Forsker om plastpartikler: – Kan forårsake inflammasjon i kroppen
Hvor mye plast havner i kroppen vår, hva betyr det for helsen og hvilke grep kan du gjøre for å redusere eksponeringen?
Plast har lenge vært omtalt som et miljøproblem, men de siste årene har forskere begynt å se nærmere på hvordan plastpartikler påvirker menneskers helse. Selv om mye fortsatt er uklart, er det sikkert at plasten har funnet veien inn i kroppen vår.
– Mennesker eksponeres for mikroplast gjennom lufta vi puster inn, vannet vi drikker og maten vi spiser, sier Anani Afanou, forsker i arbeidstoksikologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Mikroplast består av partikler mellom 1 mikrometer og 5 millimeter, mens nanoplast er enda mindre. Ifølge Afanou kan nettopp de minste partiklene være mest problematiske.
– Nanoplast kan lettere komme inn i kroppen og krysse flere biologiske barrierer, men vi vet fortsatt lite om hvor mye slike plastpartikler som faktisk finnes i oss, sier han.
Hva skjer når plasten først er inne i kroppen?
Plastpartikler kan komme inn i kroppen på to hovedmåter: gjennom luftveiene når vi puster inn partikler, og via mage-tarmkanalen når vi spiser og drikker.
Antageligvis kan disse partiklene også trenge gjennom huden, men det er for tidlig for å konkludere, påpeker Afanou.
Han antyder at inhalasjon kan være den største kilden.
– I lungene oppfører plastpartikler seg trolig som andre støvpartikler. De minste partiklene kan nå dypt ned i lungene og forårsake inflammasjon. Det er derimot ikke klart om de blir værende der, om immuncellene klarer å kvitte seg med dem, eller om de krysser over til blodbanen, sier han.
Forskeren forteller at dyreforsøk viser at plast kan hope seg opp i vev og organer, og at enkelte studier tyder på at plastpartikler også finnes i menneskelig vev.
– Når vi får plast i oss gjennom mat og drikke, vet vi at større partikler skilles ut med avføringen, mens mindre partikler kan tas opp i blodet, sier han.
Samtidig viser det seg at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Eksponeringen er sannsynligvis størst i enkelte arbeidsmiljøer, men barn, gravide og personer med svekket helse regnes som mest sårbare.
Uviss helserisiko
Foreløpig er det vanskelig å slå fast en direkte sammenheng mellom helseskader og eksponering for mikro- og nanoplast.
– Det skyldes mangel på forskningsdata om de komplekse komponentene plastpartikler kan inneholde. De kan bestå av ulike plastpolymerer, kjemiske tilsetningsstoffer og forurensninger, noe som gjør det utfordrende å studere effektene på befolkningsnivå, forklarer Afanou.
De minste plastpartiklene har en så liten masse at de blir vanskelig å oppdage med nåværende målemetoder.
– I tillegg er partiklene vanskelige å skille fra vev og cellulære strukturer når de undersøkes i mikroskop, legger han til.
Han kan derimot si med sikkert at luftveiseksponering for støv generelt ikke er bra for helsa, og at plastpartikler utgjør en stadig større del av dette støvet ettersom plastproduksjonen og forbruket øker.
Hva kan man gjøre selv?
Det finnes flere enkle grep du selv kan ta for å redusere mengden plastpartikler du utsettes for i hverdagen. Postdoktor Øyvind P. Haugen ved STAMI gir sine beste tips:
1. Reduser plastforbruket
Bytt ut engangsplast og syntetiske tekstiler med mer bærekraftige alternativer.
2. Hold støvnivået nede
Støvsug og tørk støv regelmessig, og bruk gjerne en støvsuger med et HEPA-filter for de minste partiklene.
3. Bytt ut kjøkkenutstyr
Bruk glass, metall, stål, keramikk eller tre i stedet for plast til mat og drikke. Eventuelt bytt ut eldre og slitte plastredskaper og -beholdere. De avgir flere plastpartikler enn tilsvarende nye produkter.
4. Velg klær og tepper av naturmaterialer
Bomull, ull og lin slipper ut betydelig færre mikroplastfibre enn syntetiske stoffer som polyester og akryl.
5. Unngå plast med skadelige tilsetningsstoffer
Se opp for bisfenoler, ftalater og PFAS i produkter.
6. Velg kosmetikk og kroppspleieprodukter uten tilsatt plast
Selv om tilsetning av plastmikrokuler i produkter som shampoo, kremer og skrubber er forbudt flere steder, bør du likevel sjekke innholdslisten – særlig på varer produsert utenfor EU og USA.
Store kunnskapshull
Forskningen på plast i kroppen er fortsatt i startfasen. På grunn av store kunnskapshull om helseeffekter hos mennesker, sier Afanou at mange konklusjoner blir spekulasjoner og antakelser basert på det vi vet om generelle helseeffekter.
– De største kunnskapshullene gjelder måling av de minste plastpartiklene, hvor mye plast og tilhørende kjemikalier vi får i oss, hvordan plasten fordeler seg i ulike vev og organer, og hvilke helseeffekter plasten bidrar til – både på kort og lang sikt, forklarer han.
Han understreker at behovet for mer kunnskap om effekter på sårbare grupper som barn, gravide og personer med svekket helse, er spesielt viktig.
Sist oppdatert: