Ikke legg lokk på følelsene i generasjonsskiftet
– Åpenhet og en ryddig prosess er avgjørende for et vellykket generasjonsskifte i familiebedriften, sier ekspertene.
Når neste generasjon skal overta familiebedriften, er det mye som må på plass. Verdiene må fastsettes, spørsmål om fremtidig eierstruktur må avklares. Skatt og avgifter er også et viktig punkt på gjøremålslisten. Den må også inneholde et punkt om de følelsesmessige aspektene ved et generasjonsskifte, mener Geir Samdal i OWNomics AS.
Samdal arbeider som rådgiver og bedriftsmegler for kjøp og salg av selskaper. I tillegg bistår han familiebedrifter der eierskapet blir overført fra foreldre til barn. Som regel blir prosessen gjennomført i fred og fordragelighet. Men av og til ender generasjonsskiftet i konflikt.
– Ikke alle familier har like lett for å snakke om følelser. Og når det gjelder fordeling av verdier og arv, kan det bli ekstra vanskelig. Det er trist når det skjærer seg mellom foreldre og barn. I tillegg kan det oppstå ufred mellom søsken, barnebarn og så videre, sier Samdal. Han mener mange konflikter skyldes ulike forventninger, dårlig kommunikasjon og en mangelfull prosess.
Like viktig som tall og paragrafer
– Det er naturligvis viktig å avklare det juridiske og økonomiske, som for eksempel spørsmål om skatt. Samtidig er familierelasjonene og måten de blir håndtert på like avgjørende for om eierskiftet blir vellykket, understreker Samdal.
Målet er en åpen prosess der alle involverte opplever at de blir hørt – og at den endelige beslutningen fremstår som velbegrunnet. Det øker sjansene for at familiemedlemmene aksepterer utfallet, også hvis det skulle innebære en grad av skjevfordeling, ifølge eksperten.
Anbefaler ikke delt eierskap
– De aller fleste foreldre er uansett opptatt av å finne en løsning som er mest mulig rettferdig. For eksempel kan ett av søsknene overta bedriften, mens de andre blir «kompensert» med familiehytta eller annen eiendom – eller aktiva som aksjer og lignende, sier Samdal.
En annen løsning, som kan benyttes i aksjeselskaper, er å dele eierskapet. Pål blir daglig leder, men Per og Lise får eierandeler i selskapet. Denne løsningen kan imidlertid ha motsatt effekt av det foreldrene ønsker, vektlegger Samdal. Dette gjelder ofte i små bedrifter hvor daglig leder skaper verdiene og vil investere midlene i bedriften. De passive eierne ønsker derimot utbytte. De må kanskje betale formueskatt og trenger derfor penger utbetalt.
– I tillegg kan det fort oppstå uenighet og splid knyttet til den daglige driften og forretningsstrategien. Det kan også bære galt av sted hvis Per og Lise tjener gode penger på at Pål får butikken til å blomstre. Han kan oppfatte søsknene som gratispassasjerer som skummer fløten av innsatsen hans. På den annen side: Hvis Pål kjører bedriften i grøfta, får han føle søsknenes vrede, sier Samdal.
Senior gir seg for sent
Når bør generasjonsskiftet finne sted? Det er ingen mal for riktig timing – tidspunktet for overtakelsen er avhengig av mange faktorer. Ett trekk går imidlertid igjen i familiebedrifter, mener Samdal: Senior venter for lenge med å overlate roret til neste generasjon.
– I denne typen bedrifter vil bedriftens resultat statistisk sett blir dårligere etter at personen som eier og leder selskapet har fylt 62 år. Det kan være mange grunner til dette. Vedkommende er kanskje ikke like endringsdyktig eller investeringsvillig som før. Forståelsen av markedet og konkurransesituasjonen er ikke like god – eller arbeidskapasiteten ikke like stor. Dessuten kan lederrollen være så viktig for selvfølelsen at det er vanskelig å tre til side, sier han.
Vanskelig å snu negativ verdiutvikling
Uansett årsak: Effekten av å vente for lenge kan bli dramatisk, understreker Samdal. Han viser til at virksomheter ofte prises til fem ganger resultatet. Faller resultatet med 100 000 kroner, betyr det at selskapets verdi blir redusert med 500 000 kroner.
– Når en negativ utvikling først har startet, er den vanskelig å snu. Det kan få store konsekvenser for eieren og familien. I tillegg påvirker situasjonen i høyeste grad de ansatte og deres familier, forretningspartnere og leverandører. Og hvis det er én ting bankene misliker og frykter, så er det økt risiko, sier Samdal.
Han understreker at «62-årsregelen» er generell, og at den ikke omfatter alle familiebedrifter i alle situasjoner.
Hvordan er viktigere enn når
Like viktig som spørsmålet om når generasjonsskiftet skal finne sted, er spørsmålet om hvordan, vektlegger advokat Karoline Henriksen i Advokatfirmaet Henriksen & Co. Hun mener det kan føre til vanskeligheter i familien hvis for eksempel et søsken presser på for et skifte før foreldrene eller søsknene er modne.
– Og samtidig kan ikke alle familier vente på at senior selv skal forstå at tiden er inne. Dette med timing er rett og slett ikke så lett, sier Henriksen.
Det aller viktigste er at familien gjennomfører en god prosess, mener advokaten. Hun støtter Samdals innspill om å involvere alle berørte parter. I tillegg gir hun følgende råd:
- Ta dere god tid. En prosess som er preget av hastverk, vil ofte gi et dårlig resultat.
- Involver alle berørte, men sett grensen ved svigersønner og -døtre.
– Inngiftede eller samboere kjenner ikke alltid dynamikken i forholdet mellom partneren, foreldre og søsken. I tillegg kan svigersønner og -døtre ha ambisjoner på partnerens vegne som strider mot det overordnede målet, som er å sikre familiefreden gjennom generasjonsskiftet, sier Henriksen.
- Gi alle lik informasjon på samme tid. Hvis noen vet mer enn andre, kan det gi grobunn for misnøye og mistanker om urent trav.
- Spill alltid med åpne kort. Sørg for at både prosessen, beslutninger og begrunnelsen for disse blir dokumentert skriftlig.
– Full åpenhet og skriftlig dokumentasjon vil fjerne tvil om hva som ble sagt og gjort og forebygge omkamper, sier Henriksen.
- Det er senior som har ansvaret.
– Dere er sammen om eierskiftet. Men det er foreldregenerasjonen som har ansvaret for prosessen og resultatet, slår advokaten fast.
Be om hjelp fra likesinnede
Det å gi livsverket videre er noe man bare gjør én gang i livet. Derfor er det smart å søke råd hos andre som har vært gjennom det samme, tilføyer Geir Samdal.
– Dere kjenner helt sikkert folk som har gjennomført et eierskifte i familiebedriften – eller som står midt oppi det. Kanskje har den lokale næringsforeningen eller andre fora en arena hvor likesinnede kan diskutere og høste erfaringer av hverandre. Slike nettverk er gull verdt. Så kan advokater, konsulenter og andre komme inn etter hvert, foreslår han.
Sist oppdatert: