Dette skjer med kroppen når du tar kokain

Kokain har i mange år hatt et rykte som et «partydop» – noe mange forbinder med energi, selvtillit og en oppkvikkende rus.

– Kokain virker ved å øke nivået av adrenalin, noradrenalin, dopamin (katekolaminer) og serotonin i hjernen. Dette gir oss en følelse av belønning og velvære, og å være fysisk og mentalt ovenpå. Når kokain hindrer at dopamin brytes ned, får brukeren en intens følelse av eufori og energi, forklarer Thomas Clausen, professor og leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Kort tid etter inntak stiger pulsen, blodtrykket øker, og blodårene trekker seg sammen. Hjertet må jobbe hardere for å pumpe blod rundt i kroppen.

– Dette øker risikoen for akutte hendelser som hjerteinfarkt og hjerneblødning, og det kan skje selv hos unge mennesker som ellers er friske, sier Clausen.

Kokain kan brukes på flere ulike måter, og kan sniffes, røykes eller injiseres. Dette påvirker hvor raskt stoffet virker.

– Røyking og injeksjon gir en svært rask og kraftig rus, og dette øker risikoen for å utvikle avhengighet. Sniffing gir en noe mindre brå effekt, men er likevel forbundet med alvorlig skade og høy risiko, understreker han.

Psykiske og emosjonelle effekter

I tillegg til den oppkvikkende følelsen rapporterer mange brukere økt selvtillit, pratsomhet og våkenhet. Men baksiden kan komme raskt. Angst, rastløshet, irritabilitet og paranoia er vanlige bivirkninger.

– Ved høyere doser kan kokain føre til panikkanfall, forvirring og til og med akutt psykose, forteller Clausen.

Den korte varigheten av rusen bidrar også til at mange tar stoffet gjentatte ganger på kort tid.

– Når effekten går ut, opplever mange en kraftig nedtur. Det gir en sterk trang til å ta mer, noe som er en av grunnene til at kokain regnes som svært vanedannende, sier Clausen.

Langtidseffekter og avhengighet

Langvarig bruk av kokain setter dype spor i kroppen. Hjertet kan ta langvarig skade, hjernen kan endre seg slik at evnen til å oppleve naturlig glede svekkes, og neseslimhinner kan ødelegges etter langvarig sniffing.

– Avhengighet utvikler seg ofte raskt, og mange beskriver en nesten tvangspreget trang til å bruke mer. Hjernen venner seg til de høye dopaminnivåene, og uten stoffet føles hverdagen flat og tom, sier Clausen.

– Mange fristes også til å dempe denne reaksjonen med alkohol, hasj eller beroligende medikamenter, noe som kan føre til et blandingsrusbruk, som har spesielt høy risiko, fortsetter han.

Ekstra farlig i kombinasjon med alkohol

En kombinasjon som er vanlig på fest, er kokain og alkohol. Dette er risikabelt enn mange er klar over.

– Når kokain og alkohol brukes samtidig, dannes et nytt stoff i leveren, kalt kokaetylen. Dette stoffet er giftig og gjør kombinasjonen ekstra farlig, advarer Clausen.

Ikke et ufarlig «partydop»

Selv små doser kan gi alvorlige konsekvenser. Mens noen ser på kokain som en del av utelivet, minner Clausen om at risikoen er reell hver gang stoffet brukes.

– Kokain er ikke et ufarlig partydop. Det kan gi alvorlige helseskader (somatisk og psykisk), både akutt og på lang sikt, og det kan være dødelig. Mange undervurderer hvor farlig det faktisk er, avslutter Clausen.

Det finnes hjelp

Dersom man utvikler skader eller sykdom som er relatert til kokainbruk, finnes det hjelp å få. Ved akutte symptomer som brystsmerter, panikkanfall eller pustevansker, skal man kontakte legevakt eller akuttmottak umiddelbart.

- For dem som opplever at bruken har blitt vanskelig å kontrollere, eller som sliter med psykiske eller fysiske ettervirkninger, finnes det gode behandlingsmuligheter i Norge. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tilbyr hjelp ved rusmiddelproblemer og avhengighet. Fastlegen kan være et viktig første steg – både for å få støtte, og for å bli henvist videre til riktig behandling, avslutter Clausen.