.jpg)
Mange diskrimineres på grunn av alder: – Ikke bærekraftig
Aldersdiskriminering i arbeidslivet er svært utbredt, ifølge LDO. Tross rekordmange ledige jobber i Norge sliter mange eldre arbeidstakere og -søkende i arbeidsmarkedet.
Av de i 50-årene som slutter i jobben er hele 60 prosent av dem fremdeles uten jobb etter tre år, ifølge Rønnaug Mathiassen Retterås. Hun er leder for Veiledningavdelingen i Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO).
– Nær 50 000 arbeidsdyktige mellom 50 og 64 år lever av arbeidsavklaringspenger. Vi har et problem, advarer Retterås.
Flere har ikke rundet 50 år
LDO definerer aldersdiskriminering som usaklig forskjellsbehandling. Årsakene er sammensatte og kan ramme både unge og eldre. For sistnevnte gruppe tror lederen det ofte handler om fordommer og stereotypier knyttet til aldring.
– Eksempler på aldersdiskriminering i arbeidslivet kan være at man ikke får en jobb man er best kvalifisert til på grunn av alderen sin, eller at det er aldersskjev fordeling av kompetansehevende tiltak.
Gjennomsnittlig alder for når en regnes som «eldre» i arbeidslivet ligger på 58 år, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer 2020. Likevel føler flere på diskriminering på grunn av alder langt før dette.
– Ombudet får stadig henvendelser fra de som føler de blir forbigått i arbeidslivet og at dette skyldes alder. Mange av dem har ikke passert 50 år engang. På denne måten går vi glipp av masse kompetanse. Per i dag står rundt 70 000 jobber ubesatte og arbeidsstokken vil bare bli eldre i årene som kommer, sier Retterås og legger til:
– Vi kan ikke utestenge eldre arbeidstakere slik arbeidsmarkedet vil se ut fremover.
Går ikke rundt
At folk går av med pensjon før de vil og kan er et stort problem samfunnsøkonomisk, fastslår senior manager Ragnhild H. Bråten i Oslo Economics.
– Arbeidskraft er vår viktigste ressurs. Jo færre som jobber, jo mindre verdiskapning, færre skattebetalere og lavere inntekt både til staten og samfunnet som helhet. Da blir det mindre midler til velferdsgoder og andre offentlige varer og tjenester, sier Bråten.
Norges befolkning eldes i et økende tempo. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn og unge, og én av tre yrkesdyktige vil være i alder mellom 55 og 64 år, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
– Om man skal leve av ytelser i stedet for arbeidsinntekt fra 50-årene av, blir det svært dyrt for de som står igjen i arbeidsstokken jobbe enda mer for å opprettholde velstanden vår. Det er rett og slett ikke bærekraftig, sier Bråten.
Må tas hensyn til forskjeller
Aldersdiskriminering den mest utbredte formen for diskriminering i jobb, viser en OECD-rapport fra 2020. Skal vi få bukt med problemet, må arbeidsgivere og tillitsvalgte kjenne til bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven samt arbeidsmiljøloven – som forbyr aldersdiskriminering – mener LDOs Retterås.
– Aktivitets- og redegjørelsesplikten i førstnevnte sier at alle norske virksomheter skal jobbe systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering, sier hun og fortsetter:
– Det betyr at personalpolitikken må ta hensyn til at arbeidstakere og arbeidssøkere er forskjellige og er i ulike livssituasjoner.
Per dags dato gjelder plikten for de fleste diskrimineringsgrunnlagene, som kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse, men ikke for alder.
– Vi jobber aktivt med å få denne plikten lovfestet for grunnlaget alder. Men det er ikke noe i veien for at virksomheter allerede nå kan inkludere alder i dette arbeidet.
Kan ilegges sanksjoner
Hun opplyser at ombudets veiledningstjeneste gir gratis juridisk veiledning, og alle som har spørsmål knyttet til likestilling og diskriminering kan ta kontakt.
Der ombudet finner brudd på likestilling- og diskrimineringsloven plikter den ansvarlige til å rette seg etter ombudets uttalelse. Velger den ansvarlige å ikke gjøre dette, kan saken ankes videre til Likestilling- og diskrimineringsnemda. De kan ilegge sanksjonene retting, stansing og tvangsmulkt, skriver LDO på sine nettsider.
Sist oppdatert: