Dette må du vite om skatt i generasjonsskiftet
Slektsgården kan overdras til neste generasjon uten at det utløser skatt. Vær oppmerksom på unntakene og planlegg eierskiftet godt, er ekspertenes råd.
– I et generasjonsskifte er det et mål å beholde mest mulig av verdiene i familien. Derfor er det viktig å kjenne til skattereglene og planlegge overdragelsen godt, sier Svein Løken i Snøhetta Regnskap.
Som regnskapsfører hjelper Løken mange bønder som har bestemt seg for å gi stafettpinnen videre. Prosessen omfatter blant annet verdivurdering og oppgjør, juridiske spørsmål og forsikring. I tillegg er det ofte mange følelser involvert hos både foreldre og barn.
– Mens spørsmålet om skatt er viktig for noen, kommer det et stykke ned på listen over det andre er opptatt av. Vi anbefaler uansett at man tar hensyn til det skattemessige i planleggingen av en overdragelse. Det vil ofte lønne seg, sier Løken.
Familieoverdragelsen er skattefri – hvis ...
I utgangspunktet er gevinst i næring skattepliktig, som for eksempel hvis du selger et gårdsbruk på det åpne markedet. Et generasjonsskifte er imidlertid unntatt fra skatteplikten når følgende fire krav er oppfylt:
1) Selger har eid gården i minst ti år
2) Kjøper er i slekt med selger eller selgers ektefelle (barn eller barnebarn, søsken eller søskenbarn, nevøer eller nieser)
– Det er verdt å merke seg at fritaket fra skatteplikten ikke gjelder hvis en av kjøperne er svigerbarn. Da blir det skatteplikt på den delen som overføres til svigerbarnet. Hvis de nye eierne vil eie sammen, er løsningen at den som overtar gården skjøter over en andel i etterkant. For ektefeller medfører dette bare tinglysingsgebyr på cirka 600 kroner, mens samboere må betale full dokumentavgift, sier Løken.
3) Overdragelsen må skje til en pris som ikke er høyere enn 75 prosent av antatt markedsverdi.
– I de aller fleste familieoverdragelser i landbruket ligger vederlaget under denne grensen, kommenterer Løken.
4) Gården er en alminnelig landbrukseiendom
«Ualminnelig» landbrukseiendom
Når det gjelder punkt fire, er kravet til «alminnelig landbrukseiendom» at det er drift på gården, opplyser rådgiver Johannes Alne i 5-Pluss.
– En eiendom som er varig nedlagt regnes ikke som alminnelig gårdsbruk. Følgelig blir den skattepliktig også ved salg innen familien, forklarer han.
Mange gårdsbruk består dessuten av elementer som ikke faller innunder definisjonen alminnelig landbrukseiendom.
– Dette gjelder for eksempel festetomter, tomteområder, stein-/grusuttak, gårdsturisme/camping, fallretter, gårdsysteri og lignende. Du kan bli nødt til å betale skatt av en eventuell gevinst på slike elementer – også når du selger til noen i familien, sier Alne.
Bør utsette store investeringer
Ved overtakelse av alminnelig landbrukseiendom vil kjøpers inngangsverdi bli satt til 75 prosent av antatt markedsverdi så lenge kjøpesummen er 75 prosent av markedsverdi eller lavere. Det gir kjøper en ny inngangsverdi/avskrivningssaldo på 75 prosent uavhengig av hvilken restsaldo selger hadde i regnskapet fra før.
Denne regelen medfører blant annet at foreldre som planlegger større påkostninger eller investeringer i nybygg kort tid før et planlagt generasjonsskifte, bør tenke seg godt om, ifølge Løken. Konsekvensen av at senior tar investeringen før overdragelsen, er at man kan miste avskrivningsgrunnlag i henhold til 75 prosent-regelen.
– Det er smart å først vurdere de skattemessige konsekvensene for seg selv og den som skal overta. Ofte er det mye som taler for at junior bør stå for investeringen, sier han.
I de tilfeller der «skaden» allerede har skjedd, kan man under visse forutsetninger velge kontinuitet for fast eiendom. Kjøper overtar da selgers regnskapsmessige saldoer for eiendommen.
– Forutsetningen er at salget inneholder et gaveelement, og at kjøper overtar og viderefører selgers næringsvirksomhet. Kjøper overtar da alle selgers saldoer for eiendommen – også jord, skog, kårbolig, driftsbygninger og så videre, utdyper Johannes Alne.
Våningshus og hytter kan selges skattefritt
Hvis salget av en eiendom utløser skatteplikt, er våningshus og eventuelle hytter på eiendommen omfattet av de vanlige reglene for salg av bolig og fritidseiendom. Det vil si at slike bygninger kan selges skattefritt ut fra generelle regler om bruks- og eiertid. Dette gjelder både ved overdragelse i familien og ved salg i det åpne markedet.
– Det er et vilkår at selger har bodd i huset i minst ett av de to siste årene. For hytter er det krav om brukstid fem av de åtte siste årene, forklarer Svein Løken.
Skattepliktig løsøre
Ved et generasjonsskifte skal det i utgangspunktet betales skatt av gevinst på salg av maskiner, redskap, buskap og varelager. Alternativet kan være at selger overdra løsøre etter kontinuitetsprinsippet.
– Det innebærer at selger overfører sine regnskapssaldoer til kjøper og på den måten blir fritatt fra skatteplikten. Fremtidig skatteplikt, eller latent skatt, blir da overført til kjøper. Det betyr at kjøper blir nødt til å betale skatt ved salg av løsøret senere, forklarer Alne.
Ifølge Svein Løken velger stadig flere kontinuitetsprinsippet i forbindelse med generasjonsskifte.
– Ordningen er ofte gunstig for selger, men er en dårlig løsning for kjøper. Mange foreldre vurderer det slik at de allerede har «gitt» mye økonomisk i form av et lavt vederlag. De ønsker ikke å betale skatt for løsøredelen i tillegg, sier han.
Vederlagsfordeling er et alternativ til kontinuitet. Løsningen innebærer at kjøper får en avskrivingssaldo lik det som er betalt for løsøredelen, noe som gir kjøper en høyere avskrivingssaldo i næringsvirksomheten enn det som kontinuitet gir.
– Hvorvidt vederlagsfordeling er en aktuell og lønnsom løsning, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Alne.
Gir råd om eierskifte
.jpg%20(optimized_original).jpg)
Skattereglene og lovverket for øvrig har mange nyanser, påpeker Løken og Alne. De mener familier som skal gjennomføre et generasjonsskifte bør be fagfolk om hjelp til å kartlegge situasjonen.
– Ingen eierskifter er like. Regnskapsførere, advokater, meglere med ekspertise på landbruk og organisasjoner som Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan gi gode råd. Jo bedre tid man har til å planlegge et generasjonsskifte, dess større er sjansen for at alle berørte parter blir fornøyd med resultatet, sier Alne.
Fagsjef Jan Bangen i Norges Bondelag omtaler eierskifterådgiveren som «bondens beste hjelper». Han forteller at Bondelaget jobber kontinuerlig med å øke kompetansen i regionene sine, blant annet gjennom fagsamlinger for regnskapsførere. I tillegg kan Bondelagets medlemmer delta på ulike kurs som tar opp tema som er aktuelle i forbindelse med generasjonsskifter.
– Vi planlegger blant annet å reise landet rundt med et eget pensjonistkurs. Her vil vi ta opp skatt, pensjon og en rekke andre emner som berører folk som skal føre gården videre i familien, sier Bangen.