Skjeggkre.

Er du sikret mot disse krypene?

Stadig flere får insekter i boligen, og det kan bli en stor og kostbar jobb å bli kvitt veggedyr, skjeggkre og andre kryp. Her er de du bør se spesielt opp for, ifølge tømrer og rådgiver Simon André Olsen.

Kakerlakker, veggedyr, husbukk og borebiller er ubudne gjester. Likevel opplever stadig flere å få slike insekter i hus. Noen forsyner seg av boligen, andre lever av vertskapets blod, mens krypet som er på manges lepper nå om dagen – skjeggkre – hovedsaklig er en psykisk plage å ha gående rundt seg.

Reiser med mennesker

De siste årene har spesielt veggedyr gjort seg sterkt gjeldende, ifølge Simon André Olsen.

– Disse små blodsugerne var nesten utryddet i Norge på 1950-tallet. Nå er de på full fart tilbake, ofte som blindpassasjerer i folks feriekofferter, advarer han.

I 2010 registrerte norske skadedyrbekjempere 604 forekomster av veggedyr i Norge, mens det i 2015 ble det rapportert om hele 1 669 tilfeller, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Kostbare kryp

Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild
Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild

Noen insekter, som kakerlakker, kan være relativt enkle å bli kvitt. Andre, for eksempel veggedyr, er nesten umulige å knekke uten hjelp av en profesjonell skadedyrbekjemper. Det kan bli dyrt.

– Det koster fort 30 000–50 000 kroner for full sanering av en bolig. Prosessen omfatter blant annet nedfrysing eller oppvarming av senger, klær og myke møbler, forklarer Simon.

Han oppfordrer til å være ekstra påpasselig når man er på reise, og trekker frem tre gode tips for å unngå å dra med seg ubudne gjester hjem fra ferien:

  1. Oppbevar klærne i kofferten, og unngå å ha kofferten liggende åpen på gulvet
  2. Når du kommer hjem, er det smart å legge kofferter, vesker og klær i fryseboksen i et par dager.
  3. Vær på utkikk etter røde og kløende prikker på huden, samt dyr og ekskrementer (små sorte prikker) i kriker og kroker, særlig i sengen og madrassen, den første tiden etter hjemkomsten.
Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild
Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild

«Nykommeren» skjeggkre

Hva dekker forsikringen?


Hus dekker bekjempelse og skader etter gnagere, mens Hus Pluss også inkluderer skader forårsaket av insekter.

I tillegg dekker Hus Pluss bekjempelse av skadeinsekter, også når de ikke har gjort direkte skade på selve boligen.

Forsikringen har ikke noe økonomisk tak og omfatter veggedyr, kakerlakker, maur og andre skadeinsekter.

Les mer om husforsikring

Skjeggkreet dukket første gang opp i Norge i 2013, og betegnes som en robust storebror til sølvkreet. Skjeggkreet har høyere tåleranse for tørrere miljø enn sin “lillebror”, og kan derfor trives i hele huset.

Her til lands lever skjeggkre kun innendørs, og de blir stadig mer vanlige i norske hjem. De skjeggete insektene er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Det finnes per i dag ingen bekjempelsesmetoder som kan garantere at man blir helt kvitt skjeggkre, men man kan redusere antallet og holde det i sjakk. Vi får håpe forskningen gir resultater som gjør at man i fremtiden kan bli helt kvitt krypene, sier Simon.

Heldigvis er ikke skjeggkreene farlige, og under normale forhold gjør de liten skade. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige.

– Det antas at skjeggkreene kan komme inn i boligen via hjemmesteder i pappesker og bygningsmaterialer. Personlig har jeg derfor nå en rutine på at alt som kommer inn i boligen med pappesker pakkes ut omgående og at pappesken går i kildesorteringen ute med en gang, sier Simon.

Hva dekker forsikringen?


Hus dekker bekjempelse og skader etter gnagere, mens Hus Pluss også inkluderer skader forårsaket av insekter.

I tillegg dekker Hus Pluss bekjempelse av skadeinsekter, også når de ikke har gjort direkte skade på selve boligen.

Forsikringen har ikke noe økonomisk tak og omfatter veggedyr, kakerlakker, maur og andre skadeinsekter.

Les mer om husforsikring

Veggedyr suger blod om natten

Veggedyr suger blod om natten

Veggedyr ble nesten utryddet i Norge på 50-tallet, men nå er de igjen på full fart inn i norske hjem. Voksne dyr er 4-5 mm lange og 3 mm brede. Etter å ha sugd blod, svulmer veggedyret opp og får en mørkere farge. Veggedyr er rødbrune og har en oval og flat kroppsform. De kan legge 1–5 egg per dag, og i løpet av livet legger en hunn 200-500 egg som limes til underlaget på gjemmestedene. Det tar rundt 10 døgn for eggene klekkes.

Nymfene må suge blod minst en gang i hvert av sine fem utviklingsstadier, men etter det kan veggedyrene klare seg lenge uten mat. Temperaturer rundt frysepunktet dreper nymfer og voksne dyr etter noen døgn, men egg klarer seg i over 30 døgn. Veggedyr liker heller ikke for høy temperatur. Mange dør ved 37 grader, mens 45 grader er maks.

Veggedyr suger blod om natten gjennom hud som ikke er dekket til. Etter 3–12 minutter trekker det seg tilbake til gjemmestedet for å fordøye, skifte hud, legge egg eller avlegge de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene. Hvis det har tilgang til blod, spiser veggedyret gjerne hver dag eller med noen få dagers mellomrom.

Noen mennesker får kraftige merker som klør, andre merker ingenting til veggedyrets bitt. Tiden det tar før reaksjonen kommer, varierer også.

Husbukk – lang livssyklus

Husbukken er en avlang, relativt stor bille med lange antenner. Den er utbredt flere steder i Sør-Norge, hvor den er tilknyttet bebyggelse hovedsakelig i Telemark og Agder-fylkene. De finnes også innerst i Sognefjorden og langs flere fjorder på Møre. De er også observert andre steder i den sørlige landsdelen.

Husbukken lever av tørt trevirke fra bartre. Den kan spise splintved av furu og hele trestokker av gran. Livssyklusen er lang, og angrep utvikler deg derfor sakte.

Husbukken bruker mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden. De vokser raskest ved temperaturer mellom 20 og 30 grader og en fuktighet i veden på 15 til 28 %. Den liker best treverk som er under 20 år gammelt. Når temperaturen synker under 14 grader, avtar larvenes vekst.

Stokkmaur – Norges største maur

Stokkmaur finnes over hele Norge, og den er en av få insektarter som kan gjøre skade på bygninger. Det skjer når den graver ut tre eller isolasjonsmateriale for å lage reir. Den spiser imidlertid vanligvis utenfor huset.

Til forskjell fra skogsmaur, som har et tofarget hode, har stokkmauren helt svart hode. Den er også Norges største, og kan bli opptil 18 mm lang. Vanligvis er de som regel mellom 5 og 14 mm.

Flygemaur er hanner og unge dronninger, som kan forekomme i store svermer på forsommeren. Hannene dør etter paringen, mens de unge dronningene klipper av seg vingene og prøver å starte et nytt samfunn.

De få som lykkes, bruker 7 til 10 år på å etablere et samfunn som produserer både hanner og dronninger. Et slikt samfunn kan eksistere i mange år og utvides med flere reir i løpet av vår eller tidlig sommer. Et samfunn kan ha inntil 13 reir.

Har du et stokkmaurangrep i huset, vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren, eller maur innendørs på senvinteren, er også et tegn på angrep.

Stripet borebille – kan gjøre stor skade

Stripet borebille er også kjent under lokale navn som mitt, mott og mår. De sirkelrunde, 1–2 mm store hullene de lager i møbler og treverk er nok mer kjent enn billen selv.

Disse hullene er oftest spor etter tidligere angrep, hvor voksne biller har gnaget seg ut. Under enkelte forhold kan stripet borebille gjør stor skade på treverk.

Larvene til billen er gjemt inne i veden og er derfor ikke et vanlig syn. De er hvite, krumbøyde og 5-6 mm lange rett før forpupping.

Tysk kakerlakk – aktiv om natten

Les mer om husforsikring

Denne kakerlakken regnes som et alvorlig skadedyr, og er den viktigste kakerlakkarten når det gjelder skadeverk. Den har vinger som kan brukes til glideflukt, og voksne dyr er lysebrune til gulbrune og cirka 1 til 1,6 cm lange.

Tysk kakerlakk er innført fra tropiske strøk til Norge. Den kan kjennes igjen på de to svarte langsgående stripene på halsskjoldet. Den har et stort antall egg pr eggkapsel, og livssyklusen fra egg til voksen går raskt unna. Eggkapselen er lys brun og 8 mm lang, 3 mm bred og svakt buet. Livssyklusen har tre stadier: egg, nymfe og voksen.

Hanner lever i 90¬–140 dager, mens hunnene lever i 140–280 dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet og tilgang på mat og vann. De trives beste ved 30 grader.

Tysk kakerlakk er altetende og er aktiv om natten. På dagen gjemmer de seg i sprekker og inne i maskiner der det er mørkt. Ser du en kakerlakk, tyder det på at du er vertskap for en stor bestand.

Les mer om skadedyr på Folkehelseinstituttet.noNorsk Hussopp Forsikring og HelseNorge.no

Les mer om husforsikring

Sist oppdatert: