Fem gode råd ved viltpåkjørsel
Dette kan du gjøre for å skåne dyret for unødig lidelse og gjøre veien trygg for medtrafikanter.
En viltpåkjørsel er svært dramatisk for mennesker og dyr. Ifølge SSB ble det i jaktåret 2022/2023 registrert rundt 9 300 kollisjoner mellom kjøretøy og elg, hjort, rådyr og villrein.
– En viltpåkjørsel vil som regel være en sjokkartet opplevelse. Det er forståelig at folk reagerer og håndterer situasjonen forskjellig. Men det er ikke akseptabelt å ikke melde fra etter en slik hendelse, sier Isak Halvorsen fallviltgruppa i Elverum kommune.
En stor andel av dyrene dør eller må avlives. Mange lider unødig, påpeker Halvorsen. Han understreker at bilkjøring medfører et stort ansvar.
– Det innebærer at du skal skåne dyr du kolliderer med for unødig lidelse. Både dyrevelferdsloven og vegtrafikkloven fastslår at det ikke er straffbart å kjøre på et dyr, men at du kan straffes om du lar være å melde fra.
Trekker mot veiene
Viltpåkjørsler skjer hele året, men du har grunn til å være ekstra oppmerksom om høsten og vinteren. I den mørke årstiden er det vanskeligere å oppdage dyr som krysser veien i forbindelse med vintertrekk. I tillegg velger de ofte å benytte veien når snøen reduserer fremkommeligheten i skogen.
Halvorsen opplyser at en elg beveger seg opptil 10–12 meter i sekundet. Derfor kan det være vanskelig å oppdage et dyr på vei ut i veibanen før det er for sent.
– De fleste viltpåkjørsler skjer oftest ved grålysning og solnedgang, sier han.
Fareskilt
– Det er viktig å være oppmerksom på skilting lags veien. Når du ser varselskiltet «vilttrekk pågår» eller «ekstra stor elgfare», bør du avpasse farten og være særlig oppmerksom, sier Halvorsen.
– På noen strekninger krysser viltet regelmessig hele året. Der står varselskiltene oppe året rundt, mens det på andre strekninger blir satt opp varselskilt i kortere perioder når vilttrekk pågår. Dette markeres med varselskiltet «vilttrekk pågår» eller «ekstra stor elgfare», opplyser Halvorsen.
Veisalt frister elgen
Vegvesenet salter mange veistrekninger av hensyn til trafikksikkerheten. En sideeffekt er at saltet tiltrekker seg elg og andre hjortedyr.
– Nysnø og salt utgjør en «slush» som elgen liker veldig godt. Som bilfører må du være ekstra oppmerksom på nysaltet vei, sier Halvorsen.
Slik går du frem
Hvis du kjører på et dyr, er første bud å melde fra. Ring politiet på 02800. Politiet setter deg i direkte kontakt med fallviltgruppa i den aktuelle kommunen. Fallviltgruppa består av kyndige personer som rykker ut, og de vurderer om det påkjørte viltet må avlives eller ikke.
Ved mindre alvorlige ulykker kan det gis tillatelse til å kjøre videre etter at ulykkesstedet er tydelig merket.
– Men hovedregelen er at du blir på stedet. En viltpåkjørsel kan oppleves som svært dramatisk. Og i tillegg til å overbringe viltnemnda informasjon, har mange bilister behov for å snakke med noen etter en slik hendelse, sier Halvorsen.
Dette dekker forsikringen
Hvis bilen din får skader som følge av en viltpåkjørsel, kontakter du forsikringsselskapet ditt. Som kunde i Gjensidige får du ikke bonustap ved viltpåkjørsler.
– Alle viltulykker blir loggført i Hjorteviltregisteret, som er en nasjonal database. Data i registeret er tilgjengelig for alle som trenger dokumentasjon til forsikringsselskapet, opplyser Halvorsen.
Fem råd ved viltpåkjørsel:
- Sett på nødblink, ta på refleksvest og sikre stedet med varseltrekant
- Skaff oversikt over eventuelle personskader og ring 113 hvis akutt hjelp er nødvendig
- Ring og meld fra til politiet på 02800, alternativt 112 om det er en akutt situasjon. Du kan også kontakte fallviltgruppa i den aktuelle kommunen direkte hele døgnet. De vil sende ut mannskaper for å avlive dyret så raskt det lar seg gjøre.
- Merk stedet for påkjørselen, for eksempel med en refleksvest, en plastpose eller et særskilt viltbånd i et tre eller liknende. Det gjør det lettere å spore et skadet dyr.
- Avliving: Fallviltgruppa i den aktuelle kommunen avgjør hvem som kan avlive dyret. Det er ikke tillatt – og potensielt veldig farlig – å avlive storvilt selv.