Unngå frostskader i vinter

De fleste frostskadene oppstår når utetemperaturen synker kraftig mens beboerne er borte, for eksempel på jule- eller vinterferie. I verste fall kan boligen bli ubeboelig i lang tid, ifølge Olsen.

– Med sprengkulde skyter tallet på vannskader i været. For eksempel ble det registrert nesten 25 000 frostskader vinteren 2010. Det vanlige er cirka 3 000. Omfanget varierer fra år til år, men bransjen utbetaler om lag 222 millioner kroner i erstatning i forbindelse med slike skader hvert år. Samtidig har mange fått redusert forsikringsutbetalingen fordi huset eller fritidsboligen ikke var godt nok sikret mot frostskader, sier han og fortsetter:

– Kuldegradene kan smyge seg inn i ventiler, utettheter, kjellere og andre steder hvor det kan være rør. Mange skader oppstår fordi folk skrur varmen ned eller helt av når de reiser bort. I tillegg glemmer mange å stenge stoppekranen.

Kaldt ute – varmt inne

Tømreren forteller at tallene for vinterhalvåret 2020 til 2021 var svært høye. Antall registrerte frostskader var over 8600, som medførte kostnader på mer enn 457 millioner kroner i erstatningssummer. 

– De høye tallene skyldes en kombinasjon av streng kulde, flere minusgrader i områder som normalt er relativt milde og rett og slett forglemmelser eller manglende rutiner hos kundene, sier Olsen. 

Han påpeker imidlertid at det egentlig er ganske enkelt å forebygge frostskader. Når det er frost ute, bør det være varmt inne – minst ti grader i alle rom som har vannrør i vegger eller gulv.

– Leverandører av for eksempel parkett kan også ha krav til minimumstemperatur for at garantien skal gjelde, så det er mer enn bare rørene å tenke på. Skru opp termostaten på ovnene slik at de har litt ekstra å gå på dersom det blir skikkelig kaldt, sier Olsen og understreker at mange av skadene oppstår fordi varmekildene ikke klarer å holde tritt med plutselige temperaturfall.

Tomt over en lengre periode

I tillegg bør den nevnte stoppekranen stenges og rørene tømmes for vann hvis huset skal stå tomt over tid.

– Det å stenge stoppekran og å tappe rørene er for øvrig et krav fra forsikringsselskapet for hytter og ubebodde hus. Gjøres ikke dette når man reiser, kan man få avkortning. Det er en dårlig idé å nøye seg med å la vannkraner stå og dryppe for å hindre frost. Avløpet kan nemlig også fryse til, påpeker tømreren.

Vil man sikre seg ytterligere, er det smart å fylle toaletter og vannlåser med frostfri væske. I tillegg kan det være nødvendig å sjekke om vannrør i grovkjellere og krypkjellere må beskyttes med varmekabel og isolasjon.

Eier i borettslag eller sameie?

I boligselskaper har den enkelte boligeier ansvaret for rør inne i egen bolig, sier Line C.B. Bjerkek, advokat og faglig leder i NBBL. Grensen går ved avgreningen fra boligselskapets felles ledningsnett og inn til boligen, og ved rør som er bygget inn i bærende konstruksjoner.

Felles anlegg som betjener hele eller større deler av boligselskapet hører til boligselskapets vedlikeholdsansvar. Det samme gjør rør som betjener en bolig, men som er bygget inn i bærende konstruksjoner. Den enkelte boligeier må derimot ivareta vedlikeholdet av de øvrige rør inne i egen bolig, enten de ligger åpent eller er skjult i veggen (men ikke bygget inn i bærende konstruksjoner).

– Det betyr at man også som eier av en bolig i borettslag eller eierseksjonssameier må passe på at man har en viss temperatur inne boligen, selv om man for eksempel reiser bort. Blir det vannskade i en leilighet kan det berøre flere boenheter under eller ved siden av denne. Dette kan medføre større skader og et erstatningsansvar overfor sameiet og de andre boligene som blir rammet av en eventuell skade, sier Bjerkek og legger til:

– Du er ansvarlig for vedlikehold og stell av egen bolig selv om du ikke er til stede. Skal du være lenge borte, kan det derfor være lurt å be noen andre ta en jevnlig sjekk av boligen for å sikre deg mot skader og tap.

Plikter til å gi beskjed ved mistanke om skade

Boligselskapet ved styret er ansvarlig for å følge opp risiko for frostskade og iverksette tiltak ved etablert skade i fellesarealer.

– Dette betyr at styret for eksempel må iverksette tiltak for å isolere ledningsnettet i boligselskapet, eller sørge for at montert varmeanlegg i grunnen rundt ledningsnettet settes på før frosten setter inn om høsten, sier Bjerkek.

Oppdager du tegn til frostskade eller annen vannskade fra fellesanlegg eller fellesrør i boligselskapet, har du en forpliktelse til å si ifra til styret, opplyser hun.

– Styret har ikke mulighet til å ha konstant overvåkning av alle mulige risikoområder, og trenger din hjelp. Dette kan for eksempel være tegn til frostsprengning i murvegger, skader på takrenner eller tegn til at varmeanlegg ikke fungerer som det skal.

Slik oppstår skaden

De dyreste skadene forekommer som oftest i hytter eller ubebodde hus, ifølge forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved SINTEF.

– Man kan tro at man har det varmt nok inne, men i yttervegger eller tak blir det kaldt ved dårlig isolasjon. Når et rør som ligger frostutsatt til blir eksponert for minusgrader, vil vannet utvide seg. Da opparbeides det et trykk og rørveggen brister. Når den brister, fryser vannet til is i samme sekund som hull oppstår, sier Fiskum.

Isen vil tette hullet, og ved rask oppdagelse vil man kunne forhindre at vann fosser ut. Mer problematisk er det med steder du er borte fra over lengre tid, advarer forskningslederen.

– Når vannet etter hvert tiner, vil det strømme ut der røret har bristet.