Derfor er det viktig å vaske garasjen
Bort med salt, støv og løv! En jevnlig omgang med børste og vann i garasjen er bra for bilene, inneklimaet og beboernes trivsel.
– Det hender at vi kommer inn i garasjer som ikke har blitt vasket på flere år. Da ligger støvet i tykke lag, og i noen tilfeller har selve bygningsmassen begynt å ta skade. Ganske utrivelig er det også, sier Espen Johansen i Ren Service.
Ingen oppholder seg lenger enn nødvendig i en garasje. Den er dessuten bygget av solide materialer som betong, asfalt og epoxy-maling. Hva kan gå galt? Ganske mye, påpeker Johansen.
Støv og skitt gir dårlig inneklima
Støv og skitt legger seg på overflatene – bilene inkludert. I tillegg blir inneklimaet dårlig på grunn av støv som virvles opp i luften. Støv kan også finne veien til andre fellesområder og til boenhetene – som også får dårligere luft og økt behov for renhold.
– Støv og skitt fester seg til sko og klær og følger med når vi forflytter oss. Støvet vil også forflytte seg i luften gjennom en dør mellom garasjen og boligdelen, sier Johansen. Han forteller at problemet med støv er størst på høsten, vinteren og våren. Da drar bilene inn søle og skitten snø som etterlater seg mye støv når det tørker.
Grus og veisalt tærer på betong og belegg
I vintersesongen drar bilene også med seg grus, sand eller salt. Dette tærer på bygningsmassen.
– Når det ligger grus og sand under bilhjulene, sliter det på gulvet i garasjen. Epoxy-belegg er i utgangspunktet svært motstandsdyktig, men også det tar skade over tid. Salt som får ligge vil sette i gang en kjemisk prosess som etter hvert «spiser» betongen, forklarer Johansen.
Avrenningsrister blir blokkert
Mange garasjer har avrenningsrister for regnvann. Disse er ofte montert foran porten, særlig hvis garasjen ligger under bakkeplan. Det skal lite til for at sand, grus og løv tetter avløpet. Derfor bør rens av rister og renner inngå i garasjevasken.
Garasjen gjør noe med humøret
Raskt inn – raskt ut. Det er sånn vi tenker om parkeringsanlegget. Likevel skal vi ikke undervurdere garasjens effekt på psyken, mener Johansen.
– Vi vet at humøret vårt blir påvirket av omgivelsene. En ren og pen garasje øker beboernes trivsel og løfter helhetsinntrykket av sameiet eller borettslaget, fremholder han.
Vask garasjeanlegget to ganger i året
Ifølge Johansen bør parkeringsanlegg vaskes minst to ganger i året, gjerne hver høst og vår. Jobben med å holde rister og renner rene kan utføres på boligselskapets dugnad. Selve garasjevasken bør overlates til profesjonelle. De har maskiner som feier, spyler og suger opp det skitne vannet, som må håndteres på en forsvarlig måte.
Mange boligselskaper har diffusjonsåpen asfalt som slipper gjennom vann. Johansen advarer om at bruk av høytrykkspyler kan føre til at porene i asfalten blir mettet av skitt og støv.
– Da mister den funksjonen sin. Bruk heller hageslangen eller overlat jobben til fagfolk, sier han og legger til at boligselskaper som regel er opptatt av at vaskejobben blir utført effektivt.
– Mange steder kan det være vanskelig å finne alternativ parkering. En profesjonell aktør jobber raskt og grundig på dagtid når det uansett er få biler i garasjen.
Legg en plan for vedlikeholdet
Et boligselskap har store areal og mange installasjoner. Alt sammen trenger jevnlig ettersyn og vedlikehold for å fungere som det skal.
– Det å ta vare på verdiene som beboerne eier sammen, er en av styrets viktigste oppgaver. Det omfatter alt fra den ukentlige trappevasken til oppgaver som kommer med lengre intervaller – som for eksempel garasjevask, sier prosess- og fagansvarlig Jørn André Johansen i Gjensidige.
Rådet hans er å lage en plan for vedlikeholdet. Planen lages i samarbeid med en byggeteknisk rådgiver gjennom boligbyggelaget, boligsameiets forvalter eller via et eksternt konsulentfirma.
– Første skritt er å vurdere bygningens tekniske tilstand. Deretter lager man en oversikt over de vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgavene som venter på kort og lang sikt, hvor mye jobben vil koste og hvem som skal utføre arbeidet. Planen bør ha en tidshorisont på minst fem år, og den må forankres hos beboerne, sier Johansen.