Artikkel er en kronikk
Hallgeirs ferie- og skattepengetips
Sommeren er tiden da mange får mye penger mellom hendene. Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim vet hvordan du får pengene til å vare lenger.
Penger kommer ikke alltid i en jevn strøm i form av månedslønn. Av og til kommer de som et regnskyll en varm sommerdag i form av ferie- og skattepenger. I 2019 ble det utbetalt over 140 milliarder kroner i feriepenger. I år blir det enda mer. I tillegg får 2,8 millioner nordmenn igjen på skatten.
Mange får også større utbetalinger ellers i året, for eksempel bonus, utbytte, provisjon, arv, gaver med mer. Og hver uke er det noen som vinner store gevinster i pengespill.
Lottogevinst
Mange planlegger hvordan de skal bruke månedslønnen. Den fordeles på faste poster som boliglån, forbruk, regninger og sparing.
Men hva gjør du når det kommer et større beløp inn på konto? Hvis du ikke har en plan for disse pengene, kan de forsvinne nesten like fort som de kom. Mange ser nærmest på skattepengene som en Lotto-gevinst. De bruker disse pengene helt annerledes enn for eksempel feriepengene, selv om begge deler egentlig er lønn.
Planlegg litt
Det er smart å ha en plan for slike beløp. Jeg mener du bør spare en del hvis du kan. Det er lurt å ha bestemt beløpet på forhånd. Ingen plan = pengene forsvinner fort i det store sluket.
Samtidig er det klart at du må bruke en del, for eksempel av feriepengene. Men det trenger ikke alltid å være tilfellet med skattepengene?
Vær mest mulig konkret når du setter til side penger på en konto eller i fond. Gi gjerne kontoen navn etter sparemålet: Båt-kontoen, scooter-kontoen og så videre. Sett et mål for hvor stor saldoen på kontoen skal bli.
Mer å rutte med som pensjonist
Eller hva med å spare til pensjonisttilværelsen? Sannsynligvis vil du få langt mindre utbetalt som pensjonist enn det du får i dag. For mange kan det bli nødvendig å spe på folketrygden og jobbpensjonen med privat sparing. Det kan av og til være en utfordring å få dette til.
Kanskje det kan være motiverende å konkretisere pensjonssparingen mest mulig. Du kan tenke deg at folketrygden og jobbpensjonen skal dekke det månedlige forbruket, mens egen sparing skal gå til det lille ekstra: en båt, ny bil eller drømmeferien.
Som pensjonist kan man reise utenfor sesong, når prisene er lave. Hva om du setter av 2 000 kroner av dagens feriepenger i de neste 20 årene? Da vil beløpet vokse til drøyt 66 000 kroner, hvis du i snitt får fem prosent årlig avkastning.
Høy eller lav risiko
Hovedregelen når det gjelder sparing er at avkastningen er forbundet med risiko. Men det er slett ikke sikkert at høy risiko er tingen for deg. Kanskje vil det fungere godt med en kombinasjon: en del penger på sparekonto, en del i aksjefond.
Her er noen alternativer fra lav til høyere risiko (og ditto forventet avkastning).
Høyrentekonto
Ønsker du null risiko og muligheten for å ta ut pengene på kort varsel, velger du vanlig banksparing.
BSU
Boligsparing for Ungdom (BSU) er uten tvil landets beste spareordning. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten. For det andre får du mye bedre rente enn på vanlige sparekonti. BSU-sparingen må gå til boligformål, altså kjøp eller nedbetaling av lån.
Nedbetale lån
Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tiden gir det 2–3 prosent sikker avkastning (1,5–2,3 prosent etter skatt) for godt sikrede boliglån – enda mer på billån. Skal du betale gjeld, begynner du med de dyreste lånene:
- Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Billån
Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studielånsrenten være lavere enn boliglånsrenten. I tillegg har studielånet en gratis innebygget «gjeldsforsikring» som mange glemmer å ta med i betraktningen.
Pusse opp
Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en megler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såfremt du har bodd i boligen i et av de siste to årene. Oppussing kan selvsagt også gi gevinst i form av økt trivsel. Det er imidlertid ikke tema for denne artikkelen.
Pengemarkedsfond
Dette er fondene med lavest risiko. De fungerer i praksis omtrent som en sparekonto, men risiko og avkastning er normalt litt høyere enn vanlig sparerente.
Obligasjonsfond
Fordelen er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med for eksempel aksjer eller eiendom. På norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.
Kombinasjonsfond
Kombinerer aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen noenlunde fast, for eksempel 50 prosent. Andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes i takt med forvalterens forventninger til utviklingen på børsen.
Utsatt skatt
Verdt å vite om skatt på sparing: Står pengene på bok, må du betale skatt av renteinntektene hvert år. I et aksjefond betaler du imidlertid ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt.
Sist oppdatert: