Artikkel er en kronikk
Hvordan kan man forhindre spiseforstyrrelser?
Koronapandemien satte dype spor, og i etterkant har vi sett en økning i unge jenter som sliter med spiseforstyrrelser. Det har blitt et samfunnsproblem.
Etter Koronapandemien er andelen unge mellom 6 og 12 år med en spiseforstyrrelse i spesialisthelsetjenesten tredoblet. Dette gjør spiseforstyrrelser til et folkehelseproblem. Som forelder kan du være en viktig støtte, både i å forebygge og i å oppdage signaler tidlig.
Tidlige tegn på en spiseforstyrrelse
Mange foreldre lurer på hva som er «normal» ungdomsatferd, og hva som bør vekke bekymring. Det er helt naturlig at barn og ungdom eksperimenterer med identitet, utseende og livsstil, men når tanker om kropp, mat eller trening begynner å ta overhånd i et barns liv, kan det være starten på en usunn utvikling.
Manglende forståelse for hvordan en spiseforstyrrelse kan se ut, kan gjøre at man overser symptomer. En spiseforstyrrelse rammer alle aldre og kjønn. Det er stor variasjon rundt hvordan symptomene ser ut, enten man har utfordringer med å få i seg nok mat eller vansker med å slutte å spise.
Bevissthet rundt tidlige tegn på en spiseforstyrrelse kan hjelpe omsorgsgivere og andre voksenpersoner å fange opp symptomene før det utvikler seg til et problem. Under er det listet noen eksempler:
• Store endringer i matvaner eller spisemønster
• Overopptatthet av trening, kropp eller kalorier
• Humørsvingninger, irritabilitet eller tilbaketrekning
• Hemmelighold rundt måltider og aktivitet
• Rask vektnedgang eller vektoppgang
• Svimmelhet, hodepine og fordøyelsesvansker
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Forsinket pubertetsutvikling og redusert høydevekst
Hvordan snakke med barnet ditt
Det viktigste er å møte barnet med åpenhet og nysgjerrighet, uten kritikk. Hjelp barnet med å sette ord på opplevelsene uten fordømmelse.
Det er naturlig at man som omsorgsgiver bli redd når man observerer store endringer i kroppsvekt, men unngå å ha fokus på utseende, figur og vekt, da det forsterker sykdommens fokus.
Still heller åpne og ikke-dømmende spørsmål om hvordan barnet har det. Fortell om dine observasjoner knyttet til endret atferdsmønster, men gi barnet plass til å fortelle om hvordan de selv har opplevd situasjonen. Vi bærer med oss mange antagelser og frykt-tanker som omsorgsgivere knyttet til det å ha en spiseforstyrrelse. Samtidig kan det oppleves ganske ulikt fra person til person.
Skap rom for barnets egne opplevelse gjennom å lytte og stille åpne spørsmål fremfor å komme med antagelser.
Gode rammer i hjemmet
Barnet vil se på de voksne rundt seg og kopiere atferden knyttet til kropp og mat i eget liv. Vis hvordan man kan ha et balansert forhold til mat og behandle kroppen sin godt.
Hjelp barnet å se styrker i seg selv, fremfor å se seg selv som et vekttall eller en figur. Fokuser på barnets evner og det den mestrer, samtidig som det er viktig å skille prestasjon fra barnets verdi. «Du er god nok» er en setning mange lengter etter å høre, uten at det skal være knyttet til en prestasjon.
Når bør du søke hjelp?
Hvis du er bekymret, ikke vent. Det er bedre å søke hjelp med en gang du oppdager et tegn eller har en bekymring, enn å vente til det utvikler seg til noe større. Ta kontakt med fastlege, skolehelsetjenesten eller ROS for råd og veiledning.
Tidlig hjelp kan gjøre en stor forskjell for hvor alvorlig spiseforstyrrelsen blir. Som omsorgsgiver har man ikke alle svarene, men det viktigste er å vise at man ser barnet og er villig til å søke hjelp.
Nyttige ressurser
• ros.no – Rådgivning om spiseforstyrrelser
• Helsedirektoratet: retningslinjer og råd om spiseforstyrrelser
• Mental Helse Ungdom – støtte og informasjon
• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
Avslutning:
Spiseforstyrrelser kan ramme hvem som helst. Som forelder er du ikke alene – det finnes hjelp og støtte både for deg og barnet ditt.
Sist oppdatert: