Legemidler og førstehjelpsutstyr du alltid bør ha i hjemmet
Dette bør du alltid ha tilgjengelig hjemme i tilfelle en skade oppstår.
Uhell og sykdom oppstår ofte når man minst venter det. Derfor er det viktig å ha et godt førstehjelpsutstyr og nødvendige legemidler lett tilgjengelig hjemme.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) skjer omtrent 30 prosent av alle ulykker i eller rundt hjemmet, som er det vanligste skadestedet for de yngste og de eldste i befolkningen. Den vanligste ulykkesårsaken er fall, etterfulgt av forgiftninger. Skadene forekommer oftest hos eldre over 80 år og kvinner over 50, blant annet på grunn av høy forekomst av hoftebrudd og andre bruddskader.
Hva bør førstehjelpsskrinet inneholde?
Et grunnleggende førstehjelpsskrin bør inneholde utstyr som dekker de vanligste småskadene, slik at du enkelt kan gi rask og effektiv hjelp ved behov.
– Blant annet bør du alltid ha tilgjengelig smertestillende legemidler. Vi anbefaler at du velger paracetamol, ettersom det er førstevalget blant smertestillende legemidler, og trygt kan brukes av de fleste, sier overlege Ingrid Aas i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Hun understreker at innholdet bør tilpasses husstandens behov.
– Har du barn som ikke kan svelge vanlige tabletter, vil det være viktig å jevnlig kontrollere at smertestillende stikkpiller eller mikstur er tilpasset barnets vekt, sier Aas.
I husstander med eldre personer eller personer med kroniske sykdommer, bør førstehjelpsutstyret suppleres med relevant medisinsk utstyr, som blodsukkermåler, inhalator eller medisinsk kull.
– Dersom noen i husstanden bruker legemidler fast, anbefaler vi at du alltid har minst én ukes ekstra lager hjemme, påpeker hun.
Ifølge DMP og Helsedirektoratet bør et førstehjelpsskrin alltid inneholde:
- Plaster, kompresser, bandasjer og sårteip
- Sårvask og saltvann til rensing av sår og øyeskyll
- Tupfere (små gasbinddotter) for sårbehandling
- Termometer
- Pinsett og saks
- Ispose
- Engangshansker
- Flaske eller glass til øyeskyll
- Branngelé
- Munn-til-munn-maske eller duk
- Febernedsettende og smertelindrende medisiner (tilpasset alder)
- Medisinsk kull (ved forgiftninger)
- Krem mot kløe og hudirritasjon
Utstyret bør oppbevares tørt og i romtemperatur, være lett tilgjengelig, men samtidig utilgjengelig for små barn. Det anbefales også å ha et tilsvarende skrin i bilen og på hytta. Innholdet bør sjekkes minst én gang i året. Se etter utløpsdatoer og manglende produkter.
Grunnleggende førstehjelpskunnskap er like viktig
Aas understreker at grunnleggende førstehjelpskunnskap er like viktig som å ha riktig utstyr. Dette innebærer at du kan:
- Sikre frie luftveier
- Stanse ytre blødninger og holde den skadde varm
- Vurdere pust
- Vurdere om en person er bevisst
- Utføre hjerte- og lungeredning (HLR)
- Bruke hjertestarter (AED)
Flere organisasjoner, som Røde Kors og Norsk Folkehjelp tilbyr gratis eller rimelige kurs i førstehjelp. Mange av dem har også digitale ressurser og e-læring, slik at du enkelt kan komme i gang.
Ekstra beredskap ved kriser og ekstremvær
Ved kriser som ekstremvær, langvarige strømbrudd eller andre forutsatte hendelser, er det viktig å kunne klare seg selv i en periode uten hjelp. Myndighetene anbefaler at alle husstander har et beredskapslager som gjør det mulig å opprettholde grunnleggende behov i minst én uke uten å måtte forlate boligen.
Et beredskapslager bør inneholde mat og vann, varme klær, lommelykt, batterier, radio, hygieneartikler, nødvendige medisiner og annet utstyr som gjør det mulig å opprettholde trygghet og helse i en krisesituasjon.
– Som en del av denne beredskapen anbefaler vi at du har jodtabletter dersom det er barn og voksne under 40 år eller gravide og ammende i din husstand, påpeker Aas. Ved en atomulykke kan jodtabletter bidra til å beskytte skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod, men de skal kun tas etter klar beskjed fra helsemyndighetene.
Med riktig utstyr, grunnleggende førstehjelpskunnskap og et gjennomtenkt beredskapslager står du sterkere rustet til å møte både små og store kriser. Ta ansvar for din egen sikkerhet og bidra til trygghet for dem rundt deg.
Kilde: FHI, Helsedirektoratet og DMP