Artikkel er en kronikk
ABC om fond
Det står mye i mediene om at det er smart å spare i fond. Men hva er egentlig et fond, og hva er fordelene og ulempene med denne spareformen?
Et fond er en form for kollektiv investering, hvor sparernes samlede innskudd blir plassert i et utvalg verdipapirer i aksje- og/eller rentemarkedet. Det er profesjonelle fondsforvaltere som avgjør hvilke verdipapirer pengene skal plasseres i.
– Fond er en smart investering, sier fondsekspert Ann Sølvberg i Gjensidige. Hun leder et team av autoriserte finansielle rådgivere som hjelper kunder å nå sine sparemål.
– Folk har ulike drømmer og mål til vil spare til. Mange drømmer om ny bolig. Andre vil gjerne reise – og/eller ha muligheten til å hjelpe barn med studier og boligkjøp. Og sparing til pensjon er alltid hot, sier Sølvberg.
Kjennetegn ved ulike typer fond
Det finnes flere varianter av fond. De er forskjellige med hensyn til hvor pengene dine blir plassert og til hvilken risiko. Dette har betydning for hvor stor avkastning du kan forvente.
Pengemarkedsfond: Investerer i obligasjoner (lånepapirer) og sertifikater med kort løpetid (mindre enn 1 år). Verdien svinger lite.
Obligasjonsfond: Investerer i gjeldsbrev fra stat, kommuner, fylker eller større offentlige selskaper. Verdien påvirkes blant annet av rentenivå og inflasjon.
Aksjefond: Består av aksjer i flere selskaper i inn- og utland. Gir deg muligheten til å få en andel av verdiøkningen i flere selskaper. Samtidig reduseres risikoen på investeringen når du ikke satser alt på én hest. Aksjefond er derfor en tryggere spareform enn enkeltaksjer, men er likevel fondstypen som innebærer den høyeste risikoen.
Rentefond: Fellesbetegnelse for pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Felles for dem er at de investerer i gjeldsbrev fra stater, banker og selskaper. Det er ingen aksjer i rentefond.
Kombinasjonsfond: Kombinasjonsfond er ferdige fondspakker («fond i fond») som består av både norske og utenlandske aksje- og rentefond.
– De forskjellige fondstypene vil utvikle seg ulikt over tid. Målt over tid har historien vist at aksjer har gitt høyere avkastning enn investeringer i pengemarkedet, forklarer Sølvberg.
Aksjesparekonto = «fri flyt»
Med en aksjesparekonto (ASK) kan du selge aksjer og aksjefond og reinvestere pengene uten å betale skatt på gevinsten ved hver handel, slik du ellers må. Dette kalles utsatt skatt, fordi du ikke betaler skatt på avkastningen/gevinsten før du en dag tar den ut av et fond (over til en bruks- eller sparekonto, for eksempel).
– En aksjesparekonto er en god og lønnsom ordning for deg som ønsker å selge og kjøpe aksjer eller aksjefond underveis i sparingen, sier Sølvberg.
Det er bare aksjer og aksjefond med en aksjeandel over 80% som kommer innunder ASK-ordningen.
Myndighetene har bestemt at du kan sparingen din til en aksjesparekonto innen 31. desember 2019 uten å betale skatt på avkastningen. Vil du imidlertid avkastningen fra investeringen din, må du betale gevinstskatt som vanlig.
Passer fondssparing for deg?
Fondssparing et godt alternativ når du vil spare over litt tid, ifølge Sølvberg.
– Vi anbefaler generelt en horisont på 1–5 år. Det er imidlertid ingen bindingstid og du står fritt til å ta ut pengene dine ved behov, sier hun.
Fordeler og ulemper med fondssparing
Fordeler
- Du kan spare månedlig i fond, dette jevner ut topper og bunner i markedet slik at risikoen blir mindre
- Du har mulighet til å oppnå høyere avkastning enn i mer tradisjonelle spareformer
- Ingen skatt på avkastningen mens du sparer
Ulemper
- Tidligere avkastninger gir ingen garanti for fremtiden
- Hvis kursene synker, blir investeringen din mindre verdt. Dette er grunnen til at vi anbefaler en lengre sparehorisont når du setter pengene dine i fond.
Gjensidige anbefaler spareavtale
Som fondssparer kan du både gjøre enkeltkjøp når du passer deg og spare et fast beløp, for eksempel hver måned.
– Vi anbefaler deg å spare fast hver måned. Da jevner du ut bunner og topper i markedet og reduserer risikoen. Du velger sparebeløp selv (minst 100 kroner per måned), og pengene trekkes automatisk fra konto. På den måten går sparingen av seg selv, sier Sølvberg.
Sist oppdatert: