Det skal bli lettere å reparere mobilen
EU vil innføre «Right to repair» på elektroniske produkter. – En gladnyhet også for norske forbrukere – og miljøet, mener Forbrukerrådet.
Høsten 2020 kom EU med en ny strategi for sirkulærøkonomi. I planen legges det blant annet opp til en «Right to repair»-ordning og en ny merkeordning for elektroniske produkter. Arbeidet videreføres nå av EU-kommisjonen.
– Målet er å gi forbrukerne bedre grunnlag for å ta miljøvennlige valg. For det første skal produkter merkes med forventet levetid – altså hvor holdbare de er. For det andre skal kundene få informasjon om hvor lett det er å reparere et produkt, forklarer fungerende forbrukerpolitisk direktør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.
I tillegg vil bli stilt krav til produsentene om at det de lager faktisk lar seg reparere.
Satsingen på sirkulærøkonomi og ideen om å innføre «Right to repair» er et sterkt signal om hvordan de tenker i Brüssel om klima og bærekraft, mener Instefjord.
– Levetiden på produktene vi omgir oss med har betydning for miljøet. Hvis vi for eksempel bruker mobilen vår i tre år i stedet for to, vil det redusere telefonens klimafotavtrykk med 50 prosent, påpeker Forbrukerrådets mann. Han opplyser at nye regler og merkeordninger også vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.
Vi kaster 140 000 tonn
Elektronikkbransjen legger beslag på en stor andel av verdens naturressurser. I tillegg er EE-avfall et stort og økende problem internasjonalt. Flertallet av verdens land mangler de gode returordningene vi har i Norge, hvor 81 prosent av kassert elektronikk blir gjenvunnet og brukt i nye produkter, ifølge Miljødirektoratet.
Samtidig er det få som kaster like mye som oss nordmenn. I 2019 ble det samlet inn nesten til sammen 140 000 tonn fra næringslivet og husholdningene.
– De fleste kjøper nytt når det de har ikke lenger virker som det skal. Samtidig er det nok også en del som liker å skaffe seg det nyeste og mest «hotte». Det gjelder ikke minst her i Norge, hvor mange har god økonomi, mener han.
Samtidig skal det sies at det ikke er så lett å gå mot bruk og kast-strømmen. Ifølge Instefjord er trenden at det blir stadig mer vanskelig og kostbart å reparere eller oppgradere produkter – hvis det i det hele tatt er mulig.
– «Right to repair» er derfor et kraftig signal til produsentene om at også de må tenke nytt. Enkelt sagt må det bli lett, lønnsomt og trygt å både reparere og oppgradere produkter i stedet for å kaste dem, sier han.
Bransjen vil ta ansvar
Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen sier produsenter og forhandlere vil ta ansvar i spørsmålet om bærekraft.
– Vi utgjør en stor del av problemet. Derfor må vi også bidra til løsningen. I likhet med for eksempel bilbransjen, retter elektronikkbransjen seg etter politiske beslutninger. Vi må også lytte til kundene, som blir mer og mer opptatt av bærekraft. I bunn og grunn dreier det seg om omdømme og markedsposisjoner. Verden er i endring, og produsenter og forhandlere må tilpasse seg, konstaterer Røsholm.
Han tror de nye ordningene etter hvert vil bli like innarbeidet som dagens energimerking.
– I dag er det slik at i valget mellom to kjøleskap som ellers er forholdsvis like, vil kunden sannsynligvis kjøpe det med best energimerking, for eksempel A+. Det samme vil trolig skje når folk kan sammenligne forventet levetid og muligheten for å reparere produktene de vurderer å kjøpe, sier elektronikkbransjens mann.
Samtidig tar bransjen egne initiativ for å redusere mengden EE-avfall. Røsholm peker blant annet på det norske prosjektet Ombruk, hvor en rekke aktører går sammen om å få kasserte hvitevarer tilbake i markedet.
Må velge system
Etter hvert skal EU etablere kriterier for «Right to repair», merkeordningene og selve utformingen av disse. En mulig løsning er at EU følger etter Frankrike, som allerede har en merking for reparerbarhet.
– Den skalaen går fra én til ti. Et alternativ er å lage et system basert på farger og bokstaver, slik vi allerede har for energimerking. Det viktigste er uansett at merkingen både gir mening og er lett å forstå for forbrukerne, sier Gunstein Instefjord.
Elektronikkbransjen er opptatt av at regelverket blir likt på tvers av landegrensene, vektlegger Jan Røsholm.
– Det ville vært en dårlig løsning hvis for eksempel Norge valgte et annet system enn det EU bestemmer seg for. Men det er det nok liten fare for. For øvrig mener vi at det bør utformes en felles merking for reparerbarhet og forventet levetid. Ellers risikerer man at forbrukerne synes informasjonen blir fragmentert og vanskelig å skjønne. Da vil tiltaket ikke virke slik det er tenkt, sier han.
Gjensidige vil reparere i stedet for å kaste
– Gjensidige ser svært positivt på at EU vil innføre nye regler. De vil være et godt tiltak for å sikre ombruk og lavere utslipp av klimagasser. Dette vil vi som driver med forsikring også bidra til, sier Karoline Weidemann, ansvarlig for bærekraft i Gjensidiges skadeforsikringer til privatkunder.
Weidemann forteller at Gjensidige samarbeider med sine leverandører om å fremme ombruk.
– Mange gjenstander som før ville blitt kastet i forbindelse med forsikringsoppgjør, blir nå reparert og videresolgt. Det gjelder for eksempel kondemnerte biler, sykler, mobiltelefoner og andre elektroniske produkter. Og når det dreier seg om bygningsskader, jobber vi for å sortere ut materialer som kan brukes om igjen eller bli resirkulert. Også for reiseforsikring benytter vi oss av gjenbruk og reparasjoner der dette er hensiktsmessig. Vi ønsker å øke omfanget av dette, sier Weidemann.
Sist oppdatert: