JordbærFarmen i Vesterålen

Jordbærbonden vil gjøre det billigere å bekjempe meldugg

UV-stråling er effektivt mot meldugg på jordbær. Svein Sivertsen vil gjøre teknologien tilgjengelig også for småskalaprodusenter.

Sesongen er over. Svein Sivertsen er i gang med oppryddingen i de tre tunnelene på JordbærFarmen i Vesterålen. Så skal han fortsette med forskningsprosjektet sitt. Neste vår er målet å ha en løsning på hvordan småskalaprodusenter kan bekjempe meldugg med UV-stråling.

– I år har vi testet en prototype i den ene tunnelen. Nå skal vi bruke erfaringene i jakten på en mer sofistikert løsning. Målet er at den skal bli så effektiv, skalerbar og billig som mulig, sier Sivertsen.

Han viser til at meldugg er et stort problem i landbruket, ikke minst for jordbærdyrkere.

– Da jeg begynte med jordbær i tunneler for fire år siden, måtte jeg kaste veldig mye av avlingen. Mye av svinnet skyldtes meldugg, forteller bonden.

UV-stråling kan erstatte plantevernmidler

Det blir forsket på alternativer til kjemiske plantevernmidler, som er problematiske med tanke på miljøet og risikoen for at soppen kan bli motstandsdyktig mot det lille antallet midler som er tilgjengelig.

De siste årene har det blitt forsket på UV-stråling. Jordbærplantene blir belyst med UVC-stråler som ødelegger arveanlegget i soppen. Ved NMBU har de utviklet roboten Thorvald 2 som bærer UV-utstyret og behandler plantene. Roboten blir testet hos en stor jordbærprodusent på Østlandet.

Sivertsen fattet interesse for denne metoden. Men han møtte raskt på hindringer.

Hindring én: Midnattssol

Det har vært opplest og vedtatt at UV-stråling ikke ville fungere i midnattssolens rike. Årsaken er at dagslys reparerer noe av skaden som UVC-strålene påfører soppen. Sivertsen slo seg ikke til ro med dette.

I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO i Tromsø og NMBU/NIBIO på Ås, gjennomførte han et forsøk over to sesonger. Resultat: UV-stråling fungerer også i nord.

– Det viste seg at melduggen ble redusert med opptil 98 prosent på bærene og 92 prosent på bladverket. I tillegg hadde UVC-belysning god effekt på veksthusspinnmidd, sier Sivertsen.

Hindring to: Prisen på UV-roboten

Sivertsen besøkte gården der Thorvald 2 ble prøvd ut. Da han forhørte seg om prisen, konkluderte han raskt med at denne løsningen er uoppnåelig.

– Roboten vil helt sikkert være en fornuftig investering for de som produserer flere hundre tonn jordbær og har tilsvarende omsetning. Men for en «titonnsbonde» som meg, som tjener cirka én million kroner brutto, er den altfor dyr i innkjøp og drift, sier Sivertsen.

Nærmer seg en løsning for å bekjempe meldugg

Den foretaksomme bonden nektet likevel å gi seg. De siste tre, fire årene har han tenkt, tegnet og bygget på et system som består av skinner, lamper og en kontrollenhet.

– Utfordringen er blant annet å sette sammen deler i en løsning som fungerer og er driftssikker og billig. Men nå er vi flere skritt nærmere et system som er tilpasset småskalaprodusenter, sier Sivertsen.

Han fullroser Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO, som har bidratt med råd og prosjektledelse. Han har fått penger fra Arktiske midler og Nordland Fylkeskommune, og tilskudd fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.

– Et prosjekt som dette trenger all støtten det kan få, både moralsk, faglig og økonomisk, slår Sivertsen fast. Han sender en takk til alle som bidrar.

– Et skikkelig bærekraftprosjekt

Anne Thorine Brotke
Anne Thorine Brotke i Gjensidige

Søknaden fra jordbærprosjektet i Vesterålen traff blink hos Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond, forteller landbruksansvarlig Anne Thorine Brotke i Gjensidige.

– Dette er et skikkelig bærekraftprosjekt som ivaretar både miljøet og det økonomiske aspektet ved ny teknologi. Mindre bruk av plantevernmidler kan kanskje også gjøre det triveligere for den som utfører arbeidet og for oss som putter jordbærene i munnen, sier Brotke.

Hun peker på at de fleste prosjekter starter i det små med en god ide. Økonomi kan være det som skiller suksess fra fiasko.

Bærekraftfondet vil bidra til at gode ideer som fremmer bærekraft og skadeforebygging blir utviklet, testet og delt slik at de kommer flest mulig til gode, sier Brotke.

Anne Thorine Brotke
Anne Thorine Brotke i Gjensidige

Sist oppdatert:

Mer om:

Landbruk