Så mye koster det å ha hund
Det er veldig koselig med en firbent venn, men også ganske kostbart. Les hvor store utgifter du må regne med.
Når du vurderer å skaffe deg hund, er det mye å tenke på. Hvilket lynne bør hunden ha for å bli en god «match» for deg og eventuelt andre familiemedlemmer? Har du tid og overskudd nå og om ti, femten år? Og ikke minst: Har du råd?
– Det føles kanskje ikke riktig å sette en prislapp på en kjær følgesvenn. Men du bør undersøke hva hundeholdet innebærer av utgifter. Ellers kan du i verste fall oppleve at du ikke har mulighet til å beholde kjæledeggen, sier kjæledyrekspert Maren Mattson i Gjensidige.
Hun understreker at hun unner alle gleden av å ha hund. Men ikke alle bør eller kan skaffe seg en. Økonomien er altså én av faktorene du bør vurdere.
– Sett opp et budsjett, så får du et faktabasert beslutningsgrunnlag, sier Mattson.
Hunden koster mest i starten
Kostnadene er størst i begynnelsen. Da får du en del engangsutgifter. Den største enkeltposten er selve anskaffelsen.
– En blandingshund kan koste noen få tusenlapper, mens en oppdretter tar fra 15 000 kroner og oppover for en valp. Prisen avhenger blant annet av rase, stamtavle og bruksområde, sier Mattson.
Rase og bruksområde har også mye å si for de løpende utgiftene. Likevel kan estimatene under gi en indikasjon på hvor mye det kan koste å ha hund.
Utgifter det første året
Anskaffelse (rasehund): kr 15 000–35 000
Vaksiner, ormekur og ev. øyelysing, røntgen og andre helsekontroller som oppdretter krever: kr 3 500–5 000
Valpekurs: kr 2 500
Forsikring: kr 4 500
Fôr: kr 10 000–15 000
– Her har jeg tatt utgangspunkt i en mellomstor til stor hund, som i løpet av en måned spiser cirka én tolvkilos sekk til rundt 1 000 kroner – om du kjøper den i dyrebutikken. En liten hund er naturligvis langt billigere i kosten, sier Mattson.
Nødvendig utstyr som matskåler, seler og bånd, bilbur/bilsikring: kr 5 000
Annet utstyr som godbiter, leker, redningsvest, ski-/trekkutstyr og klær (avhengig av bruk og rase): kr 5 000
Utgifter etter det første året
Fôr: kr 10 000-15 000
Vaksine og helsekontroll: kr 1 500–3 000 og oppover
Forsikring, egenandeler og veterinærbesøk du må dekke selv: kr 4 500 og oppover
Godbiter, tyggeleker og tyggegodis: kr 500–6 000 og oppover
Oppfølgende kurs ved ønske eller behov: kr 1 500–2 500 per kurs
Fornyelse av utstyr som er blitt for lite eller er slitt: kr 200-3 000
Tygger i stykker klær og møbler
Noen budsjettposter kan du gjøre mindre. Spar penger ved å kjøpe fôr i store kvanta (som du oppbevarer i egnet beholder) og utstyr som er brukt eller på tilbud. Kan hunden få middagsrester som godbit i stedet for spesialprodukter? Må du kjøpe leker, eller kan du lage dem av ting du har i huset? (Derav det store intervallet i beløpet i oversikten over.)
Samtidig må du regne med ekstra utgifter. Hunden kan tisse i sofaer og senger, og den kan tygge i stykker sko og klær. Kanskje må du også erstatte møbler og i verste fall gulv som følge av kloremerker. Dette koster, og skader som er forårsaket av kjæledyr dekkes ikke av innboforsikringen.
– Jeg hadde en valp som var ekstremt glad i skittentøy, så klesbudsjettet økte kraftig i en periode, forteller Mattson med et smil – før hun understreker at både mat og gjenstander kan utgjøre en fare for hunder.
– Hunder tåler ikke sjokolade, for eksempel. Og en skarp gjenstand kan forårsake store smerter og i verste fall være livstruende. Hønse- og plengjødsel er også farlig for hunder, som liker det som lukter og smaker «deilig, rart og merkelig, forteller hun.
Forsikring dekker sykdom og skade
Ikke alle hunder er forsikret. Et alternativ er å ha en bufferkonto som kan brukes på utgifter til veterinær. Men det blir fort dyrt hvis hunden trenger behandling. En forsikring gir trygghet og forutsigbarhet, fremholder Gjensidiges talsperson.
– En hundeforsikring dekker de fleste sykdommer og skader en hund kan få. Det er noen unntak, og disse er som regel knyttet til at noen raser har helseutfordringer. Dette gjelder blant annet boston terrier, mops og engelsk og fransk bulldogg. Disse hunderasene bør du styre unna. Ikke bare av hensyn til deg selv, men av hensyn til dyrevelferden. Hvis du likevel velger en rase som har helseutfordringer grunnet avl, må du selv dekke kostnadene i forbindelse med dem, sier Mattson.
Sist oppdatert: