Risikoen for angst øker når Norge igjen "åpner"
Nesten en av tre sier de har fått dårligere psykisk helse under pandemien, mens fire av ti er blitt mer bekymret. Det øker behovet for rask, mental helsehjelp.
Tall fra Helsedirektoratet viser at pandemien har påvirket nordmenns psykiske helse negativt. I tillegg viser en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge. Grunnlegger og sjefspsykolog i den nettbaserte helsetjenesten Braive, Henrik Haaland Jahren, sier det er trist, men forventet at den mentale helsen har blitt negativt påvirket av pandemien og tiltakene.
– Vi mennesker er sosiale vesener og avhengige av sosial kontakt for å ha det bra. For veldig mange er jobben, skolen og idretten viktige sosiale arenaer, men disse har ikke vært tilgjengelig på samme måte. Økt isolasjon, mangel på rutiner og begrenset tilgang til sosiale arenaer har nok bidratt til den negative utviklingen vi nå ser, sier Jahren, og legger til:
– Utfordringen med situasjonen vi har vært i er at vi har blitt tvunget til å leve med høy grad av usikkerhet og endret livssituasjon over lang tid. Dette betyr at de negative effektene av isolasjon, stress og uro kan ha hopet seg opp og i økende grad gått utover vår velvære.
Flere kan få angst
Noen av effektene av pandemien vil ifølge Jahren bli mer synlig når verden «åpner opp» for fullt og vi går tilbake til hverdagen.
– Angstproblematikk vil nok bli mer fremtredende. Sikkerhetstiltakene vi har blitt vant til – som å holde avstand, unngå folkemengder, ikke reise kollektivt eller vaske hender ofte – er i normale tider atferd forbundet med ulike former for angst. Vi har også vært lenge borte fra sosiale arenaer, som gjør at vi kan oppleve disse settingene som ukomfortable når vi utsettes for dem igjen, sier Jahren, og fortsetter:
– Når vi opplever ubehag i ulike situasjoner, er det lett å velge unngåelse som mestringsstrategi, noe som vil bidra til å øke angsten på sikt.
Han mener det da er viktig med informasjon for å forstå hva som skjer i kropp og hodet når angst oppstår.
– I tillegg er det viktig med tilgang til verktøy som kan hjelpe oss å håndtere utfordringene på en god måte slik at vi igjen kan bli komfortable i de ulike delene av livet, sier Jahren.
Begynte å krisemaksimere
Én av de som opplever at hverdagen under pandemien har vært belastende er 41 år gamle Evie Anita Strømmen.
– Som avdelingsleder har jeg mye ansvar, også for andres ve og vel. Det var svært krevende da pandemien snudde opp ned på hverdagen, og vi måtte legge til rette for hjemmekontor og digitale møter. I tillegg ble mannen min permittert i en periode, og med barna på hjemmeskole samt en kronisk bihulebetennelse var det mange elementer som gjorde at situasjonen føltes vanskelig, forteller Strømmen.
Hun forklarer at hun har en sykdomshistorie med bipolar lidelse. Selv om hun har lært seg å leve med diagnosen og har god kontroll på symptomene, ble en ny og uforutsigbar hverdag triggende.
– For meg er det ikke alltid så lett å gjenkjenne symptomer på psykiske plager før det begynner å gå ut over de daglige gjøremålene. Jeg merket at jeg mistet oversikten over det jeg skulle gjøre, ble glemsk og begynte å krisemaksimere situasjoner jeg vanligvis håndterer på en god måte. Da skjønte jeg at jeg måtte ta grep, sier avdelingslederen.
Gjennombruddet
Gjennom jobben fikk Strømmen, som jobber i Geomatikk, muligheten til å være med i et pilotprosjekt hvor de testet Online Mental Helsehjelp – en ny nettbasert helsetjeneste for alle med behandlingsforsikring i Gjensidige. Hun forklarer at tjenesten hjalp henne med å jobbe aktivt med egne tanker og reaksjonsmønstre.
– Tjenesten er en god kombinasjon av selvhjelp og støtte fra psykolog underveis. Sykdomshistorien min gjør at jeg har erfaring med tung psykisk behandling, men for meg var det et gjennombrudd da jeg begynte å forstå mine egne reaksjoner, sier Strømmen, og legger til:
– Når jeg forstår meg selv bedre, blir sitasjonen mindre skremmende. Det blir lettere å sette ord på hvordan jeg har det, og jeg blir bedre rustet til å ta i bruk mestringsstrategier.
Gode levevaner er viktig
En mestringsstrategi er noe du gjør aktivt og bevisst for å håndtere en situasjon. Strømmen forklarer at mestringsstrategier som hjelper henne er gode rutiner for søvn, kosthold og fysisk aktivitet.
– Jeg kan ha perioder med mye energi, og perioder med lite eller ingen energi. I en energisk periode må jeg gjøre avveininger på om det lurt å bruke overskuddet på å være sosial eller ta skippertak i hus og hage, da jeg fort kan ende opp med å være helt energiløs i flere dager etterpå, forklarer Strømmen.
For henne er det også viktig å ikke legge for mange planer eller love for mye til andre.
– På den måten unngår jeg å havne i en situasjon der jeg ikke klarer å gjennomføre. Da kan jeg fort få dårlig samvittighet og potensielt havne i en negativ tankesyklus, sier Strømmen.
Da hun var yngre, var det vanskelig for Strømmen å kontrollere dette, men med mer innsikt om hvordan hun er skrudd sammen har det blitt lettere å håndtere symptomene.
– Riktig mengde mosjon, hvile, søvn og næringsrik mat gir krefter både fysisk og psykisk. Det har derfor blitt viktig for meg å være bevist på viktigheten av gode levevaner for å ha det godt, sier Strømmen.
Vil gjøre mental helsehjelp mer tilgjengelig
Psykolog Jahren synes det er flott at Strømmen har fått gode effekter av arbeidet hun har lagt ned. Han påpeker også at det er viktig at det handles raskt når man trenger hjelp. Online helsehjelp gjør det enklere å ta tak i mentale utfordringer i hverdagen.
– Du slipper henvisning fra lege og lange offentlige ventelister, da du kan få rask hjelp via en digital løsning. Man kan oppdage om brukeren har mer alvorlige psykiske utfordringer og hjelpe videre til med andre tiltak der det er nødvendig, sier Jahren.
Psykologen forklarer at det man lærer når man jobber for å styrke sin mentale helse ikke er noe man bare «tikker av» og så går videre, men noe man lærer og benytter resten av livet.
– Etter et behandlingsløp hos psykolog er det ikke uvanlig at man glemmer det man har lært. Når man så møter nye utfordringer, kan man falle tilbake til de uhjelpsomme mestringsstrategiene som ikke nødvendigvis er de som fungerer best, sier Jahren.
Han mener det er lettere å se muligheter og ta gode valg når vi har det bra.
– Når ting blir vanskelige er det lett at man faller tilbake til mestringsstrategier som oppleves som lette utveier der og da. Eksempel kan være unngåelse av vanskelige situasjoner, utsettelse av nødvendige oppgaver eller det å legge seg rett på sofaen når man kommer hjem isteden for å få inn litt fysisk aktivitet. Det føles som letteste utvei, men på sikt resulterer det i at ting hoper seg opp, oppgaver blir mindre håndterbare og energinivået synker, sier Jahren.
Han opplyser om at du med Online Mental Helsehjelp har tilgang til dialogen med psykologen og verktøyene i inntil fem år etter oppstart.
– Det gjør at du kan komme tilbake og plukke opp igjen der du slapp så fort du merker at livet igjen blir vanskelig, sier Jahren.
Psykisk helse må prioriteres
Strømmen er glad for at behandling av psykiske utfordringer har blitt mer tilgjengelig og en del av behandlingsforsikringen.
– Ifølge Norsk Psykologforening rammes om lag halvparten av oss av en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet, og psykiske utfordringer er en av hovedårsakene til sykefravær og uførepensjon. Derfor skulle det egentlig bare mangle at forebygging og behandling av psykiske plager prioriteres på lik linje med fysiske plager, avslutter Strømmen.
Sist oppdatert: