Derfor skal du ikke skru av strømmen på hytta
Det kan virke fristende å skru av strømmen for å spare penger. Men det kan koste deg dyrt.
Også i år må vi belage oss på høyere strømpriser enn vi er vant til. Det kan føre til at noen hytter blir stående mer eller mindre ubrukt. Som hytteeier vurderer du kanskje å skru av strømmen for å spare penger?
Det kan fryktelig galt av sted, advarer fagansvarlig Jørn André Johansen i Gjensidige.
Det er spesielt to ting du må tenke på:
- Vannrør, klosetter og alt annet som inneholder vann kan fryse og sprekke.
- Moderne hytter er konstruert på en måte som krever oppvarming – også når de ikke er i bruk.
– Oppsummert: Hvis hytta di er konstruert for helårsbruk, skal du ikke skru av strømmen, konkluderer Johansen. Her følger forklaringen:
Oversvømmelse i hytta
Hvert år får mange hytter omfattende vannskader.
– Vi har utallige eksempler på at vannrør og klosetter sprekker fordi vannet utvider seg når det fryser. Når temperaturen så stiger og isen tiner, fosser vannet uhindret inn i hytta. En alvorlig vannskade er ille nok i seg selv. I tillegg risikerer du lavere erstatning fra forsikringsselskapet hvis du har brutt sikkerhetsforskriftene i hytteforsikringen, sier Johansen.
I forsikringsavtalen din står det (litt omskrevet) at
- hytta skal være så varm at det ikke kan oppstå vannskade som følge av frostsprengning
- du må stenge hovedstoppekranen og åpne kranene i hytta hvis den står tom i mer enn tre døgn
– Det ene kravet utelukker ikke det andre. Hytta må altså være tilstrekkelig oppvarmet selv om du stenger hovedstoppekranen og åpner kranene. Årsaken er at det kan ligge igjen vann i rørene, for eksempel til vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og andre hvitevarer, sier Johansen. Han presiserer at det ikke er krav om at varmtvannstanken må tømmes.
Hytte uten vann trenger også varme
Det er mulig å utstyre rør med egne termostatstyrte varmekabler. Men rørene ligger ofte delvis eller helt skjult i vegger og gulv, slik at du ikke får sikret hele røret. Et alternativ er å la en rørlegger tømme rørene helt, om nødvendig ved hjelp av en kompressor som blåser rørene «rene». Dette er riktig fremgangsmåte hvis du skal tømme rør og koblinger i et utendørs boblebad.
– Det kan gå bra å gjøre det sånn, men du kan ikke føle deg 100 prosent trygg. Derfor gjelder punktet om tilstrekkelig varme også for hytter der rørene er tømt av rørlegger. Skrur du av varmen helt, risikerer du at forsikringsselskapet reduserer erstatningen ved en skade, sier Johansen.
Treverk sveller og krymper
De aller fleste hytter har både reisverk (bærebjelker og stendere) og innvendige overflater av tre.
– Tre er et hygroskopisk materiale. Det vil si at det tilpasser seg omgivelsenes relative luftfuktighet (se ordforklaring nederst i artikkelen). Enkelt forklart treverket tiltrekker seg fuktighet og utvider seg når luften er kald – og motsatt når det er varmt, forklarer seniorrådgiver Mari Sand Austigard i Mycoteam.
Det er normalt at tre «lever», men ved store bevegelser kan det oppstå skader: tregulv/parkett reiser seg, dørblader og spisebord av heltre slår seg, sprekker i skjøter på listverk og mellom gipsplater.
– Du kan også oppleve synlig krymp i en laftet hytte – eller store tørkesprekker i møneåser, sier Austigard.
Kondens og råte
Der kald og varm luft møtes, oppstår kondens. Stedet hvor dette skjer, kalles nullpunktet i konstruksjonen. Vanligvis, når hytta er varm på utsiden og det er kaldt ute, ligger nullpunktet på utsiden av konstruksjonen. Dette blir snudd på hodet hvis det er varmere på utsiden enn på innsiden. Det kan skje hvis solen skinner på en kald hytte på senvinteren.
– Da vil det oppstå kondens inne i hytta, slik at det renner vann på innervegger og vinduer. Hvis fuktigheten ikke luftes ut, kan det over tid danne seg mugg og råte. Det samme kan skje hvis det oppstår kondens bak panel eller gipsplater i vegger og tak, påpeker Austigard.
Kondensproblematikken gjelder også for ventilasjonsanlegg. I nye hytter på over 150 kvadratmeter er det krav om balansert ventilasjon. Det innebærer mange rør i tak og vegger.
– Hvis ventilasjonsanlegget skrus av, er det fare for kondens i de horisontale rørstrekkene. Vann som fryser og deretter tiner her, vil renne ut i hytta. Skader som skyldes kondens dekkes som regel ikke av forsikringen, sier Mycoteams ekspert.
Sprekker på badet
Har du en moderne hytte, er badet sannsynligvis bygget etter de samme prinsippene som i en enebolig. Da kan en kald hytte skape problemer – utover de rør-relaterte.
– Smøremembran er ikke laget for minusgrader. Da blir den sprø som glass og vil sannsynligvis sprekke ved belastning – for eksempel hvis du går på badegulvet før membranen har rukket å bli varm igjen. Effekten er den samme som hvis du klemmer på et yoghurtbeger som kommer rett fra fryseboksen. Det skal veldig lite til før plasten sprekker. Det er kjedelig å måtte rive et bad verdt flere hundre tusen kroner fordi membranen er ødelagt, sier Austigard.
Hvor varmt er varmt nok?
Hvor mange grader bør det være i hytta? Alle hytter er forskjellige. Derfor er det korrekte, men noe uklare svaret, «mange nok». Men tommelfingerregelen er minst ti grader.
– Vær oppmerksom på at du kan sette termostaten på ti grader uten at ovnen klarer å holde rommet så varmt. I tillegg hjelper én liten panelovn lite i en stor bygning, så her gjelder det å kjenne hytta si og bruke sunn fornuft. Husk også at rør kan gå gjennom konstruksjoner, skap og så videre hvor temperaturen er lavere enn ellers i rommet, sier Johansen i Gjensidige.
Han minner om at strømbrudd kan gi raskt temperaturfall. Da vil en litt høyere innetemperatur gi en større buffer enn om du legger deg i den lave enden av skalaen.
– Det finnes sensorer og lignende som lar deg overvåke og justere temperaturen i hytta. Da kan du justere varmekildene i takt med utetemperaturen, slik at du slipper å fyre unødig mye. Men du har plikt til å undersøke og eventuelt utbedre hvis du vet eller har mistanke om at en varmekilde ikke fungerer. Det gjelder også hvis du ikke skulle oppnå kontakt med den smarte panelovnen, sier Johansen.
Ett unntak fra regelen
Én type hytte klarer seg som regel godt uten oppvarming. Hvis hytta di ikke har innlagt vann, kan du skru av strømmen. Bare husk å ha frostvæske i eventuelle sluk og vannlåser (avløp).
– Eldre hytter uten strøm og innlagt vann er bygget for å håndtere kulde og temperatursvingninger. De er som regel pustende og trekkfulle nok til at konstruksjonen tåler «råheten» som oppstår når du varmer den opp. Men også her er det smart å lufte når du har fått fyringen godt i gang. Da er det nemlig lettere å få hytta varm fort. Tørr luft blir raskere varm enn fuktig luft, sier Johansen.
Fakta om relativ fuktighet (RF)
Dette er et uttrykk som brukes om vanndamp i luft. Det du trenger å vite er at varm luft kan holde på mer vann enn kald luft. Tenk deg at lufta i et rom inneholder 10 gram vann pr kubikkmeter luft, og at dette tilsvarer en relativ fuktighet på 50 prosent. Hvis temperaturen faller, er det fortsatt 10 gram vann per kubikkmeter luft i rommet. Men ettersom luftas evne til å holde på vann er redusert vil den relative fuktigheten ha blitt høyere enn 50 prosent. Hvis den relative luftfuktigheten når 100 prosent, er lufta mettet. Da vil noe av vannet falle ut som kondens.
Sist oppdatert: