Bildet viser Rober Lindgjerdet under rotmiksproduksjon

Nye dyrkningsmetoder kan halvere grønnsaksvinnet

Frukt- og grøntnæringen i Norge har som mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. Ny kunnskap, teknologi og metoder skal bidra til å nå det ambisiøse målet.

I dag kastes omtrent 30 prosent av alle grønnsaker under lagring og distribusjon, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Robert Lindgjerdet, daglig leder i Grønt Pakkeri Øst, mener det er mulig å halvere svinnet ved å optimalisere dyrkningspraksisen. 

– I samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning har vi satt i gang et prosjekt som skal øke kunnskapen om bruk av gjødsel, biostimulanter og høstningsmetoder av rotgrønnsaker. Det vil gå over fire år og består av fagmøter, gruppesamlinger, spørreundersøkelser, feltforsøk samt lager- og markvandringer, sier Lindgjerdet. 

Han mener det er behov for kompetansehevning innad i næringa for å kunne innfri nasjonale målsetninger om økt norsk bærekraftig produksjon, samt øke rekrutteringen til næringa.

Vil redusere importen

Grønt Pakkeri jobber hovedsakelig med lagring og pakking av rotgrønnsaker. Lindgjerdet har erfart hvordan de med effektive lagringsmetoder har kunnet doble lagringstiden. 

– Ved å lagre grønnsaker med riktig og kontrollert temperatur, CO2-mengde og luftfuktighet, har vi forlenget lagringstiden fra fem-seks måneder til opptil ti måneder, forklarer Lindgjerdet, før han legger til: 

– Målet på sikt er å kunne tilby norske rotgrønnsaker året rundt. 

Ifølge Lindgjerdet vil det være gunstig både for produsenter og miljøet å kunne tilby norskproduserte grønnsaker gjennom alle sesonger.

– Hvis vi kan øke produksjonen, samt redusere svinnet og behovet for import, vil det gi økt inntjening. I tillegg er det bærekraftig å kunne produsere mer lokalt og effektivt, sier han.

Kunstig belysning gjør helårsdyrking mulig

Forskning-, utvikling- og innovasjonssjef i produsentsamvirket Gartnerhallen, Ellen-Margrethe Hovland. Foto: Gartnerhallen.
Ellen Margrethe Hovland. Foto: Gartnerhallen.

Forskning-, utvikling- og innovasjonssjef i produsentsamvirket Gartnerhallen, Ellen-Margrethe Hovland, er også opptatt av tiltak som kan gjøre norske produsenter mer konkurransedyktige. Hun trekker frem LED-lys i veksthus som en metode som gjør det mulig å produsere norske grønnsaker året rundt.  

– Mangel på nok sollys om vinteren er en utfordring, men ved å supplere med kunstig belysning, kan en øke produksjonen av en rekke grønnsaker året rundt. Innendørsproduksjon beskytter også mot vær og vind, noe som er en stor fordel med tanke på klima i Norge, sier Hovland.

Dyrking med LED-lys er en metode som allerede brukes av produsenter i store byer som Amsterdam, New York og Tokyo. Ifølge innovasjonssjefen tas dette nå i stadig større grad også i bruk i norske veksthus. 

– Dyre LED-lys har tidligere gjort at produksjonskostnadene er høyere enn inntjeningen, men stadig billigere LED-lys gjør at det vil bli en konkurransedyktig produksjonsform også her i Norge, sier Hovland.

Forskning-, utvikling- og innovasjonssjef i produsentsamvirket Gartnerhallen, Ellen-Margrethe Hovland. Foto: Gartnerhallen.
Ellen Margrethe Hovland. Foto: Gartnerhallen.

Droner og roboter inntar næringa

Ugressroboten Asterix, som er under utvikling og vil testes i kommersiell drift sommeren 2021. Foto: Ellen-M. Hovland, Gartnerhallen.
Ugressroboten Asterix, som er under utvikling og vil testes i kommersiell drift sommeren 2021. Foto: Ellen-M. Hovland, Gartnerhallen.

Norske frukt- og grønnsaksdyrkere er allerede helt i verdenstoppen når det kommer til å ta i bruk ny teknologi, og ifølge Hovland er det masse spennende innovasjon og arbeid som gjøres. 

– I tillegg til å kunne produsere mer effektivt gjennom større deler av året, handler det om å kunne avlaste manuelt arbeid og redusere bruken av plantevernmiddel, sier hun.   

Hovland trekker frem ugressrobot og GPS-teknologi i traktorer som nyvinninger vi vil se mer av fremover.   

– Ugressroboten er utstyrt med kamerateknologi som gjør at den kan skille ugress fra matplanter. Når den kommer over ugress, slipper den en liten dråpe naturlig syre på ugresset. Ved å unngå å sprøyte på nytteplanten og bakken, reduserer roboten bruken av plantevernmiddel med hele 95 prosent, forklarer hun. 

Innovasjonssjefen forklarer videre at produsenter ved hjelp av droner og satellittbilder kan få detaljert informasjon om hvilket behov de har for gjødsling. 

– Bildene sendes direkte til traktoren, noe som gjør at den kan tildele riktig mengde gjødsel der det er behov. Ved å skreddersy behovet for gjødsel kan en øke avlingene der det er potensial for mer vekst, og man unngår overgjødsling. Det gir dobbelteffekt ved at du kan redusere gjødselutgiftene og øke avlingene, sier Hovland.

Ugressroboten Asterix, som er under utvikling og vil testes i kommersiell drift sommeren 2021. Foto: Ellen-M. Hovland, Gartnerhallen.
Ugressroboten Asterix, som er under utvikling og vil testes i kommersiell drift sommeren 2021. Foto: Ellen-M. Hovland, Gartnerhallen.

Får støtte til kunnskapsformidling

Anne Thorine Brotke, Landbruksansvarlig i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Anne Thorine Brotke, Landbruksansvarlig i Gjensidige, er imponert over hvordan næringen omstiller seg for å produsere mer effektivt og bærekraftig. Hun forteller at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond, skal dele ut inntil ti millioner kroner i året til skadeforebyggende og bærekraftige tiltak. 

– Kunnskapsprosjektet til Grønt Pakkeri er godt eksempel på et tiltak som bidrar til et mer bærekraftig landbruk, og derfor vil motta tilskudd. I tillegg til å kartlegge optimale dyrkningsprosesser, vil prosjektet dele kunnskapen med resten av næringa gjennom et kompendium, sier Brotke, før hun avslutter: 

– Alle med en god idé til et prosjekt eller et tiltak som kan komme flere bønder til gode, og som er innenfor bærekraftfondets formål, kan søke om midler innen 15.april for å realisere prosjektet sitt. 

Dette kan du få støtte til

Foto øverst: Grønt Pakkeri Øst

Anne Thorine Brotke, Landbruksansvarlig i Gjensidige.
Anne Thorine Brotke

Sist oppdatert: