Ny jobb? Dette kan spise av lønnsøkningen du fikk
Ny jobb betyr nye utfordringer og kanskje høyere lønn. Men husket du å spørre om pensjon?
– Livet er her og nå. Derfor er du trolig mest opptatt av arbeidsoppgaver, nye kolleger og lønn i den nye jobben. Pensjon havner fort et stykke ned på listen. Det kan du tape mye penger på, sier uavhengig pensjonsekspert Beate Fahre i Vestby & Fahre AS.
Alle private bedrifter skal spare til pensjonen din. Men hvis den nye arbeidsgiveren setter av mindre penger enn den forrige, kan det ta et solid jafs av lønnshoppet du fikk.
– Over tid vil du kunne gå glipp av en stor slump penger, sier Fahre.
Jobbpensjon – kort fortalt
1) De fleste bedriftene i det private sparer til pensjon for de ansatte gjennom ordningen innskuddspensjon.
2) Arbeidsgiver kan spare fra 2 til 7 prosent av lønnen din. Omtrent 1 av 4 ansatte med innskuddspensjon får 2 prosent av årslønnen mellom 0 og 12 G. Dette omtales som minimumsordningen. De beste ordningene gir 7 prosent av lønnen inntil 7,1 G (ca. 840 000 kroner) og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G (ca. 1,4 millioner kr).
3) Når du slutter i en jobb, får du de oppsparte pengene med deg – hvis den nye arbeidsgiveren har innskuddspensjon. Da blir pensjonspengene fra den gamle jobben din overført til din konto hos den nye. Dette skjer cirka tre måneder etter at du begynner å jobbe.
– Men dette kan du bestemme. Du kan velge å si nei til at pensjonspengene dine skal samles på denne måten – og du kan be om at de samles før det har gått tre måneder. Dette gjør du selv på nettsiden Norsk Pensjon, sier Fahre.
Store forskjeller på pensjonen
Arbeidsgiveren din sparer altså et sted fra 2 til 7 prosent av lønnen din for deg. Hva utgjør det i kroner og øre? Fahre gir disse eksemplene:
Bedrift A sparer 2 prosent av årslønnen på 500 000 kroner. Det utgjør 10 000 kroner. Etter 40 år med sparing og avkastning vil dette gi deg en årlig pensjon på 70 000 kroner før skatt.
Bedrift B sparer 7 prosent av årslønnen på 500 000 kroner. Det utgjør 35 000 kroner. Etter 40 år med sparing og avkastning vil du få en årlig pensjon på 250 000 kroner før skatt.
Konklusjonen blir at den økonomiske hverdagen din som pensjonist vil bli veldig forskjellig – alt etter hvor mye arbeidsgiveren valgte å spare for deg.
– Eksemplene viser ytterpunktene. De færreste som bytter jobb går fra en minimumsordning til en maksimumsordning eller omvendt. I tillegg blir utslaget naturlig nok mindre hvis du bytter jobb sent i karrieren enn tidlig, forklarer Fahre.
Hva om du har høyere lønn enn i eksempelet, for eksempel 800 000 kroner? I folketrygden får du ikke pensjon av lønn over ca. 840 000 kroner (7,1G). En som har 500 000 kroner i lønn vil få rundt 40 prosent av lønnen i pensjon fra folketrygden ved 67 år. Har du 950 000 kroner i lønn, vil du bare få cirka 30 prosent av lønnen din i alderspensjon, opplyser Fahre.
– En god pensjonsordning er viktig for alle, men for dem som har litt høyere lønninger er det spesielt viktig å sjekke pensjonsordningen på arbeidsplassen, legger hun til.
En fugl i hånden …
En dårligere innskuddspensjon kan spise av lønnshoppet, nevnte vi over. Fahre forklarer:
– I eksemplene kom det frem at bedrift A sparer 25 000 kroner mindre til pensjon enn bedrift B. Hvis du får en lønnsøkning på 50 000 kroner ved å gå fra bedrift B til A, mister du egentlig halvparten av disse pengene, sier hun.
En fugl i hånden er bedre enn ti på taket, sier et gammelt munnhell. Det håndfaste kan altså være viktigere enn det man kan kanskje oppnå senere. Når du bytter jobb, må du kanskje veie dagens behov opp mot morgendagens.
– Kanskje er det riktig å ta de 50 000 kronene i lønnsøkning her og nå, selv om det skulle innebære litt lavere pensjon. Det er jo nå du skal betale for bolig og bil, forsørge familie og forhåpentlig kunne unne deg litt ekstra, sier Fahre. Hun understreker at det selvfølgelig er mange som begynner i ny jobb får både i pose og sekk: høyere lønn og en bedre pensjonsordning.
Spare på egen hånd
Uansett: Det er alltid smart å skaffe seg kunnskap om pensjonsordningen og hvordan den blir påvirket av et jobbytte, mener eksperten.
– Slik får du muligheten til å planlegge og ta gode beslutninger om fremtiden, sier hun og legger frem to alternativer:
– Du kan jobbe for at arbeidsgiveren forbedrer pensjonsordningen for deg og kollegene dine. Dette er ikke minst fordelaktig på grunn av skattereglene, som er slik at du sitter igjen med mer av bedriftsbetalt pensjon enn av midler du har spart selv. Det vanligste er nok likevel at folk setter av penger på egen hånd, sier pensjonseksperten.
Sjekkliste for deg som bytter jobb
1) Hvor mye sparer arbeidsgiveren for deg?
Får du det samme, mer eller mindre enn i din gamle jobb? Kan du forhandle deg frem til bedre lønn eller andre goder som kompensasjon for en eventuelt dårligere ordning? Bør du spare mer selv?
2) Er uførepensjon inkludert?
Mange bedrifter sørger for at de ansatte er dekket økonomisk hvis de ikke kan jobbe. Dette er imidlertid ikke lovpålagt. Står du uten uføreforsikring gjennom jobben, må du skaffe deg en selv, er rådet fra Fahre.
– Statistikken viser at det er mye større risiko for å bli ufør enn å oppleve innbrudd eller boligbrann. Det bør være en selvfølge at du sikrer deg mot de økonomiske konsekvensene av uførhet. En utbetaling fra Nav vil kun utgjøre mellom 33 og 66 % av lønnen man hadde som yrkesaktiv, opplyser hun.
Akkurat som for alderspensjon, er det de med høyest lønn som får den laveste prosentvise utbetalingen fra folketrygden ved uførhet.
3) Får du så maks ut av sparepengene på den nye jobben?
Når du meldes inn i pensjonsordningen, velger arbeidsgiveren og forsikringsselskapet som forvalter innskuddspensjonen en oppstartsprofil. Denne er en sammensetning av aksje, – obligasjons- og rentefond. Men er valget som blir gjort på dine vegne det best mulige?
– Aksjefond gir størst avkastning over tid, men har større risiko enn alternativene. Hovedregelen er at unge bør velge en størst mulig andel aksjefond, før risikoen trappes gradvis ned frem til pensjonsalder. Noen forvaltere ordner dette automatisk, men det er uansett smart å sjekke spareprofilen sin og eventuelt endre den selv. Belønningen for fem minutters jobb kan bli mer penger å rutte med som pensjonist, sier Fahre.
Hun legger til at 67 år er alderen som ofte oppgis som vanlig pensjonsalder, men mange av dagens yrkesaktive vil (måtte) jobbe til de er minst 70 år.
– Dette betyr kanskje at du bør utsette nedtrappingen i aksjefond noe, sier eksperten.
Slik kan du spare selv
Gjensidige håndterer pensjonssparingen for mange fremtidige pensjonister, både de som har innskuddspensjon gjennom jobben og de som sparer på egen hånd. Den sistnevnte gruppen kan velge mellom vanlig banksparing, fond og investering i enkeltaksjer.
– To løsninger er spesielt myntet på pensjonssparing, IPS og Fondskonto. Begge plasserer pengene dine i fond, forteller produktsjef Berit Bjones i Gjensidige. Hun forklarer:
– Individuell pensjonssparing (IPS) har flere fordeler, som for eksempel opptil 3 300 kroner i utsatt skatt per år du sparer. Dette kan være en god løsning hvis du vet at du kan binde pengene frem til du er minst 62 år. Vil du kunne ta ut pengene før, er Fondskonto et mer fleksibelt alternativ.
Bjones understreker at folk har forskjellige økonomiske forutsetninger og behov.
– Derfor kan det være smart å få råd før du bestemmer deg for hvor mye og hvordan du skal spare. Vi har autoriserte rådgivere som kan legge frem og anbefale løsninger tilpasset din situasjon, sier hun.
Sist oppdatert: