Hallgeir Kvadsheim

13 gode pengeråd for det nye året

Nytt år, nye økonomiske muligheter! Her er mine beste råd til deg som vil få pengene til å vare litt lenger.

Av Hallgeir Kvadsheim

Det er tiden for nyttårsforsetter. Hvorfor ikke benytte anledningen til å etablere gode pengevaner? Gjennom små grep som nesten ikke merkes, kan du få merkbart bedre råd. Her er 13 pengeråd som vil forbedre hverdagsøkonomien.

1) Sjekk skattekortet

I desember sendte myndighetene ut skattekort for 2024. Skattetrekket er imidlertid ofte basert på gamle opplysninger, med noen justeringer, blant annet for forventet rentekostnad. Har du tatt opp mer lån, blitt pendler eller fått barn i 2023? Da kan trekket være uriktig.

Husk også at rentene økte kraftig i 2023. Skatteetaten har gjort en justering i tråd med oppgangen, men du bør uansett sjekke at beløpet er noenlunde riktig i posten for rentekostnader. Det er ikke direkte feil å la trekket være som det er, men da risikerer du restskatt, eventuelt å måtte vente til våren 2025 før du får beløpet du har til gode. Kanskje trenger du heller litt ekstra penger hver måned?

Du finner skattekortet hos Skatteetaten.

2) Lag budsjett

Et budsjett er en veldig god rettesnor for hverdagsøkonomien. Ta vare på kvitteringer og bruk «Min økonomi»-funksjonen i nettbanken til å skaffe deg oversikt over forbruket ditt. Slik får du et utgangspunkt for å sette opp et budsjett. Sjekk din versjon opp mot budsjettkalkulatoren på sifo.no, så kan du se om ditt/familiens forbruk er mye høyere eller lavere enn normfamilien.

3) Pass deg for lommetyvene

Kjøper du en caffé latte i ny og ne, eller en brus i kiosken? Snuser du? Slike utgifter virker ikke så store fra dag til dag, men utgjør en betydelig sum i løpet av et år. Det er selvsagt lov å kose seg med kaffe en gang iblant, men det kan være greit å vite at én kopp til 40 kroner annenhver dag koster deg over 7 000 kroner i året.

Lur deg selv

Vanskelig å spare, sier du? Lur deg selv! Legg inn et automatisk trekk i nettbanken på noen hundrelapper samme dag som du får lønn. Den dagen du må punge ut med 5 000 kroner hos tannlegen eller må bytte ut en ødelagt vaskemaskin, vil du merke hvor godt det er med en bufferkonto for uforutsette utgifter. De fleste bør ha én til to månedslønner tilgjengelig. Sett pengene inn på en konto med høy rente.

5) Tjen skattefritt

Vet du at du kan tjene inntil 70 000 kroner uten å betale ett øre i skatt? Frikortgrensen ble økt med 5 000 kroner i år. Du trenger heller ikke føre opp alle inntekter i selvangivelsen. Mal onkels gjerde, klipp naboens plen. Du kan motta inntil 6 000 kroner skattefritt fra én person hvis arbeidet uføres i et privat hjem.

6) Automatisk trekk

Bruk eFaktura og avtalegiro mest mulig. Da er det enkelt å få oversikt over regningene som skal betales og enklere å planlegge økonomien. Gå gjennom alle de faste utgiftene dine og sjekk hvilke firmaer som tilbyr eFaktura. Du får opp en liste over dette i nettbanken.

7) Spar i BSU

Boligsparing med skattefradrag for unge (BSU) er Norges beste spareordning. Fyll opp bufferkontoen, men glem fond og andre spareprodukter til etter at du har fylt opp BSU-kvoten hvert år. BSU gir landets beste sparerente, egenkapital til boligkjøp og høyt skattefradrag (hvis du har skattbar inntekt). Har du allerede kjøpt bolig, får du ikke mer BSU-fradrag.

I 2023 er skattefradraget redusert fra 20 prosent til 10 prosent. Men dette er fortsatt en meget gunstig ordning, ikke minst på grunn av den gode renten du får.

8) Lei ut

Lei ut hytta eller båten når dere ikke bruker den selv. Det gir gode inntekter, og er dessuten gunstig skattemessig. De første 10 000 kronene av hytteleien er skattefrie, og utover dette beskattes bare 85 prosent av inntektene. Bor du i en treroms, kan du få inn skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. Eller hva med å leie ut rommet i helgene via Airbnb? Hvis du leier ut mindre enn 30 dager i året, gjelder de samme reglene som for hytta.

9) Spar strøm

Sparepærer og sparedusj er vel og bra. Men visste du at oppvarming utgjør opptil 50–60 prosent av strømkostnadene i en bolig? Eier du en bolig på 200 kvadratmeter, kan du ifølge Enova spare 4 400 kroner i året på å senke temperaturen fra 23 til 21 grader om dagen og fra 21 til 17 grader om natten. En god varmepumpe koster fra 20 000 kroner pluss montering, men kan kutte behovet for energi til oppvarming med 60–70 prosent.

10) Bruk nettet

Bruk tjenester som prisjakt.no, prisguiden.no eller andre for å finne hvilke butikker som er billigst for dine innkjøp. Mange sportsbutikker, el-kjeder og så videre har en prisgaranti som gjør at du kan kjøpe varene like billig hos dem som hos konkurrenten.

11) Smart biløkonomi

Du kan spare 2 000­–3 000 kroner i året på å fylle drivstoff på riktig tidspunkt. På mange steder med konkurranse mellom bensinstasjoner senkes prisen ofte med 2–3 kroner søndag og mandag formiddag (mønsteret kan være et annet der du bor.) Har du elbil og spotavtale på strømmen? Da vil det lønne seg å lade når prisen er lavest, som regel på natta og i helgene. 

Kjører du med skiboks på taket året rundt? Større luftmotstand = større forbruk. Ta boksen av når den ikke er i bruk og spar penger.

12) Dyr leiebil

Skal du leie bil i Europa i sommerferien? Ofte er selve leieprisen lav, mens alle mulige tilleggsytelser er dyre. Du kan for eksempel spare penger på å ta barnesetet med fra Norge. Undersøk om du trenger dyre ekstraforsikringer du får tilbud om.

13) Handle smart

Det lønner seg å planlegge matinnkjøpene og storhandle bare én gang i uka. Det er penger å spare på å være bevisst: Velg lavprisbutikker for basisvarene, og benytt deg av de dyrere kjedenes lokketilbud. Selv bruker jeg apper som Kupp og Mattilbud for å få oversikt.

Foto (toppbildet): TV3 / Christine Heim

Sist oppdatert: