Mann som bærer barnet sitt.

– Barnet merker prosessen mest av alle

Omtrent to av fem inngåtte ekteskap ender i skilsmisse. I en stor andel av sakene er barn involvert.

Familieterapeut Kristin Gisholt.
Kristin Gisholt. Foto: privat.

Hvordan barn reagerer på en skilsmissebeskjed er individuelt, men for mange vil situasjonen oppleves kaotisk, ifølge familieterapeut Kristin Gisholt. Hun er ansatt ved Familievernkontoret Christiania og bistår blant annet foreldre som går gjennom samlivsbrudd.

– Mange barn vil reagere med å bli lei seg og sjokkerte, og ha opplevelsen av at verden raser sammen og at de trygge rammene faller bort. Noen av disse finner glede i å være sammen med besteforeldre, nære venner og det de anser som trygge tilholdssteder, sier Gisholt.

Samtidig finnes det barn som reagerer positivt på tilsvarende beskjed.

– Dersom hjemmet har vært preget av et høyt konfliktnivå og/eller dårlig stemning over en lenger periode, kan en slik beskjed oppleves som en lettelse. Noen kan sitte med tanker om at: «Endelig. Nå er det over», sier Gisholt.

Familieterapeut Kristin Gisholt.
Kristin Gisholt. Foto: privat.

Hvordan kan jeg formidle det på best mulig vis?

Familieterapeuten mener det er viktig å tilpasse beskjeden etter barnets utviklingsnivå, og ha i bakhodet at det er forskjell i hvor mye en 4-åring får med seg sammenliknet med en 14-åring.

– Som en tommelfingerregel sier vi at: fortell sannheten i så stor grad som situasjonen tillater det og vær til stede begge to. Gi barnet den informasjonen det trenger for å forstå situasjonen så godt som mulig, men ikke alle detaljer, sier Gisholt og fortsetter:

– I flere saker ser vi at foreldre er uenige om situasjonen, for eksempel der den ene ønsker skilsmisse i større grad enn den andre. I disse sakene pleier vi å råde foreldrene til å dele det de er enige om med barnet. Vi pleier også å si: «Ikke lyv». Ikke si noe som ikke er sant, men heller ikke hele sannheten.

Etter en slik samtale anbefaler Gisholt å la temaet ligge, for så å ta det opp igjen på et senere tidspunkt.

– Du kan for eksempel si at: «Jeg så at du ble lei deg», og spørre om hva barnet tenker og om han eller hun har noen spørsmål. Ofte vil barnet ha et behov for å ta det opp igjen en ukes tid etterpå, sier hun.

Hva er tegn på at barnet sliter?

Gisholt forteller at flere barn føler på medansvar og skyld i foreldrenes konflikter og beslutning om skilsmisse. Dersom barnet plutselig er mer pliktoppfyllende enn tidligere, kan det være en indikasjon på at han eller hun føler på dette.

– Disse barna kan sitte med tanker om at: «Hadde jeg bare vært snillere, så hadde ikke mamma og pappa fått disse problemene», sier familieterapeuten.

Foruten pliktoppfyllenhet er all endring av atferd tegn på at barnet ikke har det bra.

– Å bli stille og innadvendt, trekke seg unna og holde seg borte hjemmefra kan være slike tegn. Like fullt kan utagering, høylytt protestering og det å plutselig kreve mye oppmerksomhet ved å være vrang være tegn på tilsvarende, sier Gisholt.

Hvordan inkluderer vi barnet i prosessen?

Ved et samlivsbrudd må foreldre med barn under 16 år stille til en obligatorisk mekling, forteller Gisholt. Her er målet å utarbeide en foreldresamarbeidsavtale. Om man ikke stiller til mekling, får man ikke innvilget separasjon.

– Vi råder foreldre til å ta med barnet dersom han eller hun er stor nok til det. Da vil barnet få muligheten til å dele sine tanker og meninger om hva foreldrene bør vise hensyn til i avtalen, sier Gisholt.

Hun påpeker viktigheten av at det er de voksne som bestemmer, og at barnet ikke skal velge bort en forelder.

– Lag avtaler som setter barnets behov i fokus, der fritidsaktiviteter og andre interesser vies oppmerksomhet. Det er viktig å huske på at barnet skal leve sitt hverdagsliv, sier Gisholt og fortsetter:

– Vi anbefaler også at foreldre utveksler informasjon om hva som skjer med barnet, og signaliserer til barnet at de har snakket sammen. Hvis du skal hente i barnehagen på en mandag for eksempel, kan du si: «Pappa sa at dere lagde vafler i helgen!».

En erkjennelsesprosess

Familieterapeuten poengterer at barnet er den som merker samlivsbruddet mest av alle.

– De voksne ender en prosess, men barnet begynner en. Man får ikke skjermet barnet fra prosessen i seg selv, men man kan prøve å skjerme fra konflikter, sier Gisholt.

Hun forteller at det er spesielt to ting man må være klar over ved samlivsbrudd der barn er involvert.

– Det ene er erkjennelsen av at når barnet har to hjem, får man mindre tid sammen med barnet sitt. Det andre er at den andre forelderen alltid vil være i livet ditt, nettopp fordi dere er foreldre til samme barn. Det lar seg ikke velge bort, avslutter Gisholt.

Lavterskeltilbud

Ansvarlig for barneforsikring i Gjensidige, Ann-Mari Tollefsrud Boge.
Ann-Mari Tollefsrud Boge

Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige opplyser at selskapets barneforsikring gir tilgang på tjenester fra den nettbaserte helsetjenesten Braive – både for foreldre og barn over 16 år.

– Dette er et lavterskeltilbud som er helt gratis, og det kan blant annet hjelpe deg med å mestre uro, angst og depresjon. Her vil du få enkle verktøy for å takle tanker og følelser, og danne grunnlag for bedre rutiner i en ellers usikker tid, sier Boge.

Hun informerer om at barn over 16 år også kan benytte seg av tjenesten "Online psykolog" fra Lifekeys.

– Tjenesten tilbyr videosamtaler med psykolog, og barnet kan selv ta kontakt uten å involvere foreldrene sine. Det er ikke krav til henvisning fra lege, og tjenesten inkluderer fem timer per år. For mange barn som står oppi et samlivsbrudd mellom foreldre, kan det være en god støtte å snakke med noen for å sortere tanker og følelser, avslutter Boge.

Ansvarlig for barneforsikring i Gjensidige, Ann-Mari Tollefsrud Boge.
Ann-Mari Tollefsrud Boge

Sist oppdatert: