Flatt batteri – hva gjør jeg?
Å ikke få liv i bilen passer aldri bra. Dette er hva du kan nøste opp i på egen hånd, og hva du bør sette bort til fagfolk.
Gjensidiges veihjelpsaktør REDGO har to hovedkategorier av utrykninger, forteller bilberger Hans Jacob Mydske. Han viser til:
- De typiske bilbergingsoppdragene, for eksempel feilparkeringer, ulykker eller biler som av ulike årsaker må fjernes fra en hovedvei.
- De typiske veihjelpsoppdragene hvor biler av ulik årsak har stanset eller ikke vil starte, punkteringer, utelåsninger og liknende.
– Sistnevnte er oppdrag som ofte kan løses på stedet uten at bilen må på verksted, og her er flatt batteri en gjenganger. Alle personbiler, også hybrid- og helelektriske biler, har et 12 voltsbatteri (ofte kalt startbatteriet) som også driver alt av datasystemer, elektronikk, dørlåser og lys, sier Mydske.
– Men et flatt batteri kan ha ulike årsaker, og da kan også løsningene være forskjellige.
Gammelt og/eller defekt batteri
Et 12-voltsbatteri blir gradvis dårligere fra det øyeblikket det blir produsert, men fungerer stort sett fint frem til det plutselig en dag ikke orker mer. Levetiden på et slikt batteri varierer, avhengig av bilens bruksmønster, men kan være på alt fra 3 til 4 år opp til 12 til 15 år.
– Et defekt batteri må byttes, noe en middels fingernem person ofte kan fikse selv. Enkelte nyere bilmodeller krever imidlertid at bilen må kodes etter et batteribytte, og da kreves det spesialutstyr og noe mer kompetanse for å gjøre det riktig, sier Mydske.
Oisan, lysene ble stående på..
Eldre biler har gjerne enklere elektronikk. Mulighetene for å glemme å slå av lysene eller låse bilen med nøklene inni uten at bilen varsler er da selvsagt større, påpeker REDGOs mann.
– En klassiker er når barna i baksetet trenger litt ekstra lys, hvorpå du slår på kupélyset, men glemmer å skru det av igjen. I slike tilfeller trengs gjerne bare litt starthjelp fra en startbooster eller startkabler fra en annen bil. Etter slik starthjelp må motoren gjerne være i gang i cirka en time før den slås av igjen. Dette skyldes at et flatt startbatteri trenger tid for å lades opp igjen av bilens egen dynamo.
Kulde + korte kjøreturer = dårlig cocktail
Mange biler kjøres sjelden og ofte bare på korte turer. Da vil ikke batteriet få nok lading fra bilens dynamo til å erstatte den strømmen som blir brukt til å starte motoren, oppvarming av kupéen, seter, ratt og andre funksjoner moderne biler ofte har.
– Over tid blir batteriets kapasitet for lav til å få start på bilen. I noen tilfeller kan det være dynamoen som er defekt, slik at batteriet ikke får nok lading. Dette kan man merke ved at bilen gradvis slår av systemer som ikke er helt nødvendige for å holde bilen i gang, og det vil normalt lyse et rødt batterisymbol på dashbordet, sier Mydske.
Først slås radio og vifter av, deretter går lyset og servostyringen og til slutt stanser motoren helt. Merk at hybrid- og elbiler ofte har mindre startbatterier enn bensin- og dieselbiler. Mindre batterier betyr dessverre at de ikke tåler så godt at utstyr står på, særlig når motoren er slått av, påminner han.
– Kulde kan redusere kapasiteten i et batteri med så mye som 30 til 40 prosent, og et gammelt batteri tåler generelt kulde dårligere enn et nytt batteri. Et godt tips er å vedlikeholdslade batteriet over natten med en moderne og intelligent batterilader tre til fire ganger i løpet av året. Da tåler batteriet kulda bedre, og det holder også lenger.
Elektronikkfeil i bilen
Moderne biler har flere elektroniske komponenter og datasystemer som kan svikte sammenliknet med gamle biler. Noen ganger kan slike komponenter henge seg opp, og det kan gjøre at bilen bruker strøm uten at den egentlig er slått på. Da tappes batteriet og startproblemer er et faktum, advarer Mydske.
– Nå er det heldigvis sånn at en del av disse komponentene bare henger seg opp midlertidig, og fungerer som normalt etter at bilen har fått starthjelp og er i gang igjen. Men enkelte bilmodeller har startsperrer som aktiveres dersom batteriet blir flatt.
– Da kan ikke bilen engang startes med startbooster før startsperren blir deaktivert. Her trengs det ofte spesialutstyr og i enkelte tilfeller må bilen inn til et verksted.
Andre ganger en mystisk årsak
Så kommer de tilfellene der man ikke finner noen umiddelbar forklaring på hvorfor bilen ikke vil starte. Da kan man koble et diagnoseapparat til bilens dataport, forklarer Mydske. Her vil man se om bilen har lagret feilkoder i systemet sitt.
– Noen feilkoder kan man også se som gule og røde symboler på dashbordet i bilen. Gule symboler varsler bare om begynnende problemer, og som ikke nødvendigvis stanser motoren. I mange tilfeller kan slike feilkoder bare slettes slik at bilen kan starte igjen.
– Dersom de gule lampene tennes igjen etter en kort stund bør man få bilen grundig undersøkt på et verksted. Får man opp et rødt symbol på dashbordet, bør man stanse bilen umiddelbart og få den fraktet til verksted.