Derfor blir mange unge uføre
Slik kan bedriften beholde ung arbeidskraft.
Stadig flere unge under 30 år blir uføre. I 2015 var over 12 000 personer i alderen 18 til 29 år uføre. I 2023 var antallet nesten 22 000, ifølge NAV. Økningen er størst blant 25–29-åringene. I denne gruppen mer enn doblet antallet uføretrygdede seg mellom 2015 og 2023 (13 502 personer mot 6 607 personer).
– Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er hovedgrunnen til at unge mennesker blir uføre. Denne diagnosegruppen utgjorde nær 70 prosent av alle uføretrygdede under 30 år i 2020. NAVs tall er noen år gamle, men gjengir trolig dagens situasjon ganske godt, sier overlege Hans Magne Gravseth i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Psykt press
Fagfolk, politikere og aktører i arbeidslivet er uenige om hva som forårsaker sykefravær og uførhet – og hva som kan få tallene ned. NAV peker på innstramminger i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) som én årsak til at antall uføre gjorde et byks i årene 2014–2019.
Gravesth peker på endringer i samfunnet over tid. Et mer spesialisert arbeidsliv, med færre jobber for ufaglærte og lavt utdannede, øker risikoen for at de med utfordringer havner utenfor arbeidslivet.
Samtidig bidrar blant annet den teknologiske utviklingen i mange bransjer til raske endringer, som kan gjøre yrkeslivet mer uforutsigbart og krevende.
– I tillegg opplever mange unge et stort press, både innen utdanning, arbeid og ellers. Mange kjenner nok også på usikkerhet knyttet til egen økonomi og globale spørsmål om klima og konflikter. Dette kan bidra til – og forsterke – mentale helseproblemer, sier Gravseth.
Mange opplever sammensatte problemer
Ofte er det flere årsaker til at folk sliter. Sammensatte problemer kan forsterke hverandre og påvirke funksjonsevne og arbeidsevne gjensidig. Det kan være krevende å håndtere hver enkelt utfordring isolert.
– For eksempel kan psykiske helseproblemer gjøre det vanskelig å få kontroll over rusmisbruk. Økonomiske eller sosiale utfordringer forverrer både psykiske og fysiske helseproblemer. Resultatet kan bli at det er ekstra vanskelig å fungere i utdanning, arbeidsliv og dagligliv, sier Gravseth.
Nye tiltak mot uførhet
I september la regjeringen fram en prøveordning for å få flere unge i arbeid, ved å gi lønnstilskudd i intill fire år. Ordningen har som mål å få flere unge i arbeid og redusere andelen med uføretrygd.
– Noen unge uføre blir bedre over tid. Da skal vi signalisere tydelig at vi fremdeles har bruk for dem. Vi vet også at rett type arbeid kan virke helsefremmende, spesielt for en del psykiske lidelser. Vi skal ikke gi slipp på unge som blir uføre. Derfor vil vi gjøre det enklere for flere å ansette folk som en ellers ikke ville turt å satse på, gjennom at fellesskapet dekker en del av lønna, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Målgruppen for ordningen er unge som står langt unna arbeidslivet og som har stor fare for å bli uføretrygdet, eller som allerede er uføretrygdet.
Lønnsordningen ble presentert som et av flere tiltak i kampen mot uførhet i fjor høst.
Arbeidsgivere kan få hjelp og økonomisk støtte
Arbeidsgivere har et ansvar – og mye å vinne på – tiltak som forebygger sykefravær og frafall. Som leder i en liten eller mellomstor bedrift kan du likevel oppleve at tiden og kunnskapen ikke strekker til. Da er det viktig å benytte seg av eksterne tilbud, påpeker Gravseth.
Han viser til bedriftshelsetjenesten, som har en viktig funksjon når det gjelder inkludering og tilrettelegging. Det er også mulig å søke bistand fra NAV arbeidslivssenter.
– Arbeidsgivere kan også søke om inkluderingstilskudd fra NAV til ulike tilretteleggingstiltak for ansatte med nedsatt arbeidsevne, sier Gravseth.
Tilpasning og kompetanseutvikling
Hvilke konkrete tiltak kan fungere på arbeidsplassen? Gravseth nevner
- tilpasning av arbeidsoppgaver til den enkeltes behov og forutsetninger
- fysiske tilpasninger, for eksempel med ergonomiske hjelpemidler
- fleksible arbeidstider for eksempel for å utnytte restarbeidsevne
- opplæring og kompetanseutvikling tilpasset den enkeltes behov og begrensninger
- mentorordninger som fanger opp personlige og yrkesrelaterte problemer tidlig
– I tillegg er det avgjørende at arbeidsplassen har en kultur preget av inkludering, psykososial støtte og dialog. Slik kan man skape et arbeidsmiljø hvor forskjeller i bakgrunn, evner og helse blir sett på som en styrke, sier Gravseth.
Han legger til at tiltak som tilpasning, kompetanseutvikling og inkludering er viktig på lang sikt. I tillegg kan de gi kortsiktig gevinst med tanke på sykefravær, som er en stor utgiftspost i mange bedrifter.
Hjelp ansatte tilbake i jobb
Statistikk viser at mange langtidssykmeldte faller helt ut av arbeidslivet. Gjensidige vil hjelpe arbeidsgivere og ansatte med å unngå dette, opplyser produktsjef Vivi Lier Thorkildsen i Gjensidige.
Målet med tjenesten Tilbake på jobb er å gjøre veien fra sykefravær til arbeid kortere og enklere – når dette er forenlig med sykdomsbildet og helheten i den ansattes situasjon.
– Tjenesten er tilgjengelig for bedrifter som har personalforsikring eller uførepensjon, eller som sparer mer enn to prosent i tjenestepensjonsordningen i Gjensidige, sier Thorkildsen.
Gratis tilbud om mental helsehjelp
I tillegg kan ansatte med behandlingsforsikring gjennom jobben benytte tjenesten Online mental helsehjelp. Dette er digitale selvhjelpsprogram hvor den ansatte kan jobbe med ulike mentale utfordringer med eller uten støtte av psykolog.
– Tjenesten er gratis for ansatte når arbeidsgiver har behandlingsforsikring i Gjensidige, sier Thorkildsen.
Hun oppfordrer arbeidsgivere til å informere om tjenester som medarbeiderne har tilgang til gjennom bedriftens forsikringer.
– Vi ser at både Tilbake på jobb og Online mental helsehjelp kan bidra til å redusere helseproblemer, sykmeldinger og frafall.
Sist oppdatert: