Sirkulærøkonomi

Snart er det ikke mer gull igjen

Planeten tømmes for naturressurser i en voldsom fart. Samtidig havner enorme mengder verdifullt råstoff på dynga. – Alle må tenke nytt om hvordan vi produserer og forbruker, sier ekspert på sirkulærøkonomi.

Cathrine Barth
Cathrine Barth

100 milliarder tonn. Det er mengden naturressurser menneskeheten tok ut i 2019. For noen få år siden var tallet cirka 80 milliarder tonn.

– Utviklingen er skuffende, men ikke overraskende. Forbruket vårt øker voldsomt, og det driver etterspørselen etter råvarer til nye høyder.

Slik kommenterer Cathrine Barth tallene som ble lagt frem på World Economic Forum i Davos i januar 2020. Barth er medstifter og strategisk rådgiver i Circular Norway, som bistår norsk næringsliv i omstillingen til sirkulærøkonomi.

Cathrine Barth
Cathrine Barth

Kaster 20 tonn gull i året

Selv om vi finner nye forekomster, har jorden et begrenset lager av mineraler og metaller. Før eller siden blir det tomt. Det kan skje tidligere enn mange ser for seg, påpeker Barth og viser til situasjonen for gull.

– Hvis utvinningen fortsetter i samme takt som i dag, vil verdens kjente forekomster være tømt innen 2032. Samtidig ligger det store mengder gull på verdens søppelfyllinger, sier hun.

Barth forteller at Europa alene «mister» gull i vrakede biler til en verdi av 6,5 milliarder kroner årlig fordi gjenvinningspraksisen er for dårlig.

– Dette tilsvarer 20 tonn gull, mer enn i alle elektriske og elektroniske produkter vi kaster til sammen i løpet av et år, opplyser Barth.

Det samme gjelder for en rekke andre mineraler, metaller og jordarter som vi trenger for å produsere hus, biler, klær, elektronikk og andre produkter vi omgir oss med i hverdagen.

– Hovedproblemet er at vi øser av jordens ressurser, for deretter å kaste dem, konstaterer Barth. Hun legger til at dette har andre negative sider, som brudd på menneskerettigheter og inngrep i natur og økosystemer.

Gir ny vekst

EU har bestemt at den skal sirkulær økonomisk utvikling, og her hjemme har regjeringen bestemt av Norge skal følge etter.

– I en sirkulær økonomi forblir ressursene i kretsløpet. Motsatsen er en lineær økonomi. De siste 200 årene har samfunnsutviklingen fulgt den lineære modellen, påpeker Barth.

Hun understreker at en omstilling til sirkulærøkonomi har mange fordeler: reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede. Dette gir konkurransefordeler og grunnlag for ny vekst.

– I en studie kom det frem at EU alene kan spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 hvis industribedrifter snur om virksomheten. Ifølge EU-kommisjonen kan en slik transformasjon skape mer enn to millioner jobber innen 2030, opplyser Barth.

Disse illustrasjonene viser forskjellen mellom en lineær og en sirkulær økonomi:

Forskjellen mellom en lineær og en sirkulær økonomi

Fra forbruker til bruker

Næringslivet, myndigheter og folk flest må jobbe sammen for en overgang til sirkulærøkonomi. For oss forbrukere handler det blant annet om små og store valg i hverdagen, ifølge Barth. Vi må bli brukere.

– Kan jeg reparere i stedet for å kaste? Kan jeg sørge for at ting jeg ikke lenger trenger får et nytt liv et annet sted? Må jeg kjøpe nytt så ofte som jeg tror? Kan jeg tenke nytt, for eksempel om bilhold? Vi vet at biler i snitt står parkert i mer enn 95 prosent av levetiden sin, forteller hun.

Hun mener de fleste kan gjøre mye for å redusere forbruket og klimaavtrykket sitt, ikke minst i velstående Norden.

– For eksempel forbruker hver nordmann 30 kilo metall i året. Snittet i resten av verden er fem til seks kilo. Og hver gang du kjøper en ny mobiltelefon, gir det et miljøavtrykk på et halvt tonn i form av gruveslam og annet avfall knyttet til utvinning og produksjon, forteller Barth.

«Hver nordmann kaster i snitt 30 kilo metall i året»
Cathrine Barth

Makten i lommeboken

Mer om bærekraft i Gjensidige

Størst ansvar har likevel næringslivet. I nær sagt alle bransjer må det tenkes nytt om produksjon, bruk og gjenbruk, ifølge Barth. Hun peker blant annet på design: Blir materialer limt eller skrudd sammen på en måte som gjør at produkter enkelt lar seg reparere – og til slutt sluses inn i kretsløpet igjen?

– Som brukere kan vi fremskynde utviklingen gjennom å stille krav til de vi handler med. Lommeboken vår har stor påvirkningskraft, sier hun.

Barth tror det vil bli stadig lettere å velge bærekraftig i fremtiden, for eksempel ved at produkter blir utstyrt med en innholdsfortegnelse lik den vi er vant til på matvarer.

Mer om bærekraft i Gjensidige

Vil reparere mer

Karoline Weidemann i Gjensidige
Karoline Weidemann

Karoline Weidemann i Gjensidige opplyser at selskapets kunder vil merke endringer i forbindelse med skadeoppgjør.

– Vi skal i større grad gjenbruke og reparere fremfor å kjøpe nytt. Det er aktuelt å benytte flere brukte deler i bilreparasjoner og at færre biler blir kondemnert. Elektronikk og hvitevarer kan repareres eller resirkuleres, slik at deler og materialer ikke forsvinner ut av kretsløpet, forteller Weidemann.

Alt tyder på at klima- og miljøendringene vil føre til flere skader. Det kan føre til at det blir dyrere å ha og kjøpe forsikring. Samtidig fører skader til økte utslipp når bygninger skal bygges opp igjen og gjenstander skal erstattes med nye. Derfor er det et mål forebygge skader.

– Gjensidige sitter på veldig mye kunnskap og erfaring om hva som forårsaker skader og hvordan vi kan unngå dem. Denne kunnskapen vil vi dele med samfunnet i enda større grad enn før, sier Weidemann.

Karoline Weidemann i Gjensidige
Karoline Weidemann

Fremdeles en jobb å gjøre

Hvor langt er vi kommet på veien mot en sirkulær økonomi? I 2019 var bare 8,6 prosent av verdensøkonomien sirkulær, og utviklingen går faktisk i feil retning, ifølge The Circularity Gap Report.

– Det å snu en mer enn 200 år gammel samfunnsmodell er ikke gjort over natten, konstaterer Cathrine Barth. Hun mener det er naturlig at det tar tid å endre bransjer som har levd av å produsere og selge mest mulig nytt.

– For eksempel er bil-, bygg-, elektronikk- og tekstilindustrien storforbrukere av råmaterialer. Samtidig skjer det mye positiv, ikke minst innenfor bygg og anlegg. Bransjen er i ferd med å ta inn over seg at bygninger er materialbanker. I fremtiden må nye bygg i størst mulig grad settes opp med materialer fra gamle, sier Barth.

Byggeplass
TENKER NYTT: – Byggindustrien bruker 40 prosent av naturressursene, står for 40 prosent av utslippene og 40 prosent av avfallet i verden. Men nå er bransjen i ferd med å snu, sier Cathrine Barth i Circular Norway.

Sist oppdatert: