Slik er nordmenns sparevaner

Er du av den forsiktige typen, eller satser du offensivt? Vi er forskjellige, også når det gjelder økonomi og sparing. Men sett med forskerbriller er vi ganske like. Vi sover best i forvissning om at morgendagen blir omtrent som dagen i dag.

Default

Foretrekker jevn levestandard

Selvsagt har du fremtidsdrømmer på vegne av deg selv og dine nærmeste. Og hvis du håper en dag å vinne den store gevinsten, er du i godt selskap. Men når alt kommer til alt, er vi nordmenn en ganske ensartet gruppe. Vi liker forutsigbarhet og er ganske fornøyd når livet og privatøkonomien er på det jevne.

– Det store bildet viser at nordmenn er ganske nøkterne, og at vi innretter oss deretter, sier forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Elin Halvorsen. Hun har lagt nordmenns sparevaner under lupen, og bruker begrepet livsløpshypotesen for å forklare hvorfor vi sparer penger.

– Ifølge livsløpshypotesen har vi et overordnet mål om å opprettholde et nokså jevnt forbruk gjennom livet. Ut fra dette målet vil vi enten spare eller låne penger. Vi låner når vi er unge og har lav inntekt, og legger til side penger etter hvert som vi blir eldre og får høyere inntekt og formue.

Sparer mest etter 35

Grunnlaget for livsløpshypotesen ligger i statistikk som viser at vi sparer ganske lite frem til vi er cirka 25 år. Men så skjer det noe. Kurven stiger brått opp mot 35-årsalderen, og den øker jevnt mot toppunktet, som inntreffer en gang mellom 60 og 65 år. Deretter synker kurven bratt.
 
– Hvis vi legger til grunn at sparingen henger sammen med inntekten, er det naturlig at den øker i 25–35-årsalderen, forklarer Halvorsen.

– Da er det vanlig å være etablert med jobb og boligkjøp. Deretter opplever de fleste at den disponible inntekten øker frem til pensjonsalderen.

– Nordmenn er ganske nøkterne, og det preger sparevanene våre, sier forsker Elin Halvorsen i Statistisk sentralbyrå.

Foto: SSB

Bufferkonto

Livsløpshypotesen sier altså at vi sparer ut fra et underliggende ønske om å holde forbruket og levestandarden ved like. Dette er også grunnen til at mange har en bufferkonto å ta av når for eksempel vaskemaskinen ryker.

Samtidig kan vi ha andre motiver for sparingen, både på lang og kort sikt. Bolig og pensjon er eksempler på det første, ferie og bil på det andre. I tillegg peker økonomisk teori på at folk flest helst vil være økonomisk uavhengige. Vi vil rett og slett klare oss selv.

– Samtidig er det nedfelt i vår kultur at vi gir økonomiske verdier videre til neste generasjon. Arv til etterkommere har vært og er et viktig motiv for sparing, sier Halvorsen.

Boligen som sparegris

Vi sparer for å opprettholde levestandarden, skaffe oss goder, være økonomisk uavhengige og for å hjelpe barna. Men hvordan sparer vi? Her er det selvsagt mange svar, fra penger i madrassen til investering i aksjer. Men boligen er den desidert største sparegrisen.

– Hvis vi tenker oss et spareregnskap, vil det vise at betaling av lån utgjør den suverent største posten fra vi er rundt 30 år til vi runder 60. Andre spareformål, som ferie og fritid, oppussing og bufferkonto, blir småtterier i det lange løp, konstaterer Halvorsen.

Mer til pensjon

De siste 10 årene har spareraten i befolkningen økt kraftig. Vi sparer altså stadig mer, og Halvorsen peker på flere forklaringer.

– Det kan blant annet ha sammenheng med at mange har fått en formidabel økning i reallønnen i denne perioden. Dermed kan de legge mer penger i boligkjøp, sier Halvorsen. Hun peker på at krav til høyere egenkapital også kan bidra til at folk sparer mer.

– I tillegg er vi spent på virkningene av at pensjonssystemet legges om. Er det slik at pensjonsreformen, sammen med økt levealder, fører til at folk sparer mer tidligere i livet? Det er trekk ved utviklingen som kan tyde på det.

 

Sett deg egne sparemål

Uavhengig av om du er sparer, "spender" eller noe midt i mellom, er det lurt å sette seg egne sparemål.

Om målet er ny bolig, ferie, bil, pensjon, nedbetaling av forbrukslån eller å ha noe i reserve, gir det god motivasjon.

Se alle våre spare­produkter:

Sparer vs. «spender»

Ingen treffer beslutninger utelukkende på rasjonelt grunnlag. Psykologi spiller en viktig rolle – ikke minst i spørsmål om privatøkonomi. Og selv om de færreste er enten det ene eller andre, deler forskerne oss i to hovedgrupper: De som sparer og de som bruker – «spenderne».

En sparer er forsiktig, tålmodig og opptatt av økonomisk trygghet. Motsatsen er en person med et optimistisk syn på egen økonomi. Han eller hun er mer utålmodig og opptatt av å tilfredsstille behov her og nå.
 
– Spareren vil sørge for en solid bufferkonto og velge spareformer med lav risiko. En «spender», derimot, er ikke veldig interessert i å spare. Likevel kan en slik person bli tvunget til det – i form av avdrag på lån som finansierer et litt for høyt forbruk, forklarer Elin Halvorsen.