Offentlig plass. Foto. Mobil.

Slik deler du feriebildene helt lovlig

På jakt etter gode motiver i ferien? Spør først og del etterpå, er rådet fra Datatilsynet til deg som er hobbyfotograf.

Det er gøy å fange gylne øyeblikk med kameralinsen. Og i løpet av ferien kan det bli mange blinkskudd av familie, venner, opplevelser og severdigheter. Etterpå er det superenkelt å dele bilder og video med «hele» verden. «Likes» og kommentarer er jo ofte halve moroa.

Krever samtykke

Eirin Oda Lauvset, jurist i Datatilsynet
Eirin Oda Lauvset, jurist i Datatilsynet

Stopp en hal! Laster du opp bilder av kjente og ukjente uten å be dem om lov først? Da risikerer du å bryte loven, som sier at den som er avbildet må gi sitt samtykke før fotografiet kan publiseres.

– Før du offentliggjør et foto eller en video av en annen person, skal hun eller han ha gitt tydelig uttrykk for at det er greit. Dette slås fast i både åndsverkloven og personopplysningsloven, som i 2018 ble supplert av den nye personvernforordningen, GDPR, sier jurist Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.

Eirin Oda Lauvset, jurist i Datatilsynet
Eirin Oda Lauvset, jurist i Datatilsynet

Gjelder også lukkede grupper

Kravet om samtykke kan virke strengt hvis man er vant til å dele i øst og vest. Loven sier nemlig at et samtykke må være frivillig, spesifikt, uttrykkelig – og at den som gir det er informert.

– Det betyr at hun eller han er klar over hvordan de fremstår på bildet ditt. I tillegg skal de være innforstått med hvor og i hvilken sammenheng du publiserer. Det er ikke tilstrekkelig å gå ut fra at «hun har sikkert ikke noe imot det» eller «han pleier aldri å protestere». Kravet omfatter alt fra familiebilder til bilder fra helgens fest – også når de deles i en lukket gruppe, påpeker Lauvset.

Barnebilder

Barn er søte, de! Det kan alle foreldre, tanter/onkler og besteforeldre legge frem bildebevis på før du rekker å si «iskrembart». Og selvsagt må de skjønne små vises frem! Man bør imidlertid tenke seg om både én og to ganger før man deler bilder av egne og/eller andres barn på nettet, mener Datatilsynet.

Barn har krav på personvern og et privatliv. Og jo eldre barna er, jo mer vekt skal man tillegge meningene deres, ifølge barneloven. Dette gjelder selvsagt også bilder og hvordan de blir brukt, sier Lauvset.

Fra barna er i stand til å danne seg egne meninger, skal de få anledning til å si sin mening før det tas avgjørelser som angår dem personlig. Fra barnet er 12 år, skal man legge stor vekt på meningene hans eller hennes. Fra og med fylte 15 år er hovedregelen at barnet bestemmer helt og fullt selv.

– En god regel er å alltid spørre barna om lov til å ta bilde uansett hvor små de er, og å respektere et nei, mener Lauvset. Hun legger til at barns rett til privatliv og integritet også er nedfelt i FNs barnekonvensjon.

Unngå nakenbilder

– En god huskeregel er å ikke dele et bilde som barn kan oppfatte som ydmykende, pinlig eller som de selv føler er problematisk. Ha i mente at barna blir voksne en dag, og at det kan være vanskelig å slette et bilde når det først ligger ute, sier Lauvset.

Det finnes eksempler på at folk har fått problemer på grunn av gamle barndomsbilder, opplyser juristen. Hun understreker at bilder av svært lettkledde eller nakne barn uansett ikke hører hjemme på Internett.

Les mer om publisering av bilder av barn hos Datatilsynet

Egne regler for situasjonsbilder

Meld skade raskt og enkelt på nett

Krav om samtykke er altså hovedregelen i lovverket. Det finnes imidlertid unntak: Under noen omstendigheter kan bilder av personer publiseres uten samtykke. Dette gjelder særlig for såkalte situasjonsbilder. Dette er bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet.

– Enkelt sagt: Hvem som er med på bildet er mindre viktig enn hva bildet viser, forklarer Lauvset.

Eksempler kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, et torg eller i en gate – eller hendelser som har allmenn interesse.

– Men det er alltid krav om at bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for dem som er avbildet, presiserer Lauvset.

Meld skade raskt og enkelt på nett

Lytt til magefølelsen

Sjekk om du har riktig reiseforsikring

Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hva som er hva. Viser fotografiet først og fremst «det store bildet», eller består motivet hovedsakelig av en eller flere spesifikke personer? Her er det gråsoner det kan være vanskelig å navigere i, og ved flere anledninger har det vært opp til rettssystemet å trekke grensen, ifølge Lauvset. Hun gir følgende råd:

– Vil du være på den sikre siden? Spør! Og ofte kan det være verdt å lytte til magefølelsen. Alminnelig folkeskikk er en god rettesnor. Hvis du ikke føler deg helt trygg på at det er «innafor» å trykke på utløserknappen og/eller deleknappen, er det trolig en grunn til det, sier eksperten.

Hun minner om at man som hovedregel må slette et bilde hvis en avbildet person krever det – uansett grunn.

Sjekk om du har riktig reiseforsikring

Sist oppdatert: