Tre appelsiner. Den ene med mugg.

Så farlig er mugg for deg

Muggen mat skal kastes, lyder en tommelfingerregel. Er det nødvendig å være så kategorisk?

Seniorrådgiver Hanne-Marit Gran i Mattilsynet
Hanne-Marit Gran. Foto: Mattilsynet

Ifølge seniorrådgiver Hanne-Marit Gran i Mattilsynet: ja.

– Muggsoppgifter, også kalt mykotoksiner, kan være farlig. Og når vi som forbruker ser det er mugg på maten, så vet vi ikke nødvendigvis hvilken muggsopp det er snakk om, sier Gran.

Seniorrådgiver Hanne-Marit Gran i Mattilsynet
Hanne-Marit Gran. Foto: Mattilsynet

Kan gi akutt forgiftning

Muggsoppen, som vi gjerne oppdager gjennom grønne eller hvite prikker på bedervet mat, produserer giftene for å beskytte seg mot omgivelsene. Enkelte typer mykotoksiner holder seg til det muggrammede området, men de fleste skilles også ut i maten, opplyser Mattilsynet på sine nettsider.

– Giftigheten varierer ut ifra art og miljø, men mykotoksiner er generelt svært giftige. De kan selv ved lave konsentrasjoner føre til utvikling av leverskade, kreft og dødsfall, sier Gran.

Ifølge Store medisinske leksikon kan noen soppgifter også gi skade på nyrene og svekke immunforsvaret.

– Spedbarn og små barn er ekstra sårbare. Derfor er det viktig også å holde inntaket av muggsoppgifter lavt hos ammende.

Finnes enkelte unntak

Kan man si noe om hvilke matvarer som er mer helsefarlige å spise med mugg på enn andre? I utgangspunktet ikke, er svaret fra seniorrådgiveren.

– Næringsmidlene som oftest kan inneholde mykotoksiner er korn og kornprodukter, nøtter, ris, mais, malt, fruktsaft – spesielt eplesaft – melk og ost, sier Gran og legger til:

– Myndighetene har særlig søkelys på matvarer som vi konsumerer mye av, og hvor det oftest påvises mykotoksiner. Disse er regulert i Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Tross hovedregelen, som sier at du skal kaste mat med mugg på, finnes det visse unntak. På faste matvarer som grønnsaker og ost kan det være tilstrekkelig å skjære bort muggsoppen, gitt at muggområdene er små og avgrensede. Men fjern med god margin.

– I slike tilfeller dreier det seg som regel om mindre farlige Penicillium-arter, forklarer Gran.

Ifølge Mattilsynet bør minst én centimeter rundt det mugne området tas bort. Er den mugne osten av en myk sort, skal den kastes.

Bør ikke være nødvendig å kaste mat

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder. Foto: Matvett

Ifølge Matvett.no kaster hver av oss i snitt mer enn 40 kilo mat i året. Middagsrester, brød, frukt og grønnsaker det som oftest havner i søpla.

– Mat merket med «best før» betyr «ofte god etter», noe mange leverandører – etter oppfordring fra Matvett – har innført på sine produkter, i håp om at folk i større grad bruker sansene sine. Man blir ikke syk av å smake og lukte på mat som har utgått best før-dato, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

Planlegger vi godt, lager riktige porsjoner, tar vare på restene og spiser dem innen rimelig tid, bør det ikke være nødvendig å kaste mat, mener hun. 

– Særlig i disse tider hvor alt er blitt dyrere, renten går opp og budsjettet sprekker, er det mye å spare på å kaste mindre mat. Handler du litt sjeldnere og lager måltider basert på det du har før du kjøper ny mat, vil du fort merke det på matbudsjettet.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder. Foto: Matvett

Sist oppdatert: