Hengelås

Bør du velge fastrente?

Renta er på full fart oppover. Er det lurt å binde boligrenta nå? Her er fordelene og ulempene med fastrente.

Av Hallgeir Kvadsheim

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Rune Bendiksen
Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Rune Bendiksen

Et poeng som stadig trekkes frem i forbindelse med fastrente, er at det kan være bra for nattesøvnen. Når du binder renta for eksempel i fem år, vet du nøyaktig hvor mye du skal betale til banken de neste 60 månedene. Hvis du måtte låne nesten hele kjøpesummen for boligen din, kan fastrente gi en forutsigbar privatøkonomi og bedre nattesøvn.

Rentebinding svært uvanlig blant yngre bankkunder. Bare rundt seks prosent av boliglånene er med fast rente. Det er svært lavt, sammenlignet for eksempel med våre naboland. Jeg mener at langt flere bør vurdere det – selv om fast rente har noen ulemper.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Rune Bendiksen
Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Rune Bendiksen

Fordeler med fastrente

Spørsmålet om fastrente dreier seg først og fremst om trygghet.

Forsikring: Hvor høy rente tåler du? Fire prosent? Seks prosent? Husk at familieøkonomien ikke er statisk, og at den både har en kostnads- og en inntektsside. Hva om dere får et ekstra barn? Hva om én vil jobbe deltid? Hvis dere ikke kan leve med særlig høyre utgifter, kan det være smart å binde renta på dagens lave nivå.

Forutsigbart: Ved å binde renta, fryser du en viktig del av kostnadene i familieøkonomien. Det gjør det enklere å planlegge på både kort og lang sikt. Det blir for eksempel enklere å legge penger til side hver måned for langsiktig sparing.

Lav rente: Risikoen for å tape mye penger på rentebinding er langt mindre når renta er så lav som den har vært de siste årene. Både flytende og faste renter har riktig nok steget en del i 2022, men potensialet for store tap ved rentebinding er, litt enkelt sagt, større når du binder til sju enn fire prosent.

Kan flyttes: Mange tror at de må bryte fastrenteavtalen hvis de kjøper ny bolig eller av andre grunner vil flytte lånet. Det er feil. Har du kjøpt ny bolig, kan banken la deg beholde lånet som det er og erstatte sikkerheten i den gamle boligen med den nye. Forutsetningen er at du ikke kjøper en bolig som er langt mindre verdt enn den gamle.

Ulemper med fastrente

Høyere rente: Den kanskje viktigste grunnen til at mange foretrekker flytende rente, er at det har lønt seg historisk sett. Sammenlignet med fastrente har du spart 0,5–1 prosentpoeng årlig på å velge dette alternativet. Det er imidlertid ikke gitt at denne «forsikringspremien» vil være like høy med dagens lave renter.

Dyrt å bryte avtalen: Selv om du har bundet renta i ti år, kan du bryte avtalen når som helst. Men hvis rentene har falt i mellomtiden, vil banken kreve kompensasjon. Det kalles overkurs.

Eksempel: Du binder lån på én million kroner i fem år til fire prosent. To år etterpå vil du ut av avtalen, men nå har rentene for nye fastrentelån sunket til 3,5 prosent (renten for et lån med tre år gjenværende løpetid).

Hvis banken tar tilbake lånet ditt for å låne pengene videre til en ny kunde, vil den få 0,5 prosentpoeng dårligere betalt av den nye kunden. Derfor forlanger banken at du dekker tapet, som her blir rundt 14 000 kroner (10 900 etter skatt).

Men: Er renta høyere enn da du bandt den, får du penger av banken. Det kalles underkurs. Merk imidlertid at noen banker ikke betaler ut denne underkursen. 

Mindre fleksibelt: Unge boligkjøpere har ofte behov for et mer fleksibelt boliglån enn eldre. De skifter bolig, de stifter familie, får ny jobb og bedre lønn – eller de må flytte. Kanskje får de forskudd på arv.

Et flytende boliglån er mer fleksibelt enn et fastrentelån. Men det er mulig å binde bare en del av lånet og bruke ekstra penger du får inn til å betale ned på delen som har flytende rente.

Samlivsbrudd: Dette fører ofte til at den ene overtar den andres halvdel av bolig og lån. Med fastrentelån risikerer du overkurs i tillegg. Vil dere splitte lånet? Bankene har forskjellig praksis på dette og vil nok vurdere deling av fastrentelån fra sak til sak.

Sist oppdatert: