Ekteparet på Fudske gård

Advarer ferske bønder mot forsikringsfella

– Forsikringsbehovet ditt er trolig et annet enn det foreldrene dine hadde, sier Camilla Røed. Da hun overtok familiegården sammen med ektemannen Henrik, sørget de for at forsikringen var i orden fra dag én.

Camilla Røed. Foto: Peder Gjersøe
Camilla Røed. Foto: Peder Gjersøe

Camilla Røed var bare 21 år da hun og ektemannen Henrik overtok Fudske gård i Holmestrand. Hun hadde imidlertid mer erfaring fra yrket enn det alderen skulle tilsi.

– Foreldrene mine ga meg ansvar fra jeg var ganske liten. I tenårene jobbet jeg stadig mer på gården, og fra vi var 19 år fikk Henrik og jeg hovedansvaret for den daglige driften, forteller Camilla.

I tillegg ble Camilla tidlig involvert i den administrative siden av gårdsdriften. Den omfattet blant annet en årlig gjennomgang av forsikringsbehovet på gården. Derfor sto dette temaet høyt oppe på agendaen i forbindelse med eierskiftet.

Camilla Røed. Foto: Peder Gjersøe
Camilla Røed. Foto: Peder Gjersøe

Vet aldri når det smeller

– Man vet aldri når det smeller, og da kan det være katastrofalt å mangle forsikring eller å ikke være tilstrekkelig dekket. Da vi overtok, sørget vi for at bygninger, utstyr, buskap og drift var dekket så godt som mulig fra dag én, sier Camilla. Hun mener det var viktig å ta en full gjennomgang av verdiene på gården.

– Forsikringsbehovet vårt er ganske annerledes enn det foreldrene mine hadde. Ikke minst fordi vi nesten umiddelbart investerte omlag 13 millioner kroner i nytt fjøs med melkerobot. I tillegg begynte vi med kornproduksjon rett før vi overtok, noe som var nytt på Fudske gård. En del utstyr, blant annet en traktor, ble også kjøpt inn, forteller Camilla.

Det nye fjøset er fullverdiforsikret («det er uaktuelt å legge ned like mange dugnadstimer én gang til»). Til gjengjeld er forsikringssummen på det opprinnelige fjøset satt ned.

– Vi vil ikke være verken under- eller overforsikret. Det er smart å vurdere jevnlig hvilke dekninger man trenger og hvor store de bør være – og hvilke man kan droppe. Ingen kan være forsikret mot absolutt alt, konstaterer Camilla.

«Man vet aldri når det smeller, og da kan det være katastrofalt å mangle forsikring eller å ikke være tilstrekkelig dekket»
Camilla Røed

Forsikring i glemmeboken

Rikard Bakken
Rikard Bakken

Fagsjef Rikard Bakken i Gjensidige sier det er viktig å gi forsikringsselskapet beskjed om endringer på et gårdsbruk.

– Hvis vi har feil informasjon om skaderisikoen og verdien på bygninger og eiendeler, kan det føre til at man ikke får full erstatning etter en skade. I verste fall kan man få avslag, sier Bakken.

Etter noen år som bonde – og som nestleder i Botne og Hillestad Bondelag – mener Camilla at bønder flest tar forsikring på alvor. I en hektisk hverdag er det likevel fare for at temaet havner i kategorien «ting som skurer og går år etter år».

Bakken i Gjensidige er enig i at spørsmålet om forsikring kan gå i glemmeboken.

– Det er nok noen som glemmer at ulike tiltak, som bruksendringer eller omlegging av produksjonen, endrer forsikringsbehovet. Camilla og Henrik gjorde rett i å få vurdert verdier og skaderisiko på gården, sier fagsjefen.

Han minner om at det er nødvendig å se gjennom dokumentene når forsikringen fornyes. De inneholder informasjon om eventuelle nyheter og endringer i vilkårene.

Rikard Bakken
Rikard Bakken

En ulykke kan ha store økonomiske konsekvenser

Camilla og Henrik på Fudske gård. Foto: Peder Gjersøe
Camilla og Henrik på Fudske gård. Foto: Peder Gjersøe

I tillegg til å sikre gården og driften, har Camilla og Henrik forsikret seg selv. Slik unngår de at økonomien blir uhåndterlig hvis en av dem blir satt ut av spill.

– Folk bør forsikre seg selv så snart de ikke er dekket av foreldrenes forsikring – og i hvert fall når de stifter familie og skaffer seg gjeld, mener Camilla. Hun peker på at bønder er selvstendig næringsdrivende og må ta mer ansvar for det økonomiske sikkerhetsnettet sitt enn lønnsmottakere.

Rikard Bakken peker på at bønder må undersøke hvilke rettigheter de har i folketrygden. I tillegg bør de vurdere å sikre seg og sine. Han nevner uførepensjon, ulykkesdekning, dødsfallsforsikring og behandlingsgaranti som bøndenes «fire på topp».

– Dette er forsikringer som er høyaktuelle for folk som jobber i landbruket, hvor de økonomiske konsekvensene av en alvorlig sykdom eller ulykke fort blir store. For øvrig er det vår oppgave å legge frem mulighetene og gi råd som setter folk i stand til å ta gode beslutninger på vegne av seg selv, familien og gårdsdriften, sier Bakken.

Camilla og Henrik på Fudske gård. Foto: Peder Gjersøe
Camilla og Henrik på Fudske gård. Foto: Peder Gjersøe

Foretrekker personlig kontakt

I dag finnes det gode selvbetjeningsløsninger for kjøp av forsikring. Camilla mener det kan være smart når det er snakk om for eksempel reise- og bilforsikring. Når det gjelder gårdsdriften, foretrekker hun å gjøre det på «gamlemåten».

– Det å forsikre en gård er så omfattende at vi ikke tar sjansen på å gjøre det selv på nett. Vår faste kontaktperson kjenner oss og gården godt. Når vi har spørsmål eller trenger et råd, kan vi ta en telefon og få svar der og da. Med jevne mellomrom møtes vi over en kopp kaffe og tar en full gjennomgang. Som organisasjonskunder forholder vi oss til ferdigforhandlede priser og kan konsentrere oss om å finne de beste løsningene for Fudske gård, sier Camilla.

Sist oppdatert: