Grepene som minker strømregningen i borettslag og sameier
Potensialet for energisparing i boligblokker er stort, ifølge forsker. Her er tiltakene som kan gjennomføres på kort og lang sikt.
De høye og varierende strømprisene påvirker beboere i borettslag eller sameier på to vis: Gjennom den enkelte boligeiers kostnader knyttet til strøm- og energiforbruk over egne målere samt den enkeltes andel av energikostnadene over felleskostnadene.
– Høye energikostnader er ofte noe du kan gjøre noe med. Hvis du vil spare kostnader ved å spare på energibruk er det naturlig å skille mellom det som kan gjøres straks ved adferdsendring, uten større investeringer eller arbeid, og det som kan gjøres på sikt ved større investeringer, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Sparetips til hver enkelt
På NBBLs nettsider vises det til seks enkle strømsparetips:
- Senk innetemperaturen. Dette er det beste du kan gjøre for å spare strøm.
- Skru ned eller helt av ovner og lys i rom som ikke brukes – men hold døren lukket til de kalde rommene.
- Luft raskt med helt åpne vinduer fremfor å ha vinduet stående på gløtt over lengre tid.
- Legg tetningslister i vindu og dører. En kjapp og enkel metode for å holde kulda ute. Er du usikker på hvor det trekker, så sjekk med et stearinlys.
- Bruk mindre varmtvann. Velg dusjen fremfor badekaret og dusj kortere enn du pleier.
- El- eller hybridbil? Lad på tider med lavest mulig strømpris.
Dette kan styret vurdere
Og hvordan få bukt med strømbruken i fellesarealene, som jo påvirker felleskostnadene? Fredriksen viser til seks punkter borettslaget eller sameiets styre kan vurdere å iverksette hvis mulig:
- Regulere varme i fellesarealer
- Sørge for riktig innregulering av felles varmesystem. Dette vil bidra til å holde driftskostnadene nede og et godt inneklima.
- Erstatte gamle glødepærer med bevegelsesstyrte LED-lys i fellesområdene
- Styre strømbruk på felles ladeanlegg for elbil til tider med lavest pris
- Informere beboerne om energibesparende tiltak
- Kartlegge energibruk for å identifisere lavhengende sparetiltak
Energibruken kan holdes konstant
Boligblokker bruker i dag omtrent syv terrawattimer energi i året. Grunnet en forventet økning i befolkningsveksten mot 2050 er det ventet at energibruk i boligblokker vil øke til ti terrawattimer i denne tidsperioden, opplyser forsker Synne Krekling Lien ved SINTEF Community.
– Studier viser at dersom vi bygger nye bygg litt mer energieffektive, sørger for en betydelig energioppgradering i alle boligblokker som rehabiliteres samt at alle nye og rehabiliterte bygninger får væske-vann-varmepumpe vil energibruken i boligblokker forbli konstant selv med økende areal, sier Lien.
Merkbar forskjell på lommeboken
En rapport fra Norges boligbyggelag (NBBL) viser at det kan spares 1,5 terrawattimer i norske borettslag og sameier frem mot 2030, hvis det foretas energieffektiviserende tiltak. Samme antall terrawattimer svarer til strømmen som brukes i Drammen by gjennom halvannet år, hevder Boligbyggelaget Midt.
– Mot 2050 finnes det et realistisk sparepotensial på tre terrawattimer. Gjennomføres tiltak i bygg som ikke er planlagt rehabilitert, finnes det et enda større potensial, sier forskeren og legger til:
– Det samme gjelder ved installasjon av solenergi.
Energibesparende grep gagner utvilsomt miljøet, men også lommeboken. Avhengig av tilstand på bygget og tiltakene som iverksettes kan mye spares på energieffektiviserende tiltak, fastslår Lien.
– Et eksempel på dette er Tveita borettslag i Oslo, der de har gjennomført en rekke tiltak som kan redusere energibruken i borettslaget med hele 70 prosent. Det er klart at dette gir en merkbar forskjell på husleien.
Dette kan gjøres
Hvilke energibesparende tiltak som har størst effekt i en enkelt boligblokk varierer fra tilfelle til tilfelle, påpeker Lien og viser til seks forslag:
- Etterisolering – særlig i anledning rehabilitering av fasade og tak.
- Utskifting av vinduer
- Installasjon av varmepumpe
- Benytte styring/overvåkning av teknisk utstyr
- Installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning
- Installasjon av individuelle varmemålere i bygg med vannbåren oppvarming. Ved måling og fordeling av kostnader etter hver enkelt sitt forbruk øker bevisstheten rundt energiforbruk, ifølge Ista. De anslår at bygningens totale energiforbruk kan reduseres med cirka 25 prosent.
Støtte til kartlegging og tiltak
I eldre blokker spesielt er det ofte mange forbedringspunkter knyttet til å redusere energibruk og påfølgende kostnader.
– Eldre bygg er ofte utette, dårlig isolerte, har lite energieffektive vinduer og ofte ingen varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget. Dette medfører et stort varmetap, sier Sintef-forskeren.
De fleste større og virkningsfulle tiltakene må gjennomføres i fellesskap og kan innebære høye investeringskostnader.
– Tilstanden på eldre boligblokker varierer stort. Det kan derfor lønne seg å investere noe penger i kartlegging for å se hva som er mest lønnsomt i din blokk, sier Bård Folke Fredriksen og opplyser om at Enova gir støtte til kartlegging i borettslag og sameier.
Sist oppdatert: