Ung jente som jobber som sveiser.

Her er over 400 hjulpet inn i opplæring og arbeid

Næringslivet mangler fagarbeidere. Samtidig faller mange utenfor arbeidslivet. I Trøndelagsmodellen jobber de med å løse begge problemene.

Aamund Nysæther i NAV Trøndelag
Aamund Nysæther

«Stor mangel på arbeidskraft». Det var tittelen og konklusjonen på NAVs bedriftsundersøkelse for 2022. Den slår fast at mange bransjer har store problemer med å rekruttere nok ansatte. Ifølge undersøkelsen en det behov for over 70 000 personer innen blant annet helseyrker, bygg, anlegg og eiendomsdrift, overnatting og service samt produksjonsbedrifter.

– Samtidig har AS Norge utfordringer med frafall i videregående opplæring og at mange unge står uten jobb eller fullført utdanning. Dette er et paradoks og et problem som må løses, sier seniorrådgiver Aamund Nysæther i NAV Trøndelag.

Han er koordinator i Trøndelagsmodellen, et samarbeid mellom NAV Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune. Målet er å få flere unge voksne inn i opplæring og arbeid – og på den måten skaffe mer arbeidskraft i fylket.

Aamund Nysæther i NAV Trøndelag
Aamund Nysæther

Cirka 400 i arbeid eller lære

Målsettingen var hårete: Allerede i løpet 2022 skulle hundrevis av trøndere mellom 19 og 35 år ut av ledighetskøen og inn i arbeid og/eller utdanning.

Ved utgangen av året var resultatene svært gode:

  • 246 personer er i kvalifiseringsløp i ulike opplæringsvarianter: læretid, VG1, VG2 eller et helt studieløp.
  • 141 personer rett ut i jobb.
  • 21 personer er i annen kvalifisering/utdanning basert på bedriftens behov, bedre jobbmatch enn opprinnelig fagønske etc.
  • nye utdanningsløp ved åtte videregående skoler i Trøndelag.

Samarbeider på nye måter

– I tillegg har vi oppnådd indirekte resultater som følge av at aktørene samarbeider på nye måter. Det handler blant annet om å overvinne såkalte systembarrierer, noe som kan oppstå når etater jobber sammen på nye måter, sier Nysæther.

Han viser til at ulike lovverk/rundskriv og rammer ikke har fulgt utviklingen, og derfor kan lage unødvendige hindre for å nå målet om økt deltakelse i arbeidslivet.

– Derfor har vi lagt stor vekt på smidig samarbeid på tvers av sektorer og etater. Vi ser på dette som et vedvarende utviklingsarbeid, sier Nysæther. Han trekker frem følgende suksesskriterier:

  • Trøndelagsmodellen skal ikke konkurrere med ordinære lærlingordninger i videregående skole. Deltakerne er personer over 18 år som er registrerte jobbsøkere hos NAV eller deltakere i fylkeskommunenes voksenopplæring.
  • Modellen tar utgangspunkt i behovet i den enkelte bedrift, ikke bransje. Skreddersøm øker suksessraten.
  • Deltakerne og arbeidsgivere skal ikke tvinges inn i et forhold. Det må være «match» mellom den enkelte og bedriften.

Beholder stønaden

– I den innledende fasen går vi bredt ut og inviterer mange. De som melder sin interesse, blir intervjuet av aktuelle bedrifter som selv velger kandidatene de vil tilby praksisplass og senere ta inn som lærlinger, sier Nysæther.

Han understreker at arbeidssøkere som takker nei til å delta i Trøndelagsmodellen ikke mister støtten fra NAV. Det er viktig for å sikre at deltakerne er motivert av utsiktene til jobb – ikke fordi de står i fare for å miste stønaden.

– Videre er det viktig at deltakere som starter på et løp mot fagbrev er sikret livsopphold underveis slik at de er i stand til å gjennomføre. Det gjelder også folk som trenger noe lengre tid enn normert på grunn av helse, funksjonsnivå eller livssituasjonen forøvrig, men som helt klart er i stand til å jobbe, sier Nysæther.

Bruker mer tid og penger på hver kandidat

Han viser til at NAV tradisjonelt har lagt vekt på at folk skal ut i jobb raskt. Erfaringsmessig kommer veldig mange arbeidssøkere nesten like raskt tilbake på stønad.

– I Trøndelagsmodellen bruker vi litt mer tid og penger på hver enkelt. Slik blir det lettere å fullføre et opplæringsløp og få ordentlig fotfeste i arbeidslivet. Når en kandidat har fått lærekontrakt, blir hen lønnet av bedriften, sier Nysæther.

Han forteller at både politikere og flere direktorat har vist interesse for Trøndelagsmodellen og hva den kan bidra med nasjonalt.

Byggenæringen hilser nye tiltak velkommen

Kjetil Tvedt i BNL.
Kjetil Tvedt

Bygg og anlegg er én bransje som lider av stor mangel på fagarbeidere. Kjetil Tvedt, direktør for kompetanse og seriøsitet i Byggenæringens Landsforening (BNL), opplyser at 40 prosent av medlemsbedriftene sliter med å få tak i folk.

­– For byggenæringens del må vi konstatere at problemstillingen ikke er ny. Mangelen på fagarbeidere har vært en utfordring gjennom mange tiår. En stund trodde mange i bransjen at behovet kunne fylles med utenlandske arbeidere, men det har ikke slått til, sier Tvedt.

Han konstaterer at bygg og anlegg er en bransje som er avhengig av at flere unge velger yrkesrettet utdanning.

– I tillegg må det bli flere lærlingplasser for folk som ønsker en karriere i næringen vår. Vi heier på Trøndelagsmodellen og andre tiltak som kan bidra til at det blir flere fagarbeidere, sier Tvedt.

Kjetil Tvedt i BNL.
Kjetil Tvedt

Svakheter ved lærlingekrav i offentlige oppdrag

I 2017 kom kravet om lærlinger i offentlige anskaffelser. Det har bidratt til å øke antallet lærlingplasser, ifølge Tvedt. Han understreker samtidig at BNL og andre aktører ønsker endringer i lærlingeklausulen, som de mener har flere svakheter. Blant annet at:

  • større bedrifter kan oppfylle kravene gjennom bruk av underleverandører.
  • kravet gjelder bare hvis det er «særlig behov for læreplasser innen bransjen». Men i praksis kan kravet omgås ved at «lærlingekvoten» blir fylt av store fagområder som VVS-faget og elektrikerfaget på bekostning av mindre fag.

– Lærlingekravet er ett av flere tiltak som kan bidra til flere lærlingplasser. Men det er for mange unntak fra kravet, og bedriftene kan i stor grad unnlate å oppfylle det uten at det får konsekvenser. Derfor er det viktig at denne plikten ikke blir uthulet og at ansvaret ikke blir pulverisert, slår Tvedt fast.

Må begynne i grunnskolen

Til syvende og sist dreier mangelen på fagarbeidere seg om hvordan utdanningssystemet vårt er innrettet, mener BNL-direktøren. Han viser til at praktisk rettet undervisning over tid er nedprioritert i skolen.

– De siste 50 årene har det vært en dreining bort fra praktisk kunnskap og over til teoretisk kunnskap. Resultatet er at studiespesialiserende fag tiltrekker seg både flere elever og elevene med de beste karakterene. Hvis vi ønsker flere elever og et bedre læringsmiljø på yrkesfag, må en større del av den teoretiske undervisningen i grunnskolen knyttes til praktiske oppgaver, sier Tvedt.

Faglærte arbeidere gir færre skader

Flere faglærte arbeidere er ønskelig også fra et forsikringsperspektiv, ifølge senior kunderådgiver Arne Torve i Gjensidige.

– Det er godt kjent at folk som har fagbrev eller høyere utdanning står bedre og lengre i jobb en ufaglærte. Det gjør at firmaene har en solid arbeidsstokk som er pålitelig i jobben. Vi i Gjensidige ønsker å knytte til oss gode og solide firmaer som utfører fagmessig og godt håndverk til forsikringskundene våre. For oss som er opptatt av skadeforebygging, er det også et poeng at ufaglærte arbeidere er mer utsatt for skader på arbeidsplassen enn faglærte, sier Torve.

Sist oppdatert: