Bilde av en som jobber på et lager

Dette må du vite om sykefravær

Det er forsket og synset mye om sykefravær de siste årene. Her er en oppsummering for deg som leder en liten eller mellomstor bedrift.

Hva er de vanligste årsakene til sykefravær i Norge? Hvem er mest utsatt? Og, hva gjør du hvis noen hos deg blir syk? Spørsmålene kan være mange, men la oss begynne med det som kanskje er viktigst for en liten bedrift: Hva koster det?

Én uke = 15 000 kroner

Petter Hole i Gjensidige
Petter Hole

Dette er et vanskelig tall å regne ut. Mange har likevel prøvd, og utregningen de fleste setter sin lit til er Sintefs utregning for NHO.

Siste oppdatering er fra 2015 hvor det er beregnet at en ukes fravær koster en bedrift cirka 15 000 kroner.

Petter Hole i Gjensidige drøfter ofte sykefravær med sine kunder. Han understreker at tallet fra Sintef kun handler om ekstrakostnadene, altså produksjonstap, lønn til vikarer og eventuell overtid for andre ansatte. Det dekker ikke lønnsutgiftene til den sykmeldte, som bedriften dekker i 16 dager, eller faste utgifter som forsikringer og pensjonsinnbetalinger.

– Beregningene omfatter heller ikke hvordan det påvirker produktiviteten til de som er avhengige av den sykes innsats til vanlig, eller til de som eventuelt må gjøre disse oppgavene i tillegg til sine egne. Merarbeid vil jo også kunne gi negative ringvirkninger på helsen og trivselen til dem som er på jobb, påpeker Hole.

Petter Hole i Gjensidige
Petter Hole

Ha en plan

NAV har tall som viser at det gjennomsnittlige sykefraværet i Norge er på 5,9 prosent. Hver dag er det altså over 100 000 mennesker som ikke møter på jobb. De har også regnet ut at sykefraværet i Norge koster norske virksomheter totalt 17,3 milliarder i året.

– Det er et komplekst tema, og en veldig vanskelig utregning. For den enkelte bedrift er det kanskje ikke så viktig heller. Men det sier jo noe om at risikoen er stor for at sykefravær kan ramme bedriften din – og at du bør ha en plan klar hvis det skjer, sier Hole.

Slik kan du forebygge sykefravær.

Årsakene er sammensatte (og omdiskuterte)

Sture Rolfheim Bye i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Sture Rolfheim Bye

– De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive er muskel- og skjelettlidelser, samt lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, forteller Sture Rolfheim Bye i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

– Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen bak 38 prosent av alle tapte dagsverk knyttet til legemeldt sykefravær i 2016.

Dette er de medisinske årsakene. De bakenforliggende årsakene til sykefravær – hvorfor folk blir syke – er derimot gjenstand for større debatt.

Rolfheim Bye peker på at ulike lidelser ofte er et resultat av en rekke ulike faktorer knyttet til arv og miljø, og at målet i arbeidsmiljøsammenheng er å identifisere ulike sider ved arbeidssituasjonen som kan bidra til eller forverre sykdomstilstander.

Ulike fagfolk har likevel ulike oppfatninger om hvordan dette henger sammen. Idébanken presenterer denne gjennomgangen av mulige årsaker til sykefravær.

– Sykefravær er rett og slett komplisert, konstaterer Petter Hole, før han fortsetter:

– Jeg har arbeidet med bedrifter som hadde et betydelig fravær, men hvor undersøkelser raskt gjorde dystre tanker om dårlig miljø og moral til skamme. I en bedrift skyldtes 90 prosent av sykefraværet uhell og ulykker på fritiden, i tillegg til sykdommer som kan ramme oss alle.

Les også: Utnytter din bedrift helseforsikringen?

Sture Rolfheim Bye i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Sture Rolfheim Bye

Viktig å nyansere bildet

Et annet spørsmål som opptar mange, er hvem som er mest syk. Kvinner har mer sykefravær enn menn og eldre arbeidstakere er mer syke enn unge. Denne generaliseringen er imidlertid ikke uproblematisk, ifølge Hole.

– Det er fokus på kostnadene ved sykefravær i Norge og hvem som er sykest. Men vi må huske at dette er en konsekvens av hvordan vi har valgt å organisere samfunnet vårt, sier han.

Hole sier Norge er blant landene i verden som har færrest arbeidsledige.

– Andelen utenfor arbeidslivet har også gått ned for hvert tiår siden 1970-tallet. Det er også et viktig aspekt, argumenterer han.

STAMI påpeker i sin Faktabok om arbeidsmiljø og helse at forskning har påvist en solid sammenheng mellom jobbtilfredshet og helse.

– Det er det kanskje verdt å minne om i en sammenheng som dette. Å ha jobb bidrar i seg selv til god helse for de fleste, og å trives på jobb forsterker dette, understreker Sture Rolfheim Bye.

Hva gjør du om noen blir syke?

Selv om årsakene er mange og nyanserte, må du som bedriftsleder likevel gjøre noe om en ansatt går ned for telling i lengre tid.

Petter Hole deler tiltakene i tre; forebyggende tiltak, tiltak for å få syke raskest mulig tilbake i arbeid og tiltak for å begrense effekten av sykefravær.

– Ved førstnevnte anbefaler vi å gjøre en risikovurdering, hvor målet er å avdekke mulige problemområder og å sette i verk konkrete tiltak med en gang. Kort sagt: godt forebyggende HMS-arbeid, sier Hole.

Ulike tiltak for ulike arbeidsplasser

– Tiltakene som er aktuelle vil avhenge av det arbeidstakerne er utsatt for, supplerer Rolfheim Bye i STAMI.

Han peker på at arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og hvordan det organiseres, planlegges og gjennomføres. Hver arbeidsplass har sitt eget arbeidsmiljø, med egne særtrekk, utfordringer og muligheter.

– Kunnskap om hvilke arbeidsfaktorer som påvirker helsen, trivselen, arbeidsevnen og arbeidsdeltakelsen på nettopp din arbeidsplass, forteller hva du bør konsentrere deg om når du skal iverksette praktiske tiltak, sier Rolfheim Bøe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

vond rygg

All verdens forebygging er ikke alltid nok. Folk blir skadet og syke. Da gjelder det å vite hva du skal gjøre. Her er det mange som kan gi råd. Disse trekker Idébanken frem.

– Målet er alltid å få folk raskest mulig tilbake i arbeid uansett tiltak. Og ut fra min erfaring er det også det folk flest ønsker seg, forteller Hole.

– NAV setter også krav til at arbeidstakeren kommer seg i aktivitet hvis mulig. Det er viktig å huske.

Hvordan ta den økonomiske smellen?

Gode tiltak, uansett hva de er, krever en plan. Av og til må man ta tiden til hjelp, av og til går det raskere. Dette er vanskelig å forutsi. Derfor trekker Petter Hole også frem betydningen av å gi seg selv økonomisk rom til å gjøre de tiltakene som behøves.

– Nå jobber jo jeg i bransjen, men jeg mener bestemt at forsikringer spiller en viktig rolle i kampen mot sykefraværet. Forsikringsselskapets oppgave er primært å sikre bedrifter mot økonomisk tap på grunn av uforutsette hendelser – og det må sykefravær regnes som, sier han.

Den erfarne forsikringsmannen anbefaler primært en behandlings- eller helseforsikring, som sørger for at den ansatte raskt får hjelp og kan komme tilbake i arbeid så fort som mulig.

Hvis bedriften er avhengig av enkeltpersoner i spesielle nøkkelstillinger, kan også en nøkkelpersonforsikring være hensiktsmessig.

– I tillegg selger vi forsikringer som gir erstatning ved uførhet og sikrer inntekt ved sykefravær. Dette er ordninger som også ansatte opplever som et gode, og derfor kan de gå inn som del av lønnsbetingelsene, avslutter Hole.

Sist oppdatert: