Offentlig plass. Foto. Mobil.

Slik deler du feriebildene helt lovlig

På jakt etter gode motiver i ferien? Spør først og del etterpå, er rådet fra Datatilsynet til deg som er hobbyfotograf.

Guro Skåltveit
Guro Skåltveit

Har du fått mange blinkskudd av familie, venner i ferien? Det er superenkelt å dele dem på nettet. Det å få «likes» og kommentarer fra andre er jo ofte halve moroa.

Stopp en hal! Laster du opp bilder av kjente og ukjente uten å be dem om lov først? Da risikerer du å bryte loven, som sier at den som er avbildet må gi sitt samtykke før fotografiet kan publiseres.

– Før du offentliggjør et foto eller en video av en annen person, skal hun eller han ha gitt tydelig uttrykk for at det er greit. Dette slås fast i både åndsverkloven og personopplysningsloven. Sistnevnte består også av personvernforordningen, GDPR, sier senior kommunikasjonsrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet.

Guro Skåltveit
Guro Skåltveit

Gjelder også lukkede grupper

Kravet om samtykke kan virke strengt hvis man er vant til å dele i øst og vest. Loven sier nemlig at et samtykke må være frivillig, spesifikt, uttrykkelig – og at den som gir det er informert.

– Det betyr at hun eller han er klar over hvordan de fremstår på bildet ditt. I tillegg skal de være innforstått med hvor og i hvilken sammenheng du publiserer. Det er ikke tilstrekkelig å gå ut fra at «hun har sikkert ikke noe imot det» eller «han pleier aldri å protestere». Kravet omfatter alt fra familiebilder til bilder fra helgens fest – også når de deles i en lukket gruppe, påpeker Skåltveit.

Barnebilder

Barn er søte, de! Det kan alle foreldre, tanter/onkler og besteforeldre legge frem bildebevis på før du rekker å si «iskrembart». Og selvsagt må de skjønne små vises frem!

Du bør imidlertid tenke deg om både én og to ganger før du deler bilder av egne og/eller andres barn på nettet. Barn har krav på personvern og et privatliv. Og jo eldre barna er, jo mer vekt skal man tillegge meningene deres, ifølge barneloven.

– Fra barna er i stand til å danne seg egne meninger, skal de få anledning til å si sin mening før det tas avgjørelser som angår dem personlig. Fra barnet er 12 år, skal man legge stor vekt på meningene hans eller hennes, sier Skåltveit.

Barn som har fylt 15 år bestemmer helt og fullt selv, Det gjelder også i forbindelse med bilder og hvordan de blir brukt.

Aldri nakenbilder

Datatilsynets oppfordring er at du spør barna om lov til å ta bilde uansett hvor små de er, og å respektere et nei.

– Det er både med på å ivareta integriteten deres. Samtidig fremstår du som en god rollemodell, som lærer ungene at man alltid skal spørre før man deler bilder, sier Skåltveit. Hun viser til at barns rett til privatliv og integritet også er nedfelt i FNs barnekonvensjon.

– En god huskeregel er å ikke dele et bilde som barn kan oppfatte som ydmykende, pinlig eller som de selv føler er problematisk. Ha i mente at barna blir voksne en dag, og at det kan være vanskelig å slette et bilde når det først ligger ute, sier Datatilsynets talskvinne.

Hun forteller at det er mange eksempler på at folk har oppdaget barnebilder av seg selv på nett som de ikke visste om og ikke vil skal ligge ute.

– Noen ganger er disse bildene spredd til sider de slett ikke vil identifisere seg med, sier Skåltveit. Hun understreker at bilder av svært lettkledde eller nakne barn uansett ikke hører hjemme på Internett.

Les mer om publisering av bilder av barn hos Datatilsynet

Egne regler for situasjonsbilder

Krav om samtykke er altså hovedregelen i lovverket. Det finnes imidlertid unntak: Under noen omstendigheter kan bilder av personer publiseres uten samtykke. Dette gjelder særlig for såkalte situasjonsbilder. Dette er bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet.

– Enkelt sagt: Hvem som er med på bildet er mindre viktig enn hva bildet viser, forklarer Skåltveit.

Eksempler kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, et torg eller i en gate – eller hendelser som har allmenn interesse.

– Men det er alltid krav om at bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for dem som er avbildet. Akkurat dette kan være vanskelig å avgjøre. Når det gjelder bilder der barn lett kan gjenkjennes, bør du for sikkerhets skyld ikke publisere bilder uten samtykke, presiserer Skåltveit.

Hun minner om at man som hovedregel må slette et bilde hvis en avbildet person krever det – uansett grunn.

Lytt til magefølelsen

Sjekk om du har riktig reiseforsikring

Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hva som er hva. Viser fotografiet først og fremst «det store bildet», eller består motivet hovedsakelig av en eller flere spesifikke personer?

Her er det gråsoner det kan være vanskelig å navigere i, og ved flere anledninger har det vært opp til rettssystemet å trekke grensen, ifølge Skåtveitt. Hun gir følgende råd:

– Ta gjerne bilder av fine sommerminner, men spør før du deler. Ofte kan det være verdt å lytte til magefølelsen Hvis du ikke føler deg helt trygg på at det er «innafor» å trykke på deleknappen, er det trolig en grunn til det. Alminnelig folkeskikk er en god rettesnor, og selv om du har lov til å ta bilder uten samtykke, er det vanlig høflighet å spørre før bildet i det hele tatt tas, sier eksperten.

Sjekk om du har riktig reiseforsikring

Sist oppdatert: