Gård som ligger helt oppunder skogen i dalsida.

Vil drive skogbruk i skredterreng

Det er mulig å drive hogst uten at det går på bekostning av skredsikring, mener Skog og Skred AS. Selskapet skal hjelpe grunneiere med å lage skjøtselsplaner for skog i skredutsatte områder.

Steinar Forberg i Skog og Skred AS
Steinar Forberg

– Skog er viktig for å hindre skred. Røttene suger vann og binder jordmasser. Stammene kan både bremse jord- og snøskred og redusere rekkevidden av mindre steinsprang. Rundt om i landet er det mange skogområder som bidrar til å sikre boliger, veier og annen infrastruktur, sier Steinar Forberg.

Forberg har lang erfaring med skogbruksplanlegging og skogtaksering. Han har også jobbet som skredobservatør for Varsom.no. I 2020 startet han Skog og Skred AS. Selskapet skal finne løsninger som gjør det mulig for grunneierne å drive næringsvirksomhet uten at det går på bekostning av samfunnets behov for vern mot skred.

– Når et skogområde blir skravert på kartet, betyr det at myndighetene anser det som spesielt viktig med tanke på skredsikring. Samtidig fører dette til at skogeiere kan bli satt i sjakk. «Skravert» blir ofte oppfattet som «vernet», og mange eiere dropper drift i slike områder. De frykter å bli gjort ansvarlig hvis det i fremtiden skulle gå et skred eller ras som kan settes i sammenheng med virksomheten deres, sier Forberg.

Steinar Forberg i Skog og Skred AS
Steinar Forberg

Pilotprosjekt i Hallingdal

Bildet øverst i artikkelen viser et utsnitt av ArnegårdslieNesbyen i Hallingdal. Vest for riksvei 7 er rundt 9 000 dekar avsatt som hensynssone for skred. Er det likevel mulig med drift i den skogkledte dalsiden? Det vil Hallingskog, som representerer grunneierne, finne ut. De har gått sammen med Skog og Skred om å kartlegge skogen og terrenget i en del av Arnegårdslie.

– Det overordnede målet er å lage en skjøtselsplan som ivaretar både samfunnssikkerheten og ønsket om å drive skogbruk. Resultatene i dette prosjektet vil også være nyttige for skogeiere andre steder i landet, sier Forberg.

I første del av prosjektet blir observasjoner fra befaringer sammenstilt med det som finnes av tilgjengelige data fra aktører som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Skred AS.

– Vi har imidlertid lite praktisk erfaring med forvaltning av skog i skredterreng. Andre land har kommet lengre. Spesielt i alpelandene er det mye god kunnskap som er nyttig for oss, sier Forberg.

Blandingsskog fungerer best

Gudbrand Gulsvik i Hallingskog
Gudbrand Gulsvik

Gudbrand Gulsvik i Hallingskog understreker at «ingen skogdrift» er et dårlig alternativ – uansett hvilke briller man har på.

– Som skogeiere er vi like opptatt som andre av å verne samfunnets verdier mot skred og ras. Samtidig fører en «skravering» i praksis til at grunneierne ikke kan utnytte ressursene sine. I dag finnes det ingen ordning som kompenserer for dette økonomiske tapet. Dermed må vi ta regningen for samfunnssikkerheten, sier han.

Fravær av skogdrift er heller ikke heldig med tanke på skogens funksjon som skredsikring, påpeker Gulsvik.

– Veldig mye av skogen som står i skredsoner er mellom 50 og 70 år gammel. Gamle trær drikker mindre vann og har svakere røtter enn yngre. Gode skjøtselsplaner, som omfatter nyplanting og variasjon i treslagene, kan øke skogens evne til å verne mot skred og ras, sier han.

Gudbrand Gulsvik i Hallingskog
Gudbrand Gulsvik

Vil få frem kostnadene

Én ting er sikkert: Tradisjonell flatehogst er ikke et alternativ i skog som fungerer som skredsikring. Det er nødvendig med alternative driftsformer, noe som vil øke kostnadene til skjøtsel og hogst, påpeker Gulsvik og Forberg.

– Det er viktig å gjøre dette klart for myndighetene. Erfaring fra alpelandene viser at det kan gis tilskudd som både gir skogeierne overskudd og ivaretar skogens funksjon som skredsikring. Her hjemme er landbruksmyndighetene på glid med tanke på ordninger som kompenserer for skog som får stå. Skog og Skred vil jobbe for at målrettet skjøtsel av skog kan få finansiering på linje med andre skredsikringstiltak, sier Forberg.

Vil fremme bærekraftig skogbruk

Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige
Anne Thorine Brotke i Gjensidige

– Skredfaren øker dessverre markant flere steder i landet. I slike områder kan skogen spille en viktig rolle som skadeforebygger. Samtidig er skogen en viktig ressurs. Aktiv skogsdrift og bærekraftig bruk av skogen er vesentlig i det grønne skiftet og for den enkelte skogeier, sier Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige.

Hun opplyser at Skog og Skred har fått støtte fra Norges Bondelags og Gjensidiges bærekraftfond.

– Vi mener prosjektet i Hallingdal er løfterikt. Forhåpentlig kan det ha stor overføringsverdi til andre steder, sier Brotke.

Norges Bondelags og Gjensidiges bærekraftfond deler ut opptil ti millioner kroner hvert år. Så langt har fondet støttet 45 prosjekter og mer enn 500 enkeltpersoner som jobbet med skadeforebygging, dyrevelferd eller klimatiltak i landbruket.

Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige
Anne Thorine Brotke i Gjensidige

Sist oppdatert: