Hvordan unngå matforgiftning på reise
Hvem har vel ikke opplevd å bli dårlig i magen på ferie? Med noen enkle grep kan du redusere risikoen betydelig.
Skal du reise til varmere strøk i vinter, som Asia, Afrika eller Sør-Amerika? Da bør du være oppmerksom på at matforgiftning og mageinfeksjoner er blant de vanligste helseproblemene for reisende til disse regionene.
– I mange deler av verden er forekomsten av smittsomme sykdommer som spres via mat og vann betydelig høyere enn i Norge. Dette øker risikoen for matforgiftning når man er på reise, sier Hilde Marie Lund, lege ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Hun påpeker at dette først og fremst henger sammen med faktorer knyttet til sanitære forhold, infrastruktur og klima, og at det er ulike smittestoff som står bak.
– Det kan enten være bakterier, virus eller parasitter som smitter via mat eller vann, eller giftstoffer som produseres av bakterier i maten, som forårsaker symptomene, forklarer hun.
Ifølge FHI er Salmonella, Campylobacter, E.coli og Listeria blant de vanligste bakteriene som gir mage-tarm-infeksjoner i Norge, i tillegg til virus som norovirus og hepatitt A. For flere av disse infeksjonene er en betydelig andel smittet på reise til utlandet.
Symptomer og når du bør oppsøke lege
Matbårne infeksjoner kan gi et bredt spekter av symptomer, og alvorlighetsgraden varierer fra person til person.
– Noen får et mildt sykdomsforløp, eller merker knapt symptomer, mens andre kan bli alvorlig syke med blodig diaré, høy feber og andre plager, sier Lund.
Vanlige symptomer ved matforgiftning inkluderer:
- Diaré
- Kvalme og oppkast
- Magesmerter eller kramper
- Feber
- Slapphet og dehydrering
Symptomene oppstår som regel innen få timer til noen dager etter inntak av forurenset mat eller vann. Ved mild sykdom går det ofte over av seg selv, men det er viktig å følge med på utviklingen, spesielt hos barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar.
– Ved alvorlige symptomer, for eksempel uttalt diaré kombinert med høy feber, eller ved bekymring for egen eller andres helsetilstand, bør helsetjenesten der man befinner seg kontaktes for vurdering, understreker hun.
Dette bør du være forsiktig med å spise og drikke
Risikoen for smitte er høyere ved flere typer mat og drikke. FHI har utarbeidet råd som omfatter hva du bør være forsiktig med, og hvilke tiltak som gjør mat og drikke tryggere.
Unngå:
- Rå eller lite varmebehandlet mat, som kjøtt, fisk og skalldyr
- Egg med flytende plomme og produkter laget av rå egg (f.eks. majones, aioli)
- Frukt og grønnsaker som ikke kan skrelles, og som ikke er varmebehandlet
- Salater, bær og ukokte grønnsaker
- Iskrem som ikke er industrielt pakket
- Upasteurisert melk og produkter laget av slik melk
- Vann fra springen, inkludert til tannpuss
- Isbiter, da de ofte er laget av springvann
Anbefales:
- Flaskevann med forseglet kork
- Gjennomstekt eller gjennomkokt mat
- Frukt og grønnsaker du skreller selv
- God hånd- og kjøkkenhygiene, inkludert rene redskaper og adskillelse av rå og ferdig mat
Risikoen for matforgiftning øker dersom maten ikke tilberedes eller oppbevares riktig.
– På serveringssteder med enkel standard, der det for eksempel mangler rent vann eller tilstrekkelig kjøling, kan risikoen for smitte være større enn på steder med bedre fasiliteter. Samtidig spiller tilberedningen en viktig rolle. Godt varmebehandlet mat kan være trygg selv under enkle forhold, mens dårlig tilberedt mat kan utgjøre en risiko uansett hvor den serveres, opplyser Lund.
Uansett hvor du spiser, trekker hun frem at det aller viktigste rådet for å forebygge matbårne infeksjoner er god håndhygiene – spesielt før måltider og etter toalettbesøk.
Hvem bør være ekstra forsiktige?
Små barn, eldre, gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør ta ekstra forholdsregler ved reise til områder med høy risiko for smitte via mat og vann.
– Barn har mindre væskereserver og kan raskt bli dehydrert ved oppkast og diaré. Eldre kan ha underliggende helseproblemer som gjør dem mer sårbare. Personer med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av sykdom eller medisiner, har redusert evne til å bekjempe infeksjoner og bør være ekstra nøye med hygiene og matvalg, opplyser Lund.
– For gravide gjelder egne kostholdsråd som er viktige å følge, både hjemme og på reise, legger hun til.
Hva kan du gjøre før avreise?
Før du reiser, bør du undersøke om det anbefales beskyttelse mot sykdommer som kan smitte via mat og vann. Vaksinasjon kan i mange tilfeller være en del av forebyggingen, og det er lurt å avklare behovet i god tid før avreise.
– Om vaksine er nødvendig, avhenger av reisemål, hvor lenge du skal være borte, hvordan du skal bo og individuelle risikofaktorer, sier hun.
For eksempel anbefales vaksine mot hepatitt A og tyfoidfeber ved reiser til områder med lavere hygienestandard, særlig hvis du skal bo enkelt eller oppholde deg lenge.
– Undersøk derfor hvilke vaksiner som anbefales basert på reisemål, oppholdstype og egen helsetilstand. Ta kontakt med fastlegen eller en reisevaksinasjonsklinikk for en vurdering. Husk at vaksiner ikke gir full beskyttelse, og at det alltid er nødvendig å følge generelle råd for å forebygge smitte via mat og vann, forklarer hun.
Lund understreker at det kan være nyttig å pakke med et godt sammensatt reiseapotek i tilfelle du skulle bli syk under oppholdet.
– Det aller viktigste er å forebygge og behandle dehydrering. Rehydreringsløsninger, som du får på apotek, kan være nyttige og bør brukes ved behov, sier hun.
I tillegg anbefales det å ha med febernedsettende og smertestillende medikamenter, som paracetamol eller ibuprofen. Et hånddesinfeksjonsmiddel er også lurt å ha tilgjengelig, spesielt når muligheten for håndvask er begrenset.