Voksen dame stryker gutt på hodet.

Mental Helse om økt pågang: – Tallene gjør oss svært bekymret

Organisasjonens svartjenester mottok langt flere henvendelser knyttet til ensomhet under årets sommer enn fjorårets.

Nestleder for Mental Helses svartjenester Sigrid Øyen Mull.
Sigrid Øyen Mull. Foto: Mental Helse

Henvendelsene stammer fra aldersgruppene under 19 år. Samtidig blir ventetiden på psykisk helsehjelp i det offentlige lengre. Sigrid Øyen Mull, nestleder for Mental Helses svartjenester, synes utviklingen er svært urovekkende.

– Vi vet at mange barn og unge som sliter med ensomhet har det svært vanskelig, og ofte har de dårligere forutsetninger for å håndtere ensomhetsfølelsen enn hva voksne har, sier Mull og legger til:

– Ensomhet er ofte tilknyttet en opplevelse av å ikke være bra nok og går fort på selvfølelsen løs – da kan veien være skummelt kort til utvikling av andre utfordringer, sier Mull.

Nestleder for Mental Helses svartjenester Sigrid Øyen Mull.
Sigrid Øyen Mull. Foto: Mental Helse

Gjenåpning ga forsterket følelse

Nestlederen bemerker at organisasjonen lanserte døgnåpen chat september i fjor. De hadde med andre ord et snevrere tidsrom for henvendelser under fjorårets sommer kontra i år. Utvidede åpningstider tatt i betraktning er økningen markant, ifølge Mull, som tror årsakene kan være flere.

– Ensomhetsfølelsen kan forsterkes på natten og gi en opplevelse av at man er «alene i verden». Tankekjøret kan også bli sterkere når man ikke har naturlige avledninger i form av lyder og aktivitet rundt seg, sier hun.

Hun tror også at pandemien har satt sine spor.

– Under lockdown visste man at ensomhetsfølelsen gjaldt flere. Da restriksjonene ble borte, jublet flertallet over å endelig kunne gå ut igjen, møte venner og familie, klemme og reise igjen. Men så sitter noen der og føler seg alene, uten noen å dele tanker, følelser eller klemmer med.

Normalt å kjenne på av og til

Psykolog Mari Aune i Dr. Dropin.
Mari Aune. Foto: Dr. Dropin

Psykolog Mari Aune i Dr. Dropin Psykologi bekrefter Mulls utsagn om at veien til å utvikle andre utfordringer er kortere ved ensomhetsfølelse. Hun trekker frem depresjon, angst, spiseforstyrrelser og selvmordstanker som eksempler.

– Å kjenne på ensomhet fra tid til annen er helt vanlig og noe vi alle gjør. Men ser du som forelder at barnet ditt trekker seg unna, mister lyst til å delta på aktiviteter med jevnaldrende eller en forskjell i psykisk helse – som nedstemthet og engstelse – er dette atferdsendringer som må tas på alvor. For å unngå en videre utvikling bør profesjonell hjelp vurderes, sier Aune.

Ofte er ensomhet et usynlig problem som kan føles skamfullt å åpne seg om og snakke om, påpeker psykologen.

– Ha en dialog rundt ensomhet hjemme og tør å spørre om hvordan det står til. Når det foreligger forventninger til å ha masse venner rundt seg, kan det være vanskelig å dele om det motsatte. Foreldre bør dele erfaringer fra eget liv hvor de har kjent på denne følelsen, sier Aune og oppfordrer:

– Føler barnet seg ensomt, så forklar at dette er normalt å kjenne på av og til, men ta det også på alvor.

Psykolog Mari Aune i Dr. Dropin.
Mari Aune. Foto: Dr. Dropin

Har troen på oppsøkende helsehjelp

Aune beskriver følelsen på tre måter: En opplevelse av å ikke høre til i et fellesskap, for lite sosial kontakt med andre og/eller en opplevelse av at kvaliteten på den sosiale kontakten man har ikke er ekte eller god nok.

– Ensomhet er der av en grunn og dessverre ikke noe vi får fjernet fullstendig. Likevel har jeg troen på å stagge deler av problemet ved å snakke åpent, normalisere og ufarliggjøre. I tillegg må de med behov for hjelp opplyses om hvor de finner og får tak i det.

Psykologen håper også på mer oppsøkende helsehjelp i skolen. For eksempel ved at alle elever i en klasse har en samtale med helsesykepleier eller psykolog av og til, for å kartlegge hvordan det går.

– Da slipper eleven selv å oppsøke hjelp, noe vi vet sitter langt inne for enkelte. Oppmuntre også hver enkelt til å ta litt ansvar for de rundt og se etter om andre ikke har det så bra, sier Aune og legger til:

– Jeg er også tilhenger av at barn og unge fortsetter på fritidsaktiviteter etter ungdomsskolealder, hvor flere velger å gi seg. De er viktige fordi de bidrar til å skape fine og inkluderende arenaer utenfor skolen. Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle familier har økonomi til fritidsaktiviteter eller tid til å følge opp utenfor skoletid.

Lavterskeltilbud for barn og foreldre

Produktsjef for barneforsikring Ann-Mari Boge i Gjensidige.
Ann-Mari Boge

Utpreget ensomhet som fører til sosial isolasjon kan ha en rekke negative konsekvenser, fordi en går glipp av sosial erfaring, advarer Aune. Gjensidige tilbyr nå kunder med barneforsikring psykologhjelp – for både barn og foreldre.

– Tilbudet gjelder for barn fra 12 til og med 15 år og for foreldre med barn fra 0 til og med 15 år. Det omfatter både samtalebehandling og familierådgivning og en egen foreldreveiledning, opplyser produktsjef Ann-Mari Boge i Gjensidige.

Du får også tilgang på relevante webinarer og selvhjelpsverktøy, kan produktsjefen meddele.

– Vi vil møte behovet for tidlig hjelp og bidra til å stanse problemer før de vokser seg for store, sier hun og informerer om at tjenestene er tilpasset barn med milde til moderate psykiske utfordringer, og ikke kan erstatte behandling for alvorlige psykiske problemer.

Les mer om psykologtilbudet på Dr. Dropins nettsider her

Produktsjef for barneforsikring Ann-Mari Boge i Gjensidige.
Ann-Mari Boge

Sist oppdatert: