Gården vår

Noen sier at tiden står stille på landet. Det gjør den ikke. Det er alltid arbeid som venter på gården, uansett vær og dagsform. Ved å ta vare på gården og din egen helse forhindrer du uønskede situasjoner. Hendelser som gjør at tiden stopper opp. Det kan vi hjelpe deg med.  

Trygg i traktor

Det er krevende å kjøre traktor i biltrafikken. Du skal kanskje ikke langt, men det kan likevel oppstå farlige situasjoner. Her er noen råd til hvordan du kan unngå dem:

  • Bruk speilene og følg med på trafikk bak deg
  • Vær oppmerksom på forbikjøringer. Kjør til side og benytt busslommer ved behov
  • Plasser deg i veibanen slik at de bak deg og i motsatt kjørebane får et inntrykk av hva du kommer til å gjøre - Bruk retningslysene i god tid før du svinger
  • Unngå brå høyresvinger når du har påmontert redskap bak. Ved å ta en slakere bue vil ikke redskap og last svinge så langt ut
  • Unngå å kjøre på offentlig vei på tider med stor trafikk, for eksempel i rushtiden og når det er helgeutfart
  • Avpass farten etter traktorens last og bremseevne

 

Slik gjør du traktoren trygg:

  • Sjekk bremser, styring, lys og dekk regelmessig. Monter bremselys og retningslys så høyt på traktoren at de ikke dekkes av redskap eller last. Høyeste tillatte montering av bremselys og retningslys er som hovedregel 1,90 meter over bakken. Hvis det er nødvendig av hensyn til traktorens konstruksjon eller last, tillates retningslys og bremselys montert inntil 2,5 meter over bakken.
  • Bruk ”gulblink” på taket når du arbeider langs veien, eller har utstyr på traktoren som andre trafikanter bør varsles om
  • Unngå ekstralys/arbeidslys når du kjører på veien

Sikring og merking av last

All last må festes og sikres forsvarlig. Dersom lasten stikker mer enn 15 cm utenfor traktoren må du søke om tillatelse på forhånd, og merke lasten godt. Det kan være lurt å bruke følgebil. Les mer om reglene for sikring og merking.

Trygg i bil

Bruk bilbelte, uansett hva slags vei du kjører på. Det er påbudt å bruke belte i alle biler som har det montert, og det kan hindre alvorlige skader ved utforkjøringer og velt. Kollisjonsputer erstatter ikke bilbelter.

Ingenting er viktigere enn å se til at barna er trygge i bilen. Det er også påbudt ifølge norsk lov. Du kan lese mer om hvordan du sikrer barna.

Barn og motorkjøretøy

Barnas lekeplass må være fri for både biler og traktorer. Det kan være lurt å sette opp et gjerde rundt lekeplassen og holde tungtrafikken, som melkebil og fôrbil, utenom tunet.

ATV

ATV´er er et populært fremkomstmiddel i ulendt terreng. Bruk godkjent verneutstyr og kjør forsiktig for å unngå velt eller andre uheldige situasjoner. For å få dekket personskade må ATV´en være registrert og ha bilansvarsforsikring.

Forhindre brann

Våningshus
Brann kan være både ubehagelig og farlig, og det blir fort dyrt å reparere. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å sikre gården mot dette:

  • Installer godkjente røykvarslere, test dem jevnlig og husk å bytte batteri årlig. 
  • Sjekk at du har brannteppe, brannslukningsapparat og eventuelt brannstige eller branntau.
  • Gjennomfør elkontroll for å sjekke at alt er i orden med det elektriske anlegget.
  • Lag en plan for hva hver enkelt skal gjøre ved brann, og hold gjerne en brannøvelse for familien hvert halvår.
  • Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og lignende hvert år, og sjekk sikringsskapet hvert halvår. 
  • Slukk levende lys, pass på så ingen ovner er tildekket, slå av TV-en og dobbeltsjekk at vaskemaskin, tørketrommel og komfyr er slått av når du legger deg.
  • Installer boligalarm.

Driftsbygninger

For driftsbygninger gjelder de samme forhåndsreglene som for våningshus. Vær oppmerksom på at elektriske installasjoner og utstyr i driftsbygninger er utsatt for gasser, fuktighet, støv, vibrasjoner og mekanisk belastning. Bruk kun godkjent utstyr, installert av fagfolk som har erfaring med landbruksinstallasjoner.

Inntaksskap og sikringsskap
Inntaksskap og sikringsskap kan være en brannfelle. Skru til sikringene en gang i året og hold sikringsskapet lukket. Hold også et øye med løse tilkoblingsskruer og –klemmer. De kan gi dårlig forbindelse mellom strømførende ledninger.

Jordfeil
En jordfeilbryter kobler ut det elektriske anlegget dersom det ”lekker” strøm til jord. Slik verner den mennesker og dyr mot å få livsfarlig strøm i seg. Den kan også koble ut kursen dersom det bryter ut brann forårsaket av en serielysbue. Det finnes flere typer jordfeilbrytere på markedet. Forhør deg med fagfolk om hva som passer ditt behov.

Overspenninger
Vi anbefaler å installere overspenningsvern i sikringsskap. Det forhindrer brann som følge av overspenninger ved lyn og torden.

Uten overspenningsvern kan det elektriske anlegget bli svekket av overspenninger. I verste fall kan det føre til brann. Vær oppmerksom på at en eventuell brann kan oppstå umiddelbart eller en god stund etter at overspenningen har gått gjennom anlegget.

Selvantennelse i høy og fôr
I gamle dager var det vanlig at bonden strødde salt i høyet for å holde varmeutviklingen i sjakk. Varmgang og selvantenning er fortsatt en brannfelle. Grunnen til at høy og fôr selvantenner er at bakterier under riktige betingelser aktiveres, og utvikler varme. Temperaturen kan stige til 60-70 grader. Da dør bakteriene, men en kjemisk reaksjon settes i gang og bringer temperaturen opp mot selvantennelsespunktet for høy og fôr.

Slik forhindrer du selvantenning:

  • Hold den relative fuktigheten i høy og fôr under en viss grense. Opptil 16 % fuktighet er trygt. Pass på regn som kan sive inn der materialet lagres.
  • Strø salt i høyet. Da binder du vannet og hindrer bakterienes utvikling.
  • Plasser temperaturmålere der du har lagret høy og fôr. Flere små lagre er bedre enn ett stort.

Branndokumentasjon av nye driftsbygninger
I 2010 kom det nye byggeforskrifter for driftsbygninger i landbruket. Brannmotstanden i bygningen må nå dokumenteres, og det er innført arealbegrensinger i bygningen, avhengig av de ulike rommenes bruk og innhold. Les mer om forskriftene .

Garasje og parkering
Traktorer kan begynne å brenne mens de står parkert inne i en bygning, selv med motoren avslått. Derfor bør hovedstrømbryteren være testet og godkjent til formålet. Her følger de viktigste kravene til sikring av kjøretøy med hovedstrømbryter:

  • Gulvet i garasjen/på parkeringsstedet må være tett og ha ubrennbar overflate. Det kan for eksempel være en stålplate. Kravet gjelder arealet under traktoren og 1 meter utenfor.
  • For kjøretøy som ikke har hovedstrømbryter kreves det at hele gulvet i garasjen skal være tett og ha ubrennbar overflate.
  • Det stilles ikke krav til vegger og himling i garasjen. Dette gjelder enten garasjen er egen bygning, eller ligger i/ved en annen bygning.

Sikring av gårdsverksted

Dersom du har et gårdsverksted som du bruker til varmearbeid er det viktig at du følger disse kravene for å sikre verkstedet mot brann:

  • Vegger og himling i verkstedet må være i brannklassifisert kledning. Gulvet skal være ubrennbart.
  • Det skal være brannslukningsapparat i verkstedet. Vi anbefaler et 6 kg pulverapparat av typen ABC. Kontroller jevnlig at manometernålen står på det grønne feltet på apparatet.
  • Skal du sveise eller skjære i materiale må alt av løse ting flyttes, og brennbare materialer dekkes til. Det kan være lurt med en sveisevakt til stede. Sveising eller skjæring utendørs skal foregå minst 10 meter fra brennbare bygninger og materiale.
      

Ta kontakt med bygningsmyndighetene i kommunen dersom du ønsker flere råd og veiledning.

Sikringsutstyr

Lett tilgjengelig, godkjent sikringsutstyr er avgjørende dersom brann skulle bryte ut. Her er vår anbefaling for gården din:

Brannslukningsapparater
Velg antall apparater ut ifra bygningens størrelse. Plasser dem lett tilgjengelig og spredt i bygningen, gjerne ved utgangene. Unngå å henge apparater i fjøset, av hensyn til gasser. Se til at alle på gården vet hvor apparatene henger og hvordan de skal brukes.

Vanningsanlegg
Har du vanningsanlegg på gården med vanntilførsel hele året, kan det være lurt å koble brannslanger til anlegget. Det er viktig at slangene rekker frem til alle rom i bygningene. Brannhydrant eller vannbasseng i nærheten av gården kan også være med på å redde dyr og bygninger.

Elkontroll
Vi anbefaler at du får gjennomført en elkontroll av sertifiserte fagfolk. For landbruket finnes det to typer kontroll:

  1. Elkontroll Landbruk, som likner den for bolig
  2. Elkontroll Landbruk med termografering, som er en grundigere kontroll

Kontrollen må gjennomføres hvert tredje år for å opprettholde forsikringsrabatten.


Brannalarmanlegg
Et automatisk brannalarmanlegg reagerer på røyk eller varme som oppstår i bygningene via sugerør og branndetektorer. Detektorene står i kontakt med brannsentralen, som setter i gang en sirene eller på annen måte varsler om at brannen har brutt ut, eller er i ferd med å bryte ut.

Det er viktig å velge et anlegg som er godkjent av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnemd (FG). Sertifiserte fagfolk bør gjøre en teknisk gjennomgang av anlegget minst en gang i året.

I bolighuset eller i rene rom i driftsbygningen bør man sette opp vanlige røykvarslere i tilknytning til brannalarmanlegget.

Ta vare på helsa

Ergonomi
Bruker du kroppen og utstyr riktig unngår du belastningsskader. Her er noen råd til hvordan du kan forebygge skader:

  • Bruk traktor og redskaper riktig. God speiloversikt krever mindre nakkebevegelser, og myk avfjæring sparer ryggen.
  • Hold deg i fysisk aktivitet også utenom arbeidstiden.
  • Lær deg gode arbeidsteknikker.

 

 

Støy

Maskiner og utstyr kan lage mye støy. Ta forhåndsregler for å beskytte hørselen:

  • Bruk alltid hørselvern. Unnlater du å bruke vernet i 10 minutter i løpet av en 8 timers dag, reduserer du beskyttelsen med så mye som 30 %.
  • Bruk støydemping ved støykilden hvis mulig.
  • Tenk gjennom hva slags utstyr du har som lager støy, og vurder støy når du anskaffer nytt utstyr.

 

Kjemikalier

I landbruket brukes en rekke kjemikalier som kan være farlig dersom de ikke håndteres riktig. Her følger noen tips til riktig håndtering:

  • Beskytt all hud, ikke bare hender og ansikt. 
  • Les bruksanvisningen for kjemikaliene først, og følg den.
  • Oppbevar vaskemiddel og lignende utilgjengelig for barn.
  • Lås inn plantevernmidler i eget skap og tilbered plantevernmidlene på et sted hvor barn ikke har adgang.
  • Fjern emballasjen etter bruk.
  • Oppbevar maursyrekanner og lignende utilgjengelig for barn.

Støv

«Bondelunge» oppstår ofte hos dem som håndterer korn, fôr eller høy som inneholder muggsporer. Lidelsen er meget utbredt i landbruket. Symptomene likner influensa med frysninger, stikk i brystet, tretthet, vondt i hodet og feber.

Du hindrer muggdannelse ved å sikre at korn og fôr er tørt før du kjører det på lager.

Unngå ulykker

På gården er kraftige kjøretøy og maskiner, tunge løft og stress faktorer som kan føre til ulykker. Vi vil at du skal være trygg og sikker når du er på jobb. Her er noen råd til hvordan du kan unngå ulykker:

  •    Planlegg arbeidet i forkant.
  •    Lag gode rutiner.
  •    Gjør risikovurderinger, og innfør tiltak for å redusere risikoen.
  •    Prioriter sikkerhet i alt du gjør.

 

Slik forhindrer du barneulykker

På gården er arbeid, hjem og fritid tett vevd inn i hverandre. Lekeplassen er stor, og gjerne der ting skjer. Det er lurt å ta forhåndsregler for å sikre at barnas lek ikke blir farlig: 

  • Vær forsiktig ved bruk av traktor.
  • Legg farlige redskaper på et sted der barna ikke kan få tak i dem.
  • Ikke la de minste være alene med dyrene.

 

Slik forhindrer du ulykker ved stell av dyr

Det er viktig å kjenne dyrenes reaksjonsmønstre. De fleste ulykker ved stell av dyr skjer nemlig som følge av spark eller stanging. Spark er ofte en refleksbevegelse fra dyrene når noen kommer overraskende på dem. Syke dyr og nykalvede kviger sparker ofte for å få fred rundt seg. Okser som går sammen med kuene i løsdrift kan være aggressive og angripe de som kommer inn på deres område.

For å unngå farlige situasjoner er det viktig å ikke stresse dyrene, gi dem rom og skjerme dem fra mennesker der det er mulig og funksjonelt. Enklere fysiske tiltak kan også hjelpe. Sparkebøyle og avhorning er tiltak som gjør kua mindre farlig.

Slik forhindrer du ulykker på gården

Fallulykker
Fallulykker kan blant annet skyldes snublefeller, glatt gulv i driftsbygning eller ishålke på tunet. Heldigvis kan mye forebygges ved å sikre områder med fallrisiko:

  • Riktig rekkverk på utvendig låvebru. Rekkverket skal være minimum 100 cm, hvorav 60 cm skal utføres som solid stoppekant.
  • Solide, sklisikre trapper med rekkverk på begge sider.
  • Stoppekanter, rekkverk og gode adkomstmuligheter på siloer. I tillegg er det behov for klare rutiner for arbeid i og rundt siloen.
  • God belysning i alle rom.
  • Sklisikkert fottøy.
 

Ulykker med traktorer og maskiner
Traktor og redskaper kan skape farlige situasjoner. Tar du følgende forhåndsregler blir arbeidsdagen tryggere:

Trygg bruk av traktor

  • Bruk anbefalte verneinnretninger.
  • Vedlikehold utstyret jevnlig.
  • Vær oppmerksom på muligheten for velt.
  • Husk at alle traktorer skal ha førervern.
  • Bruk sikkerhetsbelte. 
  • Ikke forsøk å stoppe en traktor i bevegelse.
  • Se til at av- og påstigning til traktoren er trygg og enkel.
  • Vær forsiktig når du kobler av og på vogner og redskap. Rørvern må skiftes ut når det blir slitt eller skadet.


Trygg bruk av maskiner

  • Gi grundig opplæring til alle som skal bruke gårdens maskiner. Opplæringen skal dokumenteres.
  • Sørg for å få opplæring av leverandør når du kjøper nytt utstyr.
  • Les bruksanvisninger og følg sikkerhetsinstrukser.
  • Bruk verneinnretninger og verneutstyr.
  • Bruk kun maskiner som er CE-merket, som tilfredsstiller kravene i ”Forskrift om maskiner”.
  • Minilastere med større effekt enn 20,4 hk krever sertifisert sikkerhetsopplæring og maskinførerbevis. Maskinen må kontrolleres av fagfolk jevnlig. Samme krav gjelder for gravemaskiner og trucker.

Gjødselgass
Husdyrgjødsel må håndteres riktig. Ved omrøring utvikles det en rekke gasser, hvorav den farligste er hydrogensulfid (H2S). I små konsentrasjoner lukter gassen som råtne egg. I store doser er den dødelig. Mange ulykker skjer fordi omrøring blir foretatt når det er lite vind eller feil vindretning, slik at husdyrrommet ikke blir utluftet.

Hydrogensulfiden frigjøres ved bevegelse i overflaten. For å unngå ulykker må du derfor se til at spylemunnstykket er under overflaten før du starter omrøring.

Silogass
I en grassilo vil det alltid dannes en rekke gasser som kan være farlig for de som oppholder seg på innsiden. Det ideelle er å investere i en silo med fylltømmer som gjør at du ikke trenger å oppholde deg i siloen. Er siloen av en type som krever at du oppholder deg i den, anbefaler vi at du følger følgende forhåndsregler:

  • Sørg for god utlufting før du går ned i siloen. Et par silohiv er ikke nok.
  • La alle siloluker stå åpne. Lukk dem etterhvert som det er behov.
  • Hurtig fylling av fôr høstet på riktig tid, god jevning, pakking og rask tildekking gir mindre gassutvikling.
  • Bland aldri nitrogenholdige ensileringssalter, som KOFA-salt, med maursyre. Det gir stor produksjon av giftig gass.
  • Bruk gjerne mekanisk vifte for utlufting. Viften bør ha kapasitet på ti ganger silovolumet per time.
  • Benytt maske


Fylltømmere
Her er noen råd for å unngå ulykker ved bruk av fylltømmere:

  • Siloen må være sikret mot fall.
  • Siloen må ha en låsbar bryter som stanser energitilførselen til alle funksjoner på maskinen.
  • Siloen skal være utstyrt med Nødstopp.
  • Det må utarbeides rutiner som hindrer start når noen oppholder seg i siloen.

Ulykker i skogen

Her er noen råd for å unngå ulykker under arbeid i skogen:

  • Benytt godkjent verneutstyr.
  • Ha med sikringsradio eller mobiltelefon (avhengig av dekning).
  • Bruk kun CE-merket motorsag.
  • Vær oppmerksom ved felling av trær.

Dyresykdommer

De fleste smittestoffene er til nytte for dyrene, men noen kan føre til sykdom.

I de fleste tilfeller utvikler sykdom seg på grunn av uheldig samspill mellom flere faktorer, for eksempel når:

  • Mengden smittestoff øker, det vil si at vi får et stort smittepress.
  • Miljøet er dårlig, slik at dyrenes motstandskraft er nedsatt.
  • Dyrene mangler antistoffer.

Klassifisering av sykdommer
Dyresykdommer grupperes etter hvor alvorlige de er, fra A til D, der A er mest alvorlig.

Gruppe A
Dette er de mest alvorlige sykdommene som kan ramme dyrene. Både munn- og
klovsyke, svinepest og Newcastle Disease hører hjemme her. Dette er sykdommer vi normalt ikke har i Norge, men smittestoffene kan komme til landet i forbindelse med internasjonal trafikk. Ved utbrudd av en gruppe-A ­sykdom vil besetningen bli nedslaktet og skrottene destruert.

Gruppe B
I denne gruppen finner man mindre alvorlige, smittsomme sykdommer, som ringorm, pseudorabies, scrapie og salmonellose. Noen av disse sykdommene finnes i Norge, andre ikke. Sykdomsbekjempelse varierer med type.

Gruppe C
Dette er generelle infeksjonssykdommer, som listeriose, svinedysenteri og BVD. Disse sykdommene forekommer vanlig.

Gruppe D
I den gruppen hører produksjonssykdommer hjemme, som jur­betennelser, melkefeber og reproduksjonslidelser.

 

Slik forhindrer du smitte mellom dyrene:

  • Kjøp dyr fra samme besetning, og inngå langsiktige avtaler. Skaff deg opplysninger om helsetilstanden i selgerbesetningen og vurder denne opp mot helsetilstanden i din egen besetning. Rådfør deg med veterinær.
  • Vær forsiktig med import av dyr. Ved import skal dyrene isoleres i hjemlandet ved utsendelse og i Norge ved mottak. Begge steder må det gjennomføres visse helseundersøkelser.
  • Ved bruk av isolasjonslokaler må de ligge slik til at eventuell smitte ikke kan spres til andre besetninger.
  • Transporten bør foregå i rene og desinfiserte transportmidler for å hindre at dyrene blir smittet på vei til gården.
  • Isoler de nye dyrene fra resten av besetningen i 2-3 uker. Unngå at gjødsel og strø fra de nye dyrene kommer i kontakt med resten av besetningen.
  • Vær nøye med vask og desinfeksjon dersom du kjøper innredning eller annet utstyr fra utlandet.
  • Sørg for å ha en egen utleveringsplass ved levering av slaktedyr eller livdyr.

 

Slik forhindrer du smitte i fjøset:

  • Lag en ren sone og en uren sone ved inngangspartiet. Sett opp en rist på tvers av inngangspartiet som skille.
  • Sett opp knagger og rister til yttertøy og sko, og en benk til utstyr.
  • Bruk egne overtrekksklær (helst kjeledress) og skotøy inne i fjøset. Dette skal plasseres i den rene sonen.
  • Sett opp en vask i inngangspartiet, slik at man får vasket hender før man går inn til dyrene.

Reglene gjelder for alle som jobber på gården eller besøker gården.

 

Råd ved import av dyr
Husdyrorganisasjonene har opprettet et eget kontor for rådgivning i importsaker, kalt KOORIMP. Her kan du få råd om hvilke forhåndsregler du bør ta. Avlsorganisasjoner og helsetjenester kan også gi gode råd.

Generasjonsskifte

Gårdsbruk er i de fleste tilfeller familiebedrifter, og går i arv til neste generasjon. Det er lurt å planlegge generasjonsskifter i god tid før overdragelse.

For deg som skal gi gården videre

Undersøk hva du kommer til å få i pensjon når du slutter å jobbe og gir gården videre. Dersom du ønsker å sikre deg en større inntekt som pensjonist kan du kjøpe pensjonsforsikring. 

For deg som skal overta

  • Lag rutiner og etabler vaner som gjør hverdagen tryggere og sikrere for deg og familien.
  • Se hvordan du kan sikre deg og familien mot uforutsette ting gjennom forsikringer. Det vil redusere økonomiske bekymringer.
  • Kjøp behandlingsforsikring. Da får du effektiv helsehjelp dersom du blir rammet av sykdom eller skade. Det gjør det enklere å komme raskt tilbake i jobb.
  • Se til at du har yrkesskadeforsikringen i orden dersom du leier inn arbeidskraft.


Mange nyetablerte bønder som overtar gård gjør seg også tanker om driften skal fortsette som før, om driften skal utvides eller om det er tid for å få tilleggsnæringer inn på gården. Les mer om ting du bør tenke gjennom når du begynner med nye næringer.