Navigasjon, søk og logg inn

Gjensidige Bank blir Nordea Direct

d0debb

Spørsmål og svar om fond

Ønsker du investere i fond hjelper vi deg gjerne med dette gjennom Nordea.

Den 1. mars 2019 ble Gjensidige Bank en del av Nordea som er Nordens største kapitalforvalter. Vil du bli ny fondskunde besøk nordea.no eller bli kontaktet av en rådgiver fra Nordeas eget team for nye fondskunder.

Salg og bytte

Bli fondskunde

Ønsker du investere i fond og ikke har fond i Gjensidige Bank tidligere, hjelper vi deg gjerne med dette gjennom Nordea. Den 1. mars 2019 ble Gjensidige Bank en del av Nordea som er Nordens største kapitalforvalter. Vil du bli ny fondskunde besøk nordea.no eller bli kontaktet av en rådgiver fra Nordeas eget team for nye fondskunder.

  • Gjensidige Bank ASA som er en del av Nordea tilbyr ikke tjenester til amerikanske statsborgere eller personer som er skattepliktig til USA. Årsaken til dette er at de fleste av våre fondsforvaltere ikke tillater at amerikanske statsborgere investerer i fondene deres, uavhengig om kunden er skattepliktige til USA eller ikke.

    Norge har inngått en avtale med USA som innebærer at finansielle kontoer skal rapporteres til amerikanske myndigheter, via norske skattemyndigheter. Nærmere informasjon om avtalen finner du på skatteetaten.no.

    Før inngåelse av kundeavtale må du bekrefte opplysninger om statsborgerskap eller eventuell skatteplikt til USA. Dersom denne opplysningsplikten misligholdes vil du bli holdt økonomisk ansvarlig som følge av misligholdet

  • Gjensidige Bank ble en del av Nordea 1. mars 2019. Ønsker du å bli fondskunde tilbyr vi nå fond gjennom Nordea. Besøk nordea.no for å bli fondskunde.

Velg riktig fondstype

De forskjellige fondstypene vil utvikle seg ulikt over tid. Over en lang sparetid har plassering i aksjer historisk sett gitt høyere avkastning enn plassering i pengemarkedet.

Tidligere avkastning gir imidlertid ingen garanti for fremtidig avkastning. Verdiutviklingen kan bli negativ i perioder, som følge av kurstap. Vi anbefaler derfor generelt en lengre sparetid når du investerer i fond.

Bruk illustrasjonen til å velge en fondstype som passer for din risikovilje, sparetid og forventet avkastning:
 

Velg_fondstype

  • Pengemarkedsfond investerer i obligasjoner (lånepapirer) og sertifikater med kort løpetid (mindre enn 1 år). Verdien svinger lite, og du kan forvente litt høyere avkastning enn med banksparing.

  • Obligasjonsfond investerer i lånepapirer fra stat, kommuner, fylker eller større offentlige selskaper. Verdien påvirkes blant annet av rentenivå og inflasjon. Obligasjonsfond kan forventes å gi noe høyere svingninger i verdi og avkastning enn pengemarkedsfond.

  • Et aksjefond består av aksjer i flere selskaper i inn- og utland. Det gir deg mulighet til å ta del i inntekter fra flere selskaper, og reduserer risikoen ved å spre investeringen din. Aksjefond er dermed en tryggere spareform enn enkeltaksjer, men dette er likevel den fondstypen som har høyest risiko.

  • Rentefond er delt i to hoveddeler: Pengemarkeds­fond og Obligasjons­fond. Felles for begge er at de investerer i lånepapirer fra stater, banker og selskaper. Det er ingen aksjer i rentefond. Rentefond har generelt lavere risiko enn aksjefond.

  • Kombinasjonsfond er ferdige fondspakker («fond i fond») som består av både norske og utenlandske aksje- og rentefond. Høyere aksjeandel gir mulighet for høyere avkastning, men har også noe høyere risiko.

    Kombinasjonsfond kan være et trygt og enkelt valg for deg som ikke ønsker å velge enkeltfond selv.

  • I aksjefond og kombinasjonsfond med utenlandsk eksponering er du som investor utsatt for valutarisiko hvis fondet ikke er sikret.

    Valutakursene kan svinge betydelig på både kort og lang sikt. I enkelte perioder vil endringer i valutakursene kunne dominere avkastningen du oppnår positivt eller negativt. Hvis en investering i et fond går opp med 10 prosent, men valutaen faller med 10 prosent, så er avkastningen i norske kroner null.

    Det er viktig for deg som skal investere i fond å vite om fondet du har valgt er valutasikret eller ikke, og at det stemmer overens med din risikovillighet.

    Du finner opplysninger om fondet er valutasikret

    • i fondets prospekt
    • i fondets KIID-dokument 
    • eller ved å kontakte oss

    Våre obligasjonsfond som har utenlandsk eksponering er valutasikret.

Provisjoner

Ved blant annet tegning av fondsavtaler betales det provisjon til forvalter av fondet. Her finner du svar på ofte stilte spørsmål angående provisjon og fond

 

  • Tegningsprovisjonen trekkes fra investeringen din før pengene plasseres i et fond. Rentefond og fond kjøpt via internett (etter 5. august 2010) har som hovedregel ingen tegningsprovisjon.

    Hvis du velger en månedlig spareavtale trekkes det kun tegningsprovisjon når du starter avtalen.

    Aksjefond har en tegningsprovisjon på mellom 1 og 2,5 %, avhengig av hvor stort beløp som skal plasseres.

  • Dette er en årlig provisjon som tilfaller forvalter av fondet. Provisjonen fordeles utover året, og trekkes fra den daglige kursen (NAV-kursen).

    Noen aksjefond opererer med variabel provisjon. Da bestemmes størrelsen ut fra hvor dyktige forvalterne er, sammenlignet med referanseindeksen.

  • Innløsningsprovisjon beregnes ut fra din beholdning på innløsningstidspunktet. Beløpet oppgis i %. Rentefond har ingen innløsningsprovisjon.

  • Du kan se hvilke provisjoner som gjelder for de enkelte fond under fanen «nøkkelinfo» i vår fondsoversikt .

Arv og skatt

  • Skjermingsfradrag er det skattefradraget du får for en viss del av gevinsten din på aksjefond. Hvor stort dette fradraget er – skjermingsrenten – fastsettes av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret. Oversikt over dette finner du på skatteetaten.no .

  • Når du selger aksjefondsandeler må du betale 28,75 % skatt av gevinst som overstiger skjermingsrenten. Det betyr at årlig avkastning opp til skjermingsrenten vil være skattefri.

    Du må eie andelene per 31. desember for å få skjermingsfradrag. Du får altså ikke skjermingsfradrag for det året du selger andelene dine.

  • 1. januar 2016 kom det nye regler for beskatning av verdipapirfond. Tidligere var det et skille mellom aksjefond og obligasjonsfond for skatteformål. Dette skillet er nå opphevet, og det er hvilke type investeringer fondet har gjort som er styrende for beskatningen.

    Som før, beskattes investeringer i verdipapirfond først når en mottar en inntekt fra fondet, enten gjennom utdeling fra fondet eller ved innløsning av andel i fondet.

    Beskatning enten som renteinntekt eller aksjeinntekt

    Etter de nye reglene må inntekten en andelseier får som følger av en utdeling eller en innløsning av andel, også ved bytte av andeler i et fond til et annet fond, klassifiseres som renteinntekt eller aksjeinntekt.

    Renteinntekter vil for både selskaper og privatpersoner beskattes med 25 %.

    Beskatningen av aksjeinntekter avhenger av om mottager av inntekten er et selskap eller en privatperson:

    • For selskaper vil aksjeinntekter ikke være skattepliktige, med unntak av 3 % av utdelinger som er skattepliktig med 25 % (som dermed gir en skattesats på 0,75 % av utdelingen).
    • For privatpersoner vil aksjeinntekter etter skjermingsfradrag være skattepliktig med 28,75 % (for 2016).

    Klassifisering i renteinntekt eller aksjeinntekt

    For investeringer i kombinasjonsfond (Vekterfond), vil klassifiseringen avhenge av andelen av fondets investeringer i aksjer og andre verdipapirer. Klassifiseringen gjøres som følger:

    • Inntekt fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel anses som aksjeinntekt. Dette vil være tilfellet for utdeling fra Vekterfond Offensiv.
    • Inntekt fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel anses som renteinntekt. Dette vil være tilfellet for utdeling fra Vekterfond Trygg.
    • Inntekt fra verdipapirfond med mellom 20-80 % aksjeandel splittes i en del som anses som renteinntekt og en del som anses som aksjeinntekt, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen i fondet. Dette vil være tilfellet for utdeling fra Vekterfond Balansert.

    Dersom en investerer i et fond som igjen har investert i et annet fond, såkalt «fond-i-fond investering», blir beregningen noe annerledes. I slike tilfeller skal den faktiske aksjeandelen i underfondene fastsettes på samme måte som ovenfor, forholdsmessig fordelt etter eierfondets eierandel i det underliggende fondet.

    For utdelinger er det aksjeandelen per 1. januar i utdelingsåret som er avgjørende. For innløsninger er det gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervs- og salgsåret som skal legges til grunn.

     Overgangsregler

    For andeler som er ervervet før 7. oktober 2015 og som da var ansett som andeler i aksjefond, skal andel aksjer per 1. januar 2016 anses å være 100 %. Hvis fondet var ansett som et obligasjonsfond på dette tidspunktet skal aksjeandelen settes til 0 %.

    For andeler som er ervervet etter 7. oktober 2015 skal aksjeandelen per 1. januar 2015 legges til grunn. 

    Eksempel 1

    Kari kjøper i februar 2016 andeler i et kombinasjonsfond for kr 200 000 hvor aksjeandelen per 1. januar 2016 er 60 %. Hun mottar en utdeling fra fondet i august 2016 på kr 10 000. Beskatningen av Kari blir da som følger:

    • 60 % (kr 6 000) av denne utdelingen vil anses aksjeinntekt og beskattes med 28,75 % (fordi Kari ikke har eid andelen over et årsskifte, har hun ikke skjermingsfradrag). Skatt på den delen av utdelingen som anses som aksjeinntekt blir 1 725 (6 000 x 28,75 %).
    • 40 % (kr 4 000) av utdelingen vil anses som renteinntekt og beskattes med 25 %. Skatt på den delen av utdelingen som anses som renteinntekt blir 1 000 (4 000 x 25 %).
    • Til sammen må Kari skatte kr 2 725 for utdelingen.  

    Eksempel 2

    Investeringer AS kjøper i mars 2016 andeler i et kombinasjonsfond for kr 200 000 hvor aksjeandelen per 1. januar 2016 var 89 %. Per 1. januar 2017 er aksjeandelen sunket til 76 %. Investeringer AS innløser sine andeler i kombinasjonsfondet for kr 220 000 i mars 2017. Investeringer As’ gevinst ved innløsningen er da kr 20 000. Beskatningen av Investeringer AS blir som følger:

    • Ved beregningen av aksje- og renteinntekt legges det til grunn en aksjeandel på 100 % for ervervsåret og 76 % for salgsåret. Den beregnede andelen vil da bli: (100+76)/2= 88 %.
    • 88 % av gevinsten (kr 17 600) fra innløsningen vil da anses som aksjeinntekt og være skattefri for Investeringer AS.
    • 11 % av gevinsten (kr 2 200) vil anses som renteinntekt og vil beskattes med 25 %. Skatt på denne delen av innløsningssummen blir kr 550 (2 200 x 25 %)
    • Investeringer AS må totalt skatte kr 550 ved innløsningen.

    Rapportering

    For at myndighetene skal kunne beregne korrekt skatt for en andelseier må fondets andeler av henholdsvis aksjer og rentepapirer innrapporteres. Vekterfondene vil rapportere dette til skattemyndighetene slik at korrekt skatt kan beregnes.

    For utenlandske fond er det ingen slik rapporteringsplikt. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, vil utdelingen i sin helhet skattlegges som om det hadde vært renteinntekt. Andelseiere i utenlandske fond må derfor være spesielt oppmerksomme på om fondet vil rapportere disse opplysningene eller om de selv må fremskaffe dokumentasjonen.  

    Fondskonto Link

    For investeringer i Fondskonto Link vil beskatningen være den samme som tidligere, men skattesatsen er nå gått ned fra 27 % til 25 %. Hovedtrekkene i beskatningen er som følger:

    • Avkastningen er skattefri frem til utbetaling
    • Ved utbetaling beskattes avkastning med 25 %
    • Du får ikke brukt skjermingsfradrag ved beregning av skatt på avkastningen
    • Du betaler ikke skatt ved bytte av fond på Fondskonto Link i spareperioden
    • Du betaler ikke skatt ved flytting av andre avtaler til din Fondskonto Link-konto
    • Saldo på Fondskonto Link-kontoen er skattepliktig formue
  • For arv/gaver i fond gjelder i all hovedsak kontinuitetsprinsippet og mottaker skatter av avkastningen først ved utbetaling av fondene. Gaver gitt etter 1. januar 2014 er fritatt for arveavgift.

Mindreårige fondskunder

Alminnelige forretningsvilkår

Som sparekunde anses du å ha vedtatt vilkårene som bindende. Du mottar vilkårene i forbindelse med inngåelse av kundeavtale, eller ved gjennomført handel hos Gjensidige Bank. Merk at Gjensidige Bank er en del av Nordea

Vi gjør oppmerksom på våre oppdaterte forretningsvilkår gjelder fra 12. mars 2019.

Se våre alminnelige forretningsvilkår