Foto av Hoel gård

Sjekker brannfaren på gården med mobilen

– En brann er vårt verste mareritt. Med sensorteknologi i sikringsskapene kan vi sove trygt om natten, sier bonde Christian Fredrik Sandberg. Om ikke lenge vil teknologien være standard i landbruket.

Christian Fredrik Sandberg
Christian Fredrik Sandberg Foto: Kristina Krogvold

Vakre Hoel gård er et landemerke på Neshalvøya i Ringsaker. Der har Christian Fredrik Sandberg oppsyn med 1 500 mål dyrket mark, et kyllingfjøs og et hotell med 37 rom. Bygningsmassen utgjør til sammen over 10 000 kvadratmeter. De eldste husene ble reist på 1700-tallet.

– Vi forvalter store verdier – sett både fra et økonomisk og et kulturhistorisk perspektiv. I tillegg har vi ansvaret for mange ansatte. Det er opplagt at vi må gjøre det vi kan for å sikre gården og driften, sier Sandberg.

Da Gjensidige kom med et tilbud om å bli med i et pilotprosjekt om sensorteknologi, var han ikke sen om å takke ja. Nå er alle sikringsskapene og fordelerskapene på gården utstyrt med sensorer. De overvåker temperaturen i og utenfor skapet. Ved unormale avvik gir sensorene et signal, og slik kan et branntilløp kveles i fødselen.

Christian Fredrik Sandberg
Christian Fredrik Sandberg Foto: Kristina Krogvold

Sensorer i 21 sikringsskap

Ved temperaturøkning sender en føler i skapet signal til den sorte boksen, som slår alarm.
Ved temperaturøkning sender en føler i skapet signal til den sorte boksen, som slår alarm.

– Det at sensorer kan redusere brannfaren til nesten null, er selvsagt veldig positivt, slår Sandberg fast. Han forteller at det er hele 21 sikringsskap på Hoel gård.

– Selv om vi får utført elkontroller jevnlig og tenker forebyggende i hverdagen, er det en kjensgjerning at det kan oppstå branntilløp i sikringsskap, fordelerskap og lignende. Hvis dette prosjektet kan føre til mindre brannfare i hele næringen, vil det være fantastisk, sier Ringsaker-bonden.

Når vi får kontakt på telefonen, er han på helgetur med familien. Fra passasjersetet i bilen kan han ved hjelp av telefonen sjekke tilstanden i sikringsskapene hjemme.

– Det er klart at det gir en ekstra trygghet å vite at det er 21 «brannvakter» på jobb døgnet rundt. Man sover bedre om natten da, sier Sandberg.

Ved temperaturøkning sender en føler i skapet signal til den sorte boksen, som slår alarm.
Ved temperaturøkning sender en føler i skapet signal til den sorte boksen, som slår alarm.

Mange branner starter i sikringsskapet

Pål Arne Oulie
Pål Arne Oulie Foto: Jenserud Foto

Sensorteknologi er allerede godt etablert på mange områder i landbruket. Samtidig jobbes det for å finne nye løsninger som man håper skal revolusjonere næringen. Blant annet jobber bondeorganisasjonene og forsikringsselskapene med løsninger for brannvern som kan rulles ut i stor skala, opplyser Pål Arne Oulie i Landbrukets brannvernkomité.

– På dette området er det fremdeles for mange skader, og sikringsskapet er verstingen når det gjelder branntilløp på gårdsbruk. Vi håper at sensorteknologi blir vanlig på norske gårdsbruk om ikke så altfor lenge, sier han.

Oulie presiserer at utviklingen generelt går i riktig retning. Det skyldes blant annet at brannsikkerhet generelt har fått mer oppmerksomhet. Ikke minst har forsikringsselskapenes krav om brannvarslingsanlegg og el-kontroll med termografering bidratt til å luke ut mange feil. Nå er målet å ta brannvernet ett steg videre ved hjelp av sensorteknologi.

– Gjennom tidlig varsling kan et branntilløp stanses før det får utvikle seg. Det vil spare folk og dyr for store tap og lidelser, sier Oulie.

Pål Arne Oulie
Pål Arne Oulie Foto: Jenserud Foto

Kan leses av i sanntid

Signalet fra sensorene kan enten gå via brannvarslingsanlegget eller direkte til eieren og installatørens telefon. Data blir også lagret slik at bonden for eksempel kan studere historikken gjennom året.

Oulie anslår at et vanlig norsk gårdsbruk har om lag fem sikrings- eller fordelerskap. Prisen for en sensorpakke vil være rundt 10 000 kroner pluss merverdiavgift. I tillegg kommer en årlig abonnementsavgift.

Gjensidige lover bedre brannsikkerhet

Frode Narud
Frode Narud i Gjensidige

Frode Narud i Gjensidige forteller at pilotprosjektet på Hoel gård inngår i en større satsing på sensorteknologi og brannsikkerhet. Han ber bønder merke seg navnet «Trygghetsløftet».

– I navnet ligger det både en målsetting om økt sikkerhet og et løfte om at vi skal jobbe sammen med landbruket for å redusere antallet branner, sier han.

Om noen år vil det være vanlig å ha sensorer i sikringsskapet, mener Narud. Og aller viktigst: Skadetallene vil ha gått dramatisk ned.

– Sammen med landbruket har vi lykkes med å redusere antallet branner i husdyrproduksjonen. I 2011 var det 26 slike branner. I første halvår av 2021 var antallet to. Resultatet kan i stor grad forklares med at næringen har omfavnet elkontroll med termografering og tidlig varsling. Sensorteknologien vil forsterke effekten av elkontrollene og bli avgjørende for å holde antallet branner så lavt som mulig i fremtiden, sier han.

Frode Narud
Frode Narud i Gjensidige

Robuste produkter

I utviklingen av produktene er det lagt stor vekt på at de skal tåle påkjenningene som er typiske i en driftsbygning i Norge.

– Her har vi samarbeidet godt med produsentene Elotec, El-watch og GapitSmart. De leverer produkter som har vist seg å tåle godt både fuktighet, støv og temperaturforskjeller, sier Narud. Han legger til at Gjensidige-kunder vil få en betydelig rabatt på forsikringen når elkontroll med termografering er gjennomført, feil er rettet og temperatursensorer er montert.

Sist oppdatert: