Veiarbeid.

Fører sjelden til skader på hus

Gulvet rister og gardinene blafrer når en salve går av i nabolaget. Heldigvis skal det svært mye til før sprengningsarbeider gir skader på huset.

Nils Ramstad i Multiconsult
Nils Ramstad

Bang! I et kort sekund kan det virke som om hele huset letter fra grunnen. Det kan oppleves som dramatisk og til og med farlig. Mennesker og dyr kan nemlig registrere ørsmå bevegelser i grunnen. Sprengning i fjell fører imidlertid svært sjelden til farlige situasjoner eller skader på bygninger, opplyser sprengningsekspert Nils Ramstad i Multiconsult.

– Når sprengstoff blir detonert, vil det meste av energien gå med til å bryte løs fjellet. Energien som blir «til overs» forplanter seg videre i terrenget som svingninger – eller vibrasjoner. Det oppstår en bølgebevegelse i grunnen som kan sammenlignes med det å kaste en stein i vannet. Heldigvis er bevegelsen liten. På en grunnmur vil utslaget vanligvis være 0,1–0,2 millimeter, opplyser Ramstad.

I tillegg kommer lufttrykket. Når sprengstoff blir detonert, fortrenger det store mengder luft. Det kan føre til at vibrasjonene blir etterfulgt av slamrende dører og blafrende gardiner hjemme hos deg.

Nils Ramstad i Multiconsult
Nils Ramstad

Grenseverdier med god sikkerhetsmargin

Norsk Standard 8141 angir tillatte grenseverdier ved sprengning. Grenseverdiene angir hvor store svingninger og vibrasjoner sprengstoffet kan utløse i grunnen uten at man trenger å være redd for at bygninger skal ta skade. Grenseverdiene er oppgitt som svingehastighet målt i millimeter per sekund.

– Grenseverdien avhenger blant annet av grunnforhold, bygningstype og avstanden mellom sprengingsstedet og bygningene rundt. Ofte settes denne til 50 millimeter per sekund. De aller fleste bygninger tåler en svingehastighet på over 100 millimeter per sekund. Sikkerhetsmarginen er med andre ord god. For å sette det i perspektiv: Mennesker har en følegrense på cirka 0,1 millimeter per sekund. Vi opplever vibrasjoner på 6 millimeter per sekund som dramatiske, sier Ramstad.

Ikke nødvendig å senke grenseverdiene

Etter cirka 1970 er de fleste bygninger i Norge satt opp på en grunnmur av lecablokker eller betong. Disse materialene har ulik styrke, men dekkes uansett av grenseverdiene med god margin.

– Grenseverdiene er i stor grad basert på forskning fra 1950- og 1960-tallet. På oppdrag fra bygge- og anleggsbransjen ble det derfor utført nye testsprengninger i 2018 og i 2020. Det ble bygget egne testhus i både leca og betong. Målet var å finne ut om grenseverdiene burde settes lavere. Testresultatene viste at dette ikke var nødvendig. Husene tålte vibrasjoner langt over de grenseverdiene som standarden angir, sier Ramstad.

Skader har ofte naturlige årsaker

Geir Nateland i Skade1
Geir Nateland

Likevel: Etter sprengningsarbeider får både utbyggere og forsikringsselskaper henvendelser fra folk som har funnet skader på huset sitt. Da dreier det seg ofte om sprekker i grunnmuren, på flislagte rom eller på listverk. Mange får avslag på erstatningskravet. Grunnen er at sprengningsarbeidene nesten aldri er årsaken til skadene, opplyser ingeniør og takstmann Geir Nateland i Skade1.

– De har som regel andre årsaker. For eksempel vil de aller fleste materialer som treverk, betong og puss krype når de tørker etter montering. Videre vil de krype og utvide seg i takt med årstidene. Det er også vanlig med setningsskader. De kan oppstå når det er varierende avstand til fjell under bygningen. Daglig bruk påvirker også konstruksjon og materialer, sier Nateland.

Konklusjonen er altså at en del «nye» skader egentlig skyldes vanlig aldring og naturlige prosesser. Samtidig tar ekspertene høyde for at vibrasjoner kan fremskynde en skade.

– Da snakker vi om «akselerert aldring». Begrepet benyttes når en skade, som sannsynligvis ville ha oppstått uansett, blir synlig «før tiden» på grunn av en sprengning, forklarer Nateland.

Geir Nateland i Skade1
Geir Nateland

Registrerer skader i forkant av sprengningsarbeid

Det er vanlig at det blir foretatt såkalte forhåndsregistreringer av bygninger. Da har man noe å sammenligne med hvis det senere blir oppdaget skader som kan tenkes å ha sammenheng med sprengningsarbeidet. Målet er å unngå uenighet om skader og hvordan de har oppstått.

– Utbyggerens representant vet hvilke punkter på bygningen som bør kontrolleres spesielt. Samtidig bør huseieren naturligvis opplyse om kjente skader, slik at disse kan bli dokumentert. I noen situasjoner er det aktuelt å montere vibrasjonsmålere på bygninger. Disse gir utvetydig informasjon om svingehastigheten etter en salve, forteller Nils Ramstad.

– Hvis du oppdager nye skader etter at det har blitt utført sprengning, er det viktig å melde fra til både utbyggeren og forsikringsselskapet umiddelbart, supplerer Nateland.

Dette kan du gjøre selv

Vibrasjonene etter en sprengning kan føre til at gjenstander velter. Rådet er å fjerne verdifulle ting i skap og hyller. Flytt også gjenstander som kan ødelegge andre ting hvis de faller ned fra en hylle.

– Før et sprengningsarbeid settes i gang, skal de nærmeste naboene informeres. Da kan det være lurt å spørre om det blir foretatt forhåndsregistrering og vibrasjonsmåling. Før salven går av, blir den varslet med sirene: flere korte støt før salven og ett langt støt etterpå, sier Nils Ramstad.

Sist oppdatert: