Er du sikret mot disse krypene?

Kakerlakker, veggedyr, husbukk og borebiller er ubudne gjester. Likevel opplever stadig flere å få slike insekter i hus. Noen forsyner seg av boligen, andre lever av vertskapets blod, mens krypet som billedlig talt var på manges lepper i 2019 – skjeggkre – hovedsakelig er en psykisk plage å ha gående rundt seg.

Reiser med mennesker

De siste årene har spesielt veggedyr gjort seg sterkt gjeldende, ifølge Simon André Olsen.

– Disse små blodsugerne var nesten utryddet i Norge på 1950-tallet. De var på full fart tilbake en periode, ofte som blindpassasjerer i folks feriekofferter, men gjennom over et år med reiserestriksjoner har antall tilfeller gått ned, sier han.

I 2010 registrerte norske skadedyrbekjempere 604 forekomster av veggedyr i Norge, mens det fra 2016 til 2019 ble registrert rundt 3 000 tilfeller årlig. I 2020 sank imidlertid antall registrerte tilfeller med omtrent 34 prosent, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Veggedyr suger blod om natten

Veggedyr ble nesten utryddet i Norge på 50-tallet, men nå er de igjen på full fart inn i norske hjem. 

– Det siste året har antall veggedyrbekjempelser sunket som følge av mindre reising. Likevel er det fortsatt et betydelig problem, og skadedyret lå i fjor på tredjeplass på Folkehelseinstituttets statistikk over skadedyrbekjempelser. Dette viser tydelig at det er viktig å ikke ta for lett på problemet, selv om ferien tilbringes i Norge, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring. 

Voksne dyr er 4-5 mm lange og 3 mm brede. Etter å ha sugd blod, svulmer veggedyret opp og får en mørkere farge. Veggedyr er rødbrune og har en oval og flat kroppsform. De kan legge 1–5 egg per dag, og i løpet av livet legger en hunn 200-500 egg som limes til underlaget på gjemmestedene. Det tar rundt 10 døgn for eggene klekkes.

Nymfene må suge blod minst en gang i hvert av sine fem utviklingsstadier, men etter det kan veggedyrene klare seg lenge uten mat. Temperaturer rundt frysepunktet dreper nymfer og voksne dyr etter noen døgn, men egg klarer seg i over 30 døgn. Veggedyr liker heller ikke for høy temperatur. Mange dør ved 37 grader, mens 45 grader er maks.

Insektene suger blod om natten gjennom hud som ikke er dekket til. Etter 3–12 minutter trekker det seg tilbake til gjemmestedet for å fordøye, skifte hud, legge egg eller avlegge de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene. Hvis det har tilgang til blod, spiser veggedyret gjerne hver dag eller med noen få dagers mellomrom.

Noen mennesker får kraftige merker som klør, andre merker ingenting til veggedyrets bitt. Tiden det tar før reaksjonen kommer, varierer også.

– En gjennomsnittlig veggedyrbekjempelse koster mellom 30-50 000 kroner. Noen saker er billigere, mens andre tilfeller koster langt mer, sier Kringlebotten og fortsetter:

– Veggedyr er utfordrende å bli kvitt, fordi de er flinke til å gjemme seg samtidig som de formerer seg fort. I tillegg er de motstandsdyktige mot insektgifter. Problemet forsvinner ikke uten at det gjøres tiltak, og rengjøring og hygiene har svært liten eller ingen effekt. Vi anbefaler folk å melde fra så fort de får mistanke.

Husbukk – lang livssyklus

Husbukken er en avlang, relativt stor bille med lange antenner. Den er utbredt flere steder i Sør-Norge, hvor den er tilknyttet bebyggelse hovedsakelig i Telemark og Agder-fylkene. De finnes også innerst i Sognefjorden og langs flere fjorder på Møre. De er også observert andre steder i den sørlige landsdelen.

Husbukken lever av tørt trevirke fra bartre. Den kan spise splintved av furu og hele trestokker av gran. Livssyklusen er lang, og angrep utvikler deg derfor sakte.

– Husbukken er spesialisert på å leve av treverk og kan gjøre stor skade. Det er larvene som spiser og ødelegger treverket. De er vanskelige å oppdage fordi den lever i trematerialet. Flygehull i treverket er ofte det første synlige tegnet på angrep. Boremel som buler ut under treverket er et annet kjennetegn, forklarer Kringlebotten.

Husbukken bruker mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden. De vokser raskest ved temperaturer mellom 20 og 30 grader og en fuktighet i veden på 15 til 28 prosent. Den liker best treverk som er under 20 år gammelt. Når temperaturen synker under 14 grader, avtar larvenes vekst.

Stokkmaur – Norges største maur

Stokkmaur finnes over hele Norge, og den er en av få insektarter som kan gjøre skade på bygninger. Det skjer når den graver ut tre eller isolasjonsmateriale for å lage reir. Den spiser imidlertid vanligvis utenfor huset.

– Stokkmauren spiser ikke treverket, men gjør skade på treverket når den gnager ut ganger og rom for å lage reir, påpeker Kringlebotten.

Til forskjell fra skogsmaur, som har et tofarget hode, har stokkmauren helt svart hode. Den er også Norges største, og kan bli opptil 18 mm lang. Vanligvis er de som regel mellom 5 og 14 mm.

– De trives best på varme steder, og trekker derfor mot hus og hytter hvor de gjerne holder til ved varmekabler, kjøleskapsmotorer, panelovner og lignende.  

Flygemaur er hanner og unge dronninger, som kan forekomme i store svermer på forsommeren. Hannene dør etter paringen, mens de unge dronningene klipper av seg vingene og prøver å starte et nytt samfunn.

De få som lykkes, bruker 7 til 10 år på å etablere et samfunn som produserer både hanner og dronninger. Et slikt samfunn kan eksistere i mange år og utvides med flere reir i løpet av vår eller tidlig sommer. Et samfunn kan ha inntil 13 reir.

Har du et stokkmaurangrep i huset, vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren, eller maur innendørs på senvinteren, er også et tegn på angrep.

– Et angrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale, for eksempel isopor. Skaden er gjerne i et begrenset område, sier Kringlebotten.

Stripet borebille – kan gjøre stor skade

Stripet borebille er også kjent under lokale navn som mitt, mott og mår. De sirkelrunde, 1–2 mm store hullene de lager i møbler og treverk er nok mer kjent enn billen selv. Disse hullene er oftest spor etter tidligere angrep, hvor voksne biller har gnaget seg ut. Under enkelte forhold kan stripet borebille gjør stor skade på treverk.

– De angriper de fleste typer treverk, både gammelt og nytt. Den angriper ikke impregnert treverk.Ved aktive angrep kan man se små hauger med fint, lyst mel. Melet er gjerne synlig på sensommeren når larven gnager flygehull, forteller Kringlebotten.

Larvene til billen er gjemt inne i veden og er derfor ikke et vanlig syn. De er hvite, krumbøyde og 5-6 mm lange rett før forpupping.

– Larvene er avhengig av forhøyet fuktnivå, så for å unngå stripet borebille bør man først og fremst holde huset tørt og unngå fuktskader.