Mann som vasker hendene

Mer angst og depresjon da Norge stengte ned

Nær tredobling av angst- og depresjonsymptomer under koronakrisen, viser undersøkelse gjort ved Universitetet i Oslo.

Brage Kraft
Brage Kraft

Psykologisk institutt ved UiOs representative undersøkelse av 10 084 voksne, hvor forskerne så på de tre første ukene med smitteverntiltak, viser at starten på koronakrisen ga en kraftig økning i symptomer på angst og depresjon.

Selv med pandemien under kontroll tror psykolog Brage Kraft ved Oslo Psykologklinikk behovet for hjelp vil øke i tiden fremover.

– Negative følelser som bekymringer, angst og depresjon vil fortsette å prege mange. Store endringer i samfunnet og usikkerhet knyttet til fremtiden er vanskelig å håndtere, sier Kraft.

Han er særlig bekymret for de som er sårbare fra før. 

– Har du for eksempel slitt med angst, bekymring eller depresjon tidligere, vil koronasituasjonen være en stor mental belastning og senke terskelen for tilbakefall. Det er også mange som har mistet muligheten til å gå i terapi gjennom krisen, noe som kan ha forverret situasjonen for enkelte, forklarer Kraft. 

I tillegg til usikkerheten knyttet til smittespredning og koronarestriksjoner, er nå mer enn tolv prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig.

– Det å miste jobb og inntekt er en stor belastning og øker risikoen for psykiske utfordringer, sier Kraft, før han legger til: 

– Heldigvis er de fleste gode på å omstille seg. Vi er skrudd sammen slik at vi aktivt jobber for å løse problemer for å redusere følelsen av ubehag.

Brage Kraft
Brage Kraft

Alene i hybelen

Cecilie Roen
Cecilie Roen

En undersøkelse gjennomført ved Universitetet i Bergen viser at unge voksne i større grad enn eldre har opplevd angst og depresjon i forbindelse med koronakrisen.

En av de som har kjent mye på både frykt og ensomhet de siste månedene er Cecilie Roen, student ved Norges arktiske universitet i Alta. 

– Jeg har aldri hatt angst eller depresjon, men da Norge stengte ned i mars, fikk jeg panikk. Det at hverdagen ble så uforutsigbar var veldig stressende. Skolen stengte, og jeg ble permittert fra deltidsjobben min. Det gjorde at jeg mistet mye av rammene i hverdagen, sier hun. 

I tillegg til all usikkerheten rundt den nye sitasjonen, følte studenten seg helt alene på hybelen. 

– I frykt for å smitte familien valgte jeg å bli værende i Alta til det var mer kontroll over smittespredningen. I en periode levde jeg i isolasjon. Det å være alene gjorde det hele ekstra vanskelig, forklarer Roen. 

Hun har nå fått tilbake deltidsjobben og opplever at hverdagen går bedre, men tror mange unge nå er bekymret for fremtiden.   

– Jeg skal jobbe innen helse og omsorg, og er derfor ikke redd for egne jobbmuligheter. Men med tøffere økonomiske tider og et vanskeligere jobbmarked kan jeg se for meg at det er mange unge som føler på mye usikkerhet, sier Roen.

Cecilie Roen
Cecilie Roen

Nordmenn har ikke vært forberedt

Thomas Hylland Eriksen
Thomas Hylland Eriksen

Sosialantropolog og professor ved Universitetet i Oslo, Thomas Hylland Eriksen, tror situasjonen i Norge er mer dramatisk enn mange andre steder, nettopp fordi vi ikke har vært forberedt på noen krise. 

– Norge har seilt i medvind siden andre verdenskrig. Økonomien har gått svært bra og økonomiske kriser har ikke rammet oss på samme måte som andre land. Arbeidsledigheten har vært lav, og vi har generelt hatt det trygt og godt. Dette har på mange måter gjort oss mindre rustet for så omfattende endringer, sier Eriksen. 

Han mener krisen virker som et forstørrelsesglass. 

– Våre svakheter og styrker kommer særlig til syne nå. En globalisert økonomi som i stor grad er avhengig av oljeinntekter har vist seg å være sårbart. Samtidig har krisen vist at vi står sammen og er solidariske. Det norske samfunn er bygd på stor grad av tillit mellom politikere og folket, og den norske dugnadsånden står sterkt, sier Eriksen, som tror vi vil bli flinkere til å sette pris på fysisk samvær etter krisen.

Thomas Hylland Eriksen
Thomas Hylland Eriksen

Må våge å be om hjelp

Psykolog Kraft er enig i at koronasituasjonen har vist godt samhold, og mener vi nå må sørge for å dempe det psykiske skadeomfanget ved å hjelpe de som trenger det. 

– Ved å snakke med noen du stoler på kan situasjonen føles lettere å håndtere. Det kan være en god venn, familie, fastlegen eller en psykolog. Mange opplever god effekt av å få profesjonell hjelp, sier Kraft, før han avslutter: 

– Det er viktig å huske på at du ikke er alene om å ha det vanskelig. Det er normalt å bli både redd og bekymret når samfunnet endres så drastisk. Det viktigste er å tørre å be om hjelp hvis du trenger det.

Sist oppdatert: