Dette må du vite om ulykker i vannet
Det er viktig å passe godt på også etter at faren (tilsynelatende) er over, ifølge ekspertene.
Sommer betyr sol og sjø for mange nordmenn. De fleste er flinke til å tenke sikkerhet når de er i båt eller bader. Redningsselskapets statistikk viser at ulykkene heldigvis er få.
Likevel, når det først skjer noe, er situasjonen ofte kritisk. Derfor er det viktig å vite hvordan du kan hjelpe.
Ingen tid å miste
– «Drukning» betyr oksygenmangel under vann. Oksygenmangelen kan oppstå på grunn av krampe i strupen eller vann i lungene, forteller Sol Malm Hagen, lege i Eyr – legene på mobil.
Hun forteller at utvekslingen av det livsviktige oksygenet og avfallsgassen karbondioksid skjer i lungene, der blodårer og luftveier ligger tett sammen. Ved drukning hindres denne utvekslingen.
– Da må man få hjelp fort, slår Christian F. Nagell-Erichsen fast. Han er tidligere operativ leder i Norges Livredningsselskap.
– Hvis den druknede ikke puster, må 113 umiddelbart varsles og hjerte- og lungeredning (HLR) settes i gang, sier han.
– Det er ingen tid å miste.
Hvis personen puster, men ikke er bevisst, bør han eller hun legges i stabilt sideleie mens 113 varsles. I denne stillingen kan personen kaste opp vann uten problemer.
– Det er viktig å sjekke jevnlig at personen puster. Iverksett HLR hvis personen slutter å puste før ambulansen kommer, understreker Nagell-Erichsen.
«Sekundær drukning»: Faren er ikke alltid over
Det ikke alle er klar over er at faren ikke nødvendigvis er over hvis personen puster og er i tilsynelatende grei form etter opplevelsen. Fenomenet kalles ofte for «sekundær drukning», men det faglige begrepet er lungeødem. Sol Malm Hagen forklarer:
– Lungeødem kan oppstå opptil tre døgn etter hendelsen dersom lungene er blitt skadet. Tilstanden skyldes ikke vann fra bassenget eller sjøen, men at det lekker ut væske fra blodårene og inn i luftveiene. Resultatet blir oksygenmangel.
Kroppens naturlige reaksjon på dette er å senke tempoet. Du blir trøtt og sliten og får lyst til å sove. De fleste vil synes dette er normalt etter en dramatisk opplevelse. Men når man sover, blir det vanskeligere å oppdage lungeødemet. Dette gjelder særlig for barn, som kan være vanskelige å lese med hensyn til helsetilstanden.
– Se spesielt etter symptomer som pustevansker, endret bevisstnivå (inkludert slapphet), vedvarende hoste og blå lepper. Dette kan være symptomer på oksygenmangel, og du må øyeblikkelig ringe 113, sier Malm Hagen.
Ikke farlig å svelge litt vann under lek
Både lege Malm Hagen og livredder Nagell-Erichsen understreker at lungeødem oppstår svært sjelden.
– Det er ikke farlig at et barn super inn vann mens det leker i vannet, påpeker Sol Malm Hagen.
– I tillegg vil en person som er gjenopplivet etter drukning – spesielt et barn – alltid bli lagt inn til observasjon på sykehus. Der vil et eventuelt lungeødem bli fanget opp, legger hun til.
Det er altså hvis noen har vært under og pustet inn vann, men tilsynelatende kommet unna det, at det er viktigst å være obs på eventuelle symptomer. En enkel løsning er uansett å oppsøke lege for sikkerhets skyld.
Dessuten gjelder det jo å unngå å havne i en farefull situasjon. For den enkelte betyr det å kjenne sine egne begrensninger og ikke ta sjanser. For barneforeldre gjelder det å følge med på hva barna gjør – hele tiden.
Hvordan ser det ut når noen drukner?
Du bør også være oppmerksom på andre badende. Men hva skal du se etter? Det er faktisk ikke alltid like lett å se om noen har problemer i vannet.
– En person som er i ferd med å drukne vil instinktivt bruke alle sine krefter på å holde munnen over vann for å få puste. Hun eller han vil forsøke å «klatre» oppover i vannet for å holde seg flytende, og legge hodet bakover for å få luft. På dette stadiet har personen ikke krefter til å rope eller vinke, sier Nagell-Erichsen.
Sett på avstand vil det se ut som personen svømmer veldig sakte eller ligger stille, kanskje med bare ansiktet over vann. Det kan fremstå som at hun eller han bare koser seg.
– Det kan være vanskelig å avgjøre om en person sliter eller slapper av, men det er bedre å iverksette redning én gang for mye enn én gang for lite, påpeker Nagell-Erichsen.
Slik kan du hjelpe
Selv om du er en god svømmer, er det ikke bare å svømme ut og hente inn en person som holder på å drukne.
– I en slik situasjon vil den det gjelder være rammet av panikk og gjøre alt han eller hun kan for å holde seg flytende. Dette kan innebære fare for deg, og du må tenke på din egen sikkerhet også, sier Nagell-Erichsen.
Hvis mulig, bør du forsøke å nå personen fra land eller båt. Da kan du kaste ut et tau, en livbøye eller rekke ut en stake som hun eller han kan gripe tak i.
Hvis du må svømme ut, må du ha med deg noe som personen kan gripe tak i, understreker den erfarne livredderen.
– Det kan være en livbøye, en badering eller en flytemadrass. En grein eller et håndkle kan også brukes, sier Nagell-Erichsen.