Julehandel.

Korttabbene du må unngå på julehandel

Når kortet går varmt, er det viktig å holde hodet kaldt. Her er kortvettreglene du må kunne på juleshopping.

Derya Incedursun i Nordea
Derya Incedursun

I desember kommer vi til å kjøpe mat, gaver og alt annet som hører høytiden til for til sammen 63 milliarder kroner, spår bransjeorganisasjonen Virke. Det tilsvarer nesten 12 000 kroner per person.

Når du handler i butikken, er det stort sett veldig trygt å dra kortet. Det kommer blant annet av kontaktløs betaling, som gjør at du må taste PIN-koden din sjeldnere.

– Bruk av Google Pay, Apple Pay og Vipps reduserer også risikoen for at uvedkommende får med seg de fire tallene. Hvis kortet blir stjålet, eller hvis du mister det uten at uvedkommende får tak i koden, vil det som regel ikke få veldig store konsekvenser for deg, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Derya Incedursun i Nordea
Derya Incedursun

Flere bedrageriforsøk på nettet

Stadig mer av handelen flyttes over på nettet, og generelt blir nettshopping stadig tryggere for forbrukerne. Samtidig er internett nå den foretrukne arenaen for profesjonelle kriminelle, konstaterer Incedursun.

– Det er dessverre slik at når kortbruken øker, så øker også bedrageritilfellene. Men til tross for flere forsøk på svindel, ser vi at de økonomiske tapene går ned. Det er gledelig, sier hun og legger til at utviklingen forhåpentlig kommer av at folk er mer oppmerksomme.

– Samtidig er sikkerhetssystemene som beskytter bedriftene og kundene deres blitt bedre, sier forbrukerøkonomen.

Likevel er det folk som blir lurt, spesielt av forskjellige varianter av svindelmetoden phishing. Phishing går ut på at noen prøver å lure deg til å oppgi kort- og kontonumre samt andre personlige opplysninger. Deretter kan informasjonen misbrukes.

Mange nordmenn har blitt utsatt for ID-kriminelle, som benytter seg av nettsider, e-post og telefon. Ofte utgir svindlere seg for å være fra kjente bedrifter og organisasjoner, som Netflix, Skatteetaten, Microsoft eller banken din. Men ingen reelle institusjoner vil noensinne kontakte deg og be om informasjon på denne måten, slår Incedursun fast.

Godt kortvett er fremdeles viktig

Godt kortvett er fremdels viktig. Selv om færre opplever at magnetstripen eller PIN-koden kommer på avveier, er det fremdeles snakk om store beløp når alle tapene legges sammen, påpeker Incedursun.

– Selv om banken dekker økonomisk tap som ikke skyldes grov uaktsomhet, er det like fullt svært ubehagelig å bli utsatt for tyveri og bedrageri. Bare det praktiske knyttet til ryddejobben tar mye tid og energi, understreker hun.

Tenker du at det var bedre før, da vi betalte med mynter og sedler? Slett ikke, mener eksperten.

– Mye kan sies om kortbruk og sikkerhet, men én ting er sikkert: Kort er tryggere enn kontanter. Hvis du mister kontanter, er det så godt som sikkert at du ikke får dekket tapet, sier Incedursun.

Incedursuns kortvettregler

1. Følg med på kontoen din

Bruk gjerne mobilbank – da er det ekstra enkelt å sjekke status. Virker noe mistenkelig, eller du mister et kort, skal du sperre det og kontakte banken umiddelbart. Du kan sperre kortet (eller aktivere regionsperren, det fungerer også) i nett- og mobilbanken. Det er smart å lagre nummeret til banken på telefonen.

I dag tilbyr de fleste banker en tjeneste som sender en melding til telefonen din hver gang kortet benyttes. På denne måten kan du oppdage et eventuelt bedrageri tidlig.

2. Vern om PIN-koden

Lær den utenat, hold den for deg selv og sørg for at ingen følger med når du taster den inn. Avvis «gode hjelpere» ved minibanken og benytt deg av kontaktløs betaling når du kan.

3. Ikke slipp kortet av syne

Husk at dette er et verdipapir som du må være varsom med.

Betal alltid i lokal valuta

Skal du feire jul utenlands? Husk at det alltid er smart å betale i lokal valuta, er Incedursuns råd.

– Slår du til på tilbudet om å betale i norske kroner, får du dårligere kurs og ender opp med å betale mer enn nødvendig. Hvis du betaler alt du skylder ved forfall, kan du unngå at rentene begynner å løpe på kjøp du har gjort med kredittkort, sier hun.

For mer informasjon om ID-tyveri, se: NettvettDatatilsynet og NorSIS

Sist oppdatert: