Har boligen din energikarakter F eller G?
Fem av ti hus i Norge ligger i det lavere sjiktet av skalaen for energikarakter. Her er tiltak du kan gjøre for å løfte energikarakteren.
Nye EU-regler skal stramme inn på energibruket i den europeiske bygningsmassen. Det såkalte bygningsenergidirektivet vil blant annet legge føringer på energikarakterer i hus, med mål om at alle bygg skal være nullutslippsbygg i 2050.
– De nye reglene vil i utgangspunktet omfatte alle boligeiere, med noen få unntak, sier Anders Stensrud, byggteknisk rådgiver i Huseierne.
Skala fra A til G
Skalaen for energikarakterer strekker seg fra A til G, hvor A er den høyeste og G den laveste. En god energikarakter kjennetegnes av at boligen bruker lite energi og har lave klimautslipp.
Ifølge Enovas statistikk har 28,49 prosent av hus i Norge energikarakter G, og over 20 prosent karakter F. Til sammenlikning har kun 0,84 prosent energikarakter A.
– Har boligen din karakter G, er du med andre ord ikke alene. Majoriteten av boligmassen ligger i det nedre sjiktet per i dag, sier Stensrud.
Dette forteller energikarakteren
En energikarakter sier noe om hvor mye energi en bolig er forventet å bruke i løpet av et år. Karakteren baserer seg på beregnet levert (kjøpt) energi under normal bruk, ifølge Enova. En dårlig isolert bolig har et høyere varmetap enn en godt isolert bolig, og krever et høyere energiforbruk for å kompensere for varmetapet.
Energikarakteren har sammenheng med bygningskroppen, fysikken om du vil, til huset.
– Boliger med energikarakter G er typisk bygget et sted mellom 1950 og slutten av 70-tallet. Enkelte er bygget før 50-tallet, men da snakker vi gjerne boliger som i større grad trolig vil bli fritatt for en del av kravene, forteller Stensrud og peker på verneverdige bygg som eksempel.
Typiske kjennetegn ved energikarakter F og G
Hus som har energikarakter F eller G er typisk bygget med ti centimeters tykke vegger, og har ofte ikke mer enn ti til tjue centimeter isolasjon på loft. De har gjerne lite eller ingen isolasjon mot grunnen og vinduer med to-lagsglass fra 70-tallet.
– Som regel har de naturlig eller mekanisk ventilasjon uten varmegjenvinner, og ofte ett eller flere åpne ildsteder eller eldre vedovner. Oppvarming er i hovedsak tilført av panelovner, sier Stensrud.
1. Installere varmepumpe
I gamle hus er den beste medisinen å tilføre nok varme, påpeker den byggtekniske rådgiveren. Påstanden støttes av Riksantikvaren, som mener at det å installere varmepumpe det enkleste, mest effektive og billigste tiltaket for å spare energi i gamle hus.
– Det kan være lurt å gå for en litt overdimensjonert variant for god kapasitet. Varmepumper av god kvalitet har høy årsvarmefaktor (SCOP). Høy SCOP betyr at du potensielt kan spare mer penger på strømregningen, ettersom du forbruker mindre energi, sier Stensrud.
2. Gå løs på loftet
De fleste eldre boliger har mye å hente på å øke isolasjonsmengden på loft, forklarer Huseiernes mann. En del av dem har sparsomt med eller ingen isolasjon der i det hele tatt. Når vi vet at varme går oppover, betyr dette at den siver rett ut av huset. Ved å legge til mer isolasjon reduseres varmetapet, og mindre varme trengs å produseres for å oppnå en behagelig innetemperatur.
Loftisolering bidrar dessuten til bedre temperaturregulering, som gir jevnere innetemperatur. Boligen vil holde bedre på varmen om vinteren og være kjøligere om sommeren. Dette vil også trekke ned strømbehov i forbindelse med oppvarming og nedkjøling.
– Men det er viktig å samtidig kontrollere eller legge ny fuktsperre/dampsperre, for å unngå kondens. Hvis dette mangler, bør gammel isolasjon fjernes og ny fuktsperre etableres før isoleringen utføres.
3. Utskifting av vinduer
Opptil 40 prosent av eldre boligers varmetap kan reduseres ved å bytte fra gamle vinduer til nye, ifølge Stensrud. I tillegg til at glasskvaliteten på nye vinduer reduserer varmetap kan teknikker for installering styrke effekten ytterligere.
– I et energiregnskap har disse små detaljene ganske stor betydning. Målet er en så god U-verdi som mulig, på 0,8 eller lavere. U-verdien sier noe om hvor stort varmetap du har fra en bygningsdel, for eksempel et vindu, sier han.
Se Enovas råd til deg som skal kjøpe energieffektive vinduer
4. Tette kuldebroer
Først og fremst: En kuldebro er et område hvor isolasjonen er dårligere enn ellers i bygningskonstruksjonen. I slike områder har varme lettere for å slippe ut og kulde lettere for å slippe inn. Du vil ofte oppleve trekk fra kuldebroer.
Stensrud oppfordrer til å tette alt av sprekker og utettheter i boligen samt skifte dårlige pakninger ved vinduer og dører. Loftsluker er også et svakt punkt som ofte blir glemt. Eldre loftsluker bør byttes, eller så kan du legge en sydd isolasjonsmatte over den.
5. Vurdere å etterisolere yttervegger
Dette bør du gjøre hvis du har behov for å bytte utvendig kledning, som typisk er aktuelt ved råte, sprekker, fuktskader eller vedlikeholdsarbeid grunnet alder, men ikke utenom. Da er det nemlig mer tvilsomt om du får igjen for det, fordi kostnadene knyttet til slikt isoleringsarbeid er så store.
– Ved utvendig etterisolering bør ny isolasjon ligge over eksisterende stenderverk. Legges isolasjonen på denne måten, etablerer man en «kuldebrobryter» og får en bedre U-verdi på veggen. Dessuten reduseres faren for kondensskader.
6. Forbedre isolasjonen
Eldre boliger har som oftest naturlig eller enkel mekanisk ventilasjon. Begge typene fungerer godt, men mangler varmegjenvinning og kan derfor betraktes som en kuldebro.
– Ved større ombygginger bør det vurderes å installere balansert ventilasjonsaggregat med varmegjenvinner på loft. Er ikke dette mulig, kan man velge desentralisert ventilasjon med varmegjenvinner, sier Stensrud.
7. Tilføre fornybar energi
Bytt ut gamle vedovner til rentbrennende vedovner, anbefaler han videre.
– I tillegg til at disse har høyere virkningsgrad blir varmen bedre fordelt i rommet sammenliknet med bruk av eldre vedovner. Dette gir en betraktelig reduksjon i vedforbruk.
Han råder også til å bytte ut åpne ildsteder meg lukkede systemer.
– Et ildsted kan trekke 100 kubikkmeter luft i timen og stå for et betydelig energitap når den ikke er i bruk. Ventil eller spjeld bør derfor alltid være lukket når den ikke benyttes, sier Stensrud.
Lanserer energikalkulator
Vi ønsker å hjelpe boligeiere med å ta gode valg når det kommer til energieffektivisering, meddeler Siren Aarnæs, senior forretningsutvikler i Gjensidige.
– Alle boliger er forskjellige, og det vil derfor variere hvilke energieffektiviserende tiltak som lønner seg for akkurat deg og din bolig.
Gjensidige utvikler nå sammen med Danmarks fremste aktør på energirådgivning NRGi en energikalkulator som vil anbefale boligeiere skreddersydde tiltak, hva tiltakene vil koste og hvor mye du vil spare. Kalkulatoren vil være gratis å bruke.
– Tjenesten piloteres i løpet av første kvartal 2024, opplyser Aarnæs.
Gjensidige har forsikringer for både hus, hytte, innbo og verdigjenstander.
Sist oppdatert: