Dette betyr kredittscoren din
Når det dukker opp et gjenpartsbrev i postkassen, betyr det at noen har kredittsjekket deg. Hva betyr det for deg?
– Mange tror kredittscoren brukes bare når du søker om lån. Men den har langt flere bruksområder, sier Jacob Risgaard Knudsen, leder og husholdningsøkonom i uScore.
– Kredittscoren din kan for eksempel påvirke kjøp av mobiltelefon på delbetaling, bytte av mobil- eller strømavtale, betaling på faktura eller leie av bolig gjennom profesjonelle utleiere.
I noen tilfeller kan scoren også ha betydning for om du får jobben du har søkt på.
Hva er egentlig kredittvurdering og kredittscore?
En kredittvurdering kartlegger økonomien din og risikoen er for at du ikke betaler som avtalt. Vurderingen brukes når banker, butikker, strømleverandører og andre selskaper skal ta stilling til om de vil gi deg kreditt – og på hvilke vilkår.
Kredittscoren din er selve resultatet av denne vurderingen. Det er et tall mellom 0 og 100, og jo høyere score du har, desto bedre er det. Denne scoren påvirker om du får låne penger og hvilke betingelser du får når du søker lån, handler på delbetaling eller inngår avtaler.
Lav kredittscore kan gi dårligere betingelser
En lavere kredittscore kan skyldes at du bruker mye kreditt, har flere lån eller kreditter samtidig, nylig har blitt kredittsjekket, eller at du har kort økonomisk historikk, slik mange unge og nyankomne til Norge har.
Samtidig er det ikke sikkert at du selv vet hvordan du ligger an.
– Vi ser ofte personer med god økonomisk kontroll som likevel får lavere score enn forventet. Mange blir først klar over dette når de sammenligner tilbud og ser at andre, med tilsynelatende lik økonomi, får bedre betingelser, sier Knudsen.
I praksis kan resultatet være at du må betale høyere rente, at du får lavere kredittgrense på kredittkortet ditt, eller at det stilles krav om medsøker for at du skal få innvilget et lån. Dette kan oppleves som vanskelig å forstå fordi vurderingen skjer i bakgrunnen og uten forklaring.
Konsekvenser i arbeidslivet
Det mange ikke vet, er at kredittscoren også kan bli vurdert i forbindelse med ansettelser.
– Kredittvurdering brukes ikke generelt i ansettelsesprosesser i Norge. Men det kan være aktuelt i rekrutteringen til lederstillinger og enkelte roller med særskilt ansvar, sier Christian Børresen, markedsdirektør i Randstad.
Det kan for eksempel være roller der du har tilgang til selskapets eller kunders kontoer og verdier. Regelverket rundt dette håndteres av Datatilsynet.
Handler om tillit og risiko
Også Sara Göthe, recruitment partner og teamleder for økonomi og HR i rekrutteringsbyrået GreatPeople, understreker at dette gjelder et fåtall stillinger.
– Våre kunder er mest opptatt av å se om det er økonomisk fare knyttet til håndtering av kundekontoer, eller om kandidaten tidligere har gjort noe ulovlig. Det handler om tillit og risikovurdering, sier hun.
Både Børresen og Göthe understreker at kredittvurderingen skjer sent i rekrutteringsprosessen, og at kandidatene blir informert på forhånd dersom det blir aktuelt.
– Det står som regel allerede i stillingsannonsen, slik at du selv kan vurdere om du ønsker å gå videre. Kandidaten må selv godkjenne at kredittsjekk og bakgrunnssjekk utføres, sier Göthe.
Som søker kan du reservere seg mot en kredittsjekk, men det vil neppe være positivt.
Nylig oppdatert modell
I fjor ble kredittscore-modellen justert for å gi et mer presist bilde av faktisk kredittrisiko. Litt over ni av ti nordmenn fikk en ny score, forklarer Knudsen i uScore.
– For de fleste var endringen imidlertid liten. Mange fikk uendret eller svakt høyere score, mens færre opplevde en mindre nedgang. Endringene betyr ikke at folks økonomi har endret seg, men at modellen i større grad vurderer risiko ut fra dagens situasjon, forklarer han.
Vanlige misforståelser om kredittvurdering
Kredittvurdering og kredittscore er et område som mange synes det er vanskelig å forstå. Derfor oppstår det en del misforståelser som kan skape unødvendig bekymring, mener Knudsen:
Myte 1: Null gjeld gir alltid topp score
Fakta: Ikke nødvendigvis. Modellen ser også på struktur og bruk av kreditt.
Myte 2: Lav kredittscore betyr økonomiske problemer
Fakta: Dette er ofte feil. En lav score betyr at du fremstår som mer risikabel i en statistisk risikomodell, ikke nødvendigvis at økonomien din er dårlig.
Myte 3: Kredittscore er lik overalt
Fakta: Banker og långivere bruker egne modeller i tillegg.
Myte 4: Hvis jeg sjekker kredittscoren min, går den ned
Fakta: Det å sjekke sin egen score, påvirker ikke scoren. Når du har kunnskap om egen score, kan det gi deg bedre forutsigbarhet i møte med banker, selskaper og avtaler, sier Knudsen.
Sist oppdatert: