Båtkai. Mye vind og dårlig vær.

Synkeskader for 60 millioner kroner

Det er kaldt, det er vinter og det blåser friskt fra alle kanter. Likevel ligger mange båter fremdeles trygt fortøyd – eller?

Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige
Arne Voll

– Det er i hvert fall det båteiere ønsker å tro, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige.

Han forklarer at vinteren kan gi ubehagelige overraskelser.

– Vinteren i Norge preges ofte av mye hardt vær og det kan gå ut over båteierne, sier Voll.

Selv om de fleste fritidsbåter på markedet i dag er selvlensende, så gir ikke dette noen garanti mot synkeskader, ifølge kommunikasjonssjefen.

– Totalt havner rundt 600 båter under vann hvert år og mer enn halvparten av disse er selvlensende. I tillegg er det mørketall. Mange tror at det å investere i en selvlensende båt er en garanti for at båten ikke vil synke. Slik er det ikke. Det å ha en selvlensende båt kan derfor gi en falsk trygghet.

Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige
Arne Voll

Skader i millionklassen

Dette er det flere som har fått erfart. Løv og skitt har bidratt til at mange båter har fått tettet selvlensingen og blitt fylt med vann.

– I kombinasjon med mye nedbør, kraftig vind og tunge motorer, gjør det at «hekken» går under vann, og båten synker, sier Voll.

Han forteller at beregninger Gjensidige har gjort viser at dette gir synkeskader for nærmere 50 millioner kroner i året på landsbasis.

– Med dagens værutvikling til det mer ekstreme, er det heller ingenting som skulle tyde på at tallet vil bli lavere i årene som kommer.

«Selvlensende båter har et dreneringshull i skroget som i prinsippet skal tømme båten for vann. Ligger båten uten tilsyn, kan værforhold som vind, bølger, regn, snø og is bidra til det stikk motsatte. Nemlig at vann renner inn og ikke ut.»

Ute, året rundt

Båt til kai på vinteren. Mye nedbør i form av snø.

Mange båter ligger ute hele året. Og, ikke alltid med tilstrekkelig tilsyn, skal vi tro kommunikasjonssjefen.

Båt til kai på vinteren. Mye nedbør i form av snø.

– Det er en risiko for at båten kan ta inn mye vann. I tillegg kan snø og is bidra til å tette igjen dreneringssystemet, advarer Voll, før han avslutter:

– Ligger båten ute over lengre tid uten tilsyn og får en skade som følge av dette, kan det i enkelte tilfeller få konsekvenser for forsikringsoppgjøret.

Disse båtene er mest utsatt

Takstmann Jan Egil Hektoen i Gjensidige
Jan Egil Hektoen

Ifølge takstmann Jan Egil Hektoen i Gjensidige er båter av mindre størrelse mer utsatt for synkeskader som følge av været.

– Mange av disse båtene er såkalte «hyttebåter». Tilsynet på høsten er nok ikke godt nok. På båter av større størrelse er ofte årsaken til synkning teknisk feil på gjennomføringer, slanger og liknende, sier han.

Selv om man kaller båter for selvlensende, er begrepet noe misvisende, mener takstmannen.

– Det kan tolkes dithen at du ikke behøver å gjøre noe tilsyn eller tiltak for å passe på båten din. Båter er selvdrenerende, understreker Hektoen.

Takstmann Jan Egil Hektoen i Gjensidige
Jan Egil Hektoen

Så mye kan skadene koste deg

Teknisk og elektrisk utstyr tåler ikke saltvann. I tillegg kan batterier, kabelnett til motor og i båten, dynamo, brytere, pumper og instrumenter ta skade dersom båten synker.

– Dessuten kan personlige eiendeler bli ødelagt. Ved synkeskader vil båten også forurenses innvendig med olje, diesel og saltvann, sier Hektoen.

Han forteller at reparasjon av slike skader beløper seg fra 100 000 kroner og oppover på skjærgårdsjeeper og tilsvarende båter.

– Kostnadene er betydelig høyere på større båter. Det er ikke uvanlig med beløp på 500 000 kroner og mer.

Oppfordringen fra takstmannen er klar: Hold tilsyn med båten din – det er ofte nok for å forhindre synkeskader.

– Hold lensepumper i orden og test pumpene ofte. På høsten vil løvfall fra trær og groe legge seg i lensehullene til selvdrenerende båter. Noen ganger kan kun ett løv være nok for å tette lensehullene, avslutter Hektoen.

Sist oppdatert: