Radarkontroll. Politi.

Advarer mot varsling: – Ingenting med trafikksikkerhet å gjøre

«Ny» teknologi bidrar til høyere fart og falsk trygghet for mange bilister.

Kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige.
Arne Voll

Stadig flere får fotoboksvarsling gjennom GPSer og skjermer i nye biler. I tillegg er det mulig å abonnere på systemer som varsler om fartskontroller. Og tilbyderne reklamerer for at de gjør veiene tryggere.

– Dette mener vi bare er tull, og egentlig at de har motsatt effekt. Fart dreper, og de fleste har dette utstyret for å kunne holde en noe høyere fart og samtidig unngå bøter. Når tilbyderne i tillegg opererer med «botgaranti», sier dette noe om hva produktet egentlig handler om, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige og legger til:

– Reklame og fortellinger om at dette bidrar til å forhindre ulykker tror vi ikke på. Selv om noen sikkert har dette som utgangspunkt, har de fleste produktet kun for å holde en noe høyere fart for deretter å kunne bremse ned og unngå bøter. Dette er kun reklame for å tjene penger, advarer Voll.

Kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige.
Arne Voll

Svekker sikkerheten

Produsenten bak et av produktene skriver: «Når 8 av 10 kjører for fort i hverdagen, er det mye å hente på sikkerhet». Voll spør seg hvor sikkert det er når 80 prosent som i utgangspunktet kjører for fort nå kan kjøre enda litt fortere – uten konsekvenser.

– For ikke å snakke om når den falske tryggheten med høy fart ender opp i en alvorlig ulykke. Andre argumenter som dyr i veibanen og varsling om kø er sikkert greit, men mye av dette finnes allerede i eksisterende systemer. Og da er det bare fartskontrollene igjen. Skilt langs veien advarer mot dyr i veibanen og de fleste som holder fartsgrensen vil kunne observere disse i god tid. Alvorlige ulykker skjer stort sett når vilt plutselig krysser veibanen, noe som er umulig å varsle om, sier Voll.

Samtidig viser en undersøkelse fra Gjensidige at 69 prosent av bilistene sier at de pleier bremse ned foran fartsboksene.

 – Vi vet at høy fart er en av hovedårsakene til mange alvorlige ulykker. Fotoboksvarsling og systemer man kan kjøpe for å unngå radarkontroller er ikke bra for sikkerheten.

UP-sjef: – Derfor ønsker vi et forbud

Knut Smedsrud, sjef i utrykningspolitiet (UP)
Knut Smedsrud. Foto: politiet

Sjef i Utrykningspolitiet (UP) Knut Smedsrud retter sterk skepsis mot tilbydernes kobling til trafikksikkerhet.

– Med en slik varslingsenhet kjører nok folk fortere enn de ellers ville gjort. Dermed har det stikk motsatt effekt, sier Smedsrud og legger til at utstyret er noe relativt mange har i bilene sine.

Han peker på at fotoboksene langs veiene er plassert på ulykkesutsatte strekninger og varslet med skilt. Manuelle kontroller er derimot ment å være uforutsigbare.

De skal ikke være mulig å forutse, slik at bilistene holder seg til reglene som gjelder i trafikken til enhver tid. Når de som har dette systemet i bilen føler seg trygge på å kunne bryte fartsgrensen inntil de får et varsel, har ikke det noe med trafikksikkerhet å gjøre, sier UP-sjefen og understreker:

– Derfor ønsker vi et forbud mot slikt varslingsutstyr.

Arne Voll ber bilfolket om å ikke ty til slike systemer, men heller holde seg til trafikkreglene:

– Den tryggeste løsningen er å puste med magen, ikke la seg friste til å holde høy fart og unngå farlige forbikjøringer. Bedre sent frem enn aldri frem, avslutter han.

Foto øverst i saken: Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen

Knut Smedsrud, sjef i utrykningspolitiet (UP)
Knut Smedsrud. Foto: politiet

Sist oppdatert: