Blomster. Plast. Dyrket mark.

– Plasten i landbruket blir gjenvunnet

Miljøbevisste bønder kan føle seg trygge på at returordningen for plast fra landbruket fungerer godt, ifølge Grønt Punkt Norge.

Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge. Foto: GPN
Arve Martinsen. Foto: GPN

På sensommeren blåste NRK nytt liv i debatten: Hvor godt fungerer egentlig ordningene som skal sikre at avfall forblir i kretsløpet gjennom materialgjenvinning? Det ble spesielt pekt på problemer knyttet til resirkulering og gjenvinning av plast fra husholdningene.

– I landbruket er situasjonen annerledes. Her fungerer returordningen godt. For det første er bøndene flinke til å sortere og levere inn plast. For det andre blir det meste av plasten materialgjenvunnet. Det vil si at den blir brukt som råstoff for nye produkter i stedet for å bli brent, sier kommunikasjonsansvarlig for næringsliv i Grønt Punkt Norge, Arve Martinsen.

Det er rundballene som står for den største andelen av plast i landbruket. Martinsen opplyser at det meste av denne plasten blir omdannet til pellets og brukt i produksjonen av bæreposer, avfallsekker og andre produkter.

– Kretsløpet for landbruksplast er et eksempel på en sirkulærøkonomi som fungerer, sier han.

Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge. Foto: GPN
Arve Martinsen. Foto: GPN

Over 13 000 tonn landbruksplast

Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving
Knut Alsaker

Mer enn 85 prosent av all landbruksplast ble levert til materialgjenvinning i 2019, ifølge Grønt Punkt Norge. Det tilsvarende tallet for husholdningene er omlag 35 prosent.

At bøndene er flinke, er Grønt Punkt Norge og landbruksorganisasjonene enige om. De mener likevel at det må jobbes for at prosentandelen som blir returnert kommer enda nærmere 100.

– Hvert år kjøper landbruket mer enn 13 400 tonn plastemballasje til rundballer og siloer, sekker for gjødsel og kraftfôr samt kanner til syrer og plantevernmidler. Hver kilo av dette som kommer tilbake i kretsløpet, erstatter to kilo olje. Det er mengden som går med i produksjonen av ny plast, sier Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving.

Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving
Knut Alsaker

God avfallshåndtering gir godt omdømme

Elin Stabbetorp i Norges Bondelag
Elin Stabbetorp

Rådgiver Elin Stabbetorp i Norges Bondelag peker på at KSL – Kvalitetssystem i landbruket – gir rammer for avfallshåndteringen i landbruket.

– Det er måten vi behandler avfallet på som avgjør om plasten er en ressurs eller en kilde til forurensning, sier hun og minner om at brenning av søppel er forbudt i henhold til forurensningsloven. Det å la avfall ligge og slenge på gården og på jordene, er heller ikke et alternativ.

– Vi som jobber i landbruket er opptatt av at andre ikke skal forsøple og forurense naturen. Derfor må vi være flinke til å feie for egen dør. Gårdseiendommer med god avfallshåndtering gir godt omdømme for bondeyrket. Det krever litt arbeid og penger, men det er god HMS på både kort og lang sikt, konstaterer Stabbetorp.

Elin Stabbetorp i Norges Bondelag
Elin Stabbetorp

Lokale løsninger

Mer om forsikring og landbruk

Det finnes rundt 100 mottaksstasjoner for landbruksplast spredt over hele landet. Samtidig har en del bønder lang reisevei til nærmeste mottak. I en travel hverdag kan det føre til at man ikke prioriterer å returnere avfall, mener aktørene i landbruket. De peker på gode alternativer.

– Det er mulig å gå sammen om felles henting av avfall, der flere gårder samarbeider og deler på utgiftene. Da er det viktig å bli enige om hvordan avfallet skal sorteres, sier Knut Alsaker.

Han legger til at mange avfallsselskap leier ut containere som man betaler for å ha stående. Disse blir tømt etter avtale.

– Når flere gårdsbruk går sammen om en slik ordning, blir det ikke så dyrt for den enkelte. Det er også mulig å etablere en felles oppsamlingsplass som sikrer at avfallet blir levert på en rasjonell måte, foreslår Alsaker.

Mer om forsikring og landbruk

Vil ha flere returpunkter

Elin Stabbetorp understreker at det er viktig å legge til rette for gjenvinning. Bondelaget og Grønt Punkt Norge samarbeider om å opprette flere og bedre leveringssteder for plast og annet avfall i distriktene.

– I tillegg vet vi at bønder er løsningsorienterte. Mange av våre lokallag har funnet gode måter å organisere leveringen på. Det viktigste er å ha et system som fungerer og kan brukes av alle som skal håndtere avfall i landbruket, sier hun.

FELLES: Bøndene i Dalbotn i Sømna har gått sammen om å etablere en mottaksstasjon for rundballplast. Foto: Knut Alsaker
Bøndene i Dalbotn i Sømna har gått sammen om å etablere en mottaksstasjon for rundballplast. Foto: Knut Alsaker

Sist oppdatert: