Skjerper krav til erstatning for døde dyr
Ikke alle bønder avhender kadavre slik reglene sier. Nå vil Gjensidige stramme inn praksisen i erstatningsoppgjør.
– Vi vet at en del av våre kunder graver ned kalver, storfe og småfe eller bruker kadavre som åte. Inntrykket er at mange ikke er kjent med kravene for avhending av døde dyr eller er usikre på detaljene i regelverket, sier produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.
Et kadaver er et produksjonsdyr som dør eller blir avlivet uten at det skal benyttes i matproduksjon. Det er ikke tillatt å bruke slike dyr som åte. I tillegg er hovedregelen at dyrene ikke skal graves ned eller ligge og råtne i naturen. Hensikten er å hindre forurensing og smitte.
Mattilsynet opplyser at forskriftens paragraf 20 åpner for å grave ned kadaver som dør i fjerntliggende områder. Vilkåret er at dyret ikke var angrepet av skrapesyke. Det kan også være nødvendig å fravike regelverket i forbindelse med en beredskapssituasjon, for eksempel ved store utbrudd av sykdom med mange døde dyr. For øvrig kan man grave ned kjæledyr (som etter visse vilkår kan omfatte hest).
Vil kreve kvittering i forsikringsoppgjør
Jæger opplyser at Gjensidige-kunder har fått erstatning for døde produksjonsdyr til tross for manglende dokumentasjon på lovlig avhending. Dette blir det slutt på.
– Fra 1. januar 2022 vil vi kreve dokumentasjon på at dyret har blitt håndtert i henhold til regelverket før vi betaler erstatning. Kvittering fra Biosirk Norge gjelder som dokumentasjon, sier han.
Biosirk har ansvar for å samle inn kadavre fra landbruket.
– Bonden skal melde inn dyret samme dag som det dør. Deretter hentes det av selskapet innen fem virkedager. Bonden selv skriver ut kvittering fra vår nettside, forteller logistikksjef Ståle Vangskåsen i Biosirk Norge. Han opplyser at innsamlingsordningen blir finansiert av bonden gjennom en liten reduksjon i kjøttprisen fra slakteriene. Biosirk fakturerer deretter slakteriene med tilsvarende beløp.
Biosirk har cirka 70 000 hentinger i et vanlig år. Samlet vekt er over 14 millioner kilo – om lag 200 kilo per henting i snitt.
– Vi har ikke full oversikt over antall dyr. Det skyldes blant annet at høner og smågris oppgis i kilo og ikke i antall, sier Vangskåsen.
Nær 100 prosent gjenvinning
Innsamlede dyr bearbeides ved Biosirks fabrikker i Hamar og Balsfjord. Der blir de kvernet til en masse som steriliseres og varmes opp under trykk. Vannet fordamper. Deretter skilles fettet ut. Tørrstoffet males og siktes til proteinmel.
– Da står vi igjen med to produkter: fett og proteinmel. Fettet brukes i biodiesel og også som energikilde ved anleggene våre. Melet blir hovedsakelig brukt som energikilde i sementproduksjon. Gjenvinningsgraden er tett opptil 100 prosent, opplyser Vangskåsen.
Han forteller at 100 kilo kadaver blir om lag 60 kilo vann, 25 kilo proteinmel og 15 kilo fett.
Slik avhender du et kadaver
- Oppbevar dyret riktig. Det skal ligge på fast underlag av tre eller betong på et skyggefullt sted med enkel atkomst for hentebilen, som normalt er en treakslet lastebil. Ikke pakk inn eller dekk til kadaveret med plast. Bruk for eksempel paller, plank eller kvister til å holde fugler og andre dyr unna. Det finnes også egne kadaverkasser i handelen.
- Pass på at dyret ligger på et rent underlag. Forurensing som sand, stein og jord ødelegger den videre prosessen. Det er også viktig at forråtnelsesprosessen begrenses. Derav kravet om å unngå plast og å plassere dyret i skyggen – og om å melde fra til Biosirk umiddelbart. Du kan risikere at et dyr som har blitt oppbevart lenge ikke blir hentet fordi forråtnelsen har kommet for langt.
- Smådyr samles opp. Enkeltvise lam, kje, smågris og fjærkre blir ikke prioritert ved henting. Disse bør oppbevares i fryser og meldes inn i større kvanta.
- Fjern fremmedlegemer: hestesko, seletøy, merker og annet. Unntaket er dyr det skal tas hjerneprøve av. Disse skal ha minst ett øremerke for videre identifisering.
Kilde: Biosirk Norge
Sist oppdatert: