Jon Hårstadhaugen utenfor gården.

Jon (21) satser alt på gården

Det blir stadig færre unge bønder i Norge. Jon Hårstadhaugen er blant dem som går mot strømmen.

Jon Hårstadhaugen
Jon Hårstadhaugen. Foto: Karoline Wassengen

– Jeg liker å jobbe med dyr og maskiner. Ingen dager er like, og jeg er min egen sjef. Det er et liv som passer meg, sier Jon Hårstadhaugen.

Gården Mo ligger i Vestre Gausdal, nord-vest for Lillehammer. Her har det vært gårdsdrift i cirka 150 år – og slik skal det fortsette under den nye eieren.

– Jeg jobber 100 prosent på gården. Målet er å kunne skape et trygt levebrød her, sier Hårstadhaugen bestemt. Han eier 91 mål og leier 106. I driftsbygningen på Mo og i et leid fjøs står til sammen 28 kviger og kalver på bås. Melkekvoten er totalt 172 tonn. I tillegg produserer han gress.

Planene for gården omfatter en generell oppgradering av bygningene på tunet. I tillegg vil Hårstadhaugen bygge et nytt og moderne fjøs. Men det må nok vente litt.

– Et nytt fjøs vil være en stor investering, og foreløpig er det nok av andre ting å bruke penger på. Men jeg har fremtiden foran meg, sier den unge bonden med et smil – vel vitende om at han representerer en gruppe som blir stadig mindre.

Jon Hårstadhaugen
Jon Hårstadhaugen. Foto: Karoline Wassengen

Stadig færre unge bønder

Trenden er at det blir færre bønder i Norge. Samtidig øker snittalderen i næringen. Den er nå på godt over 50 år. Andelen gårdbrukere under 40 år synker stadig og utgjør nå rundt 10 prosent, ifølge Store norske leksikon.

At Jon Hårstadhaugen skulle ende opp i dette yrket, var ingen selvfølge. Han er vokst opp i et byggefelt, uten nære slektninger i næringen. Men en tidlig interesse for maskiner førte til at han fikk hjelpe til hos grandonkelen sin på Mo.

– Etter hvert økte interessen for alt det som gårdslivet innebærer. Det ble klart for meg at det var gårdbruker jeg ville bli. Da jeg fikk muligheten til å kjøpe gården av grandonkelen min, var det ikke vanskelig å ta beslutningen om å satse, sier han.

Vil endre vilkårene for bønder

Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag
Bodhild Fjelltveit

Historien om Hårstadhaugen lokker frem smilet hos 2. nestleder Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag. Det er viktig å løfte frem unge som vil produsere mat i Norge, mener hun.

– Det er heldigvis mange eksempler på at unge satser og lykkes i næringen. Samtidig viser altså det store bildet at utviklingen går i feil retning. Dette må vi jobbe for å endre, sier Fjelltveit.

Hun peker på at bøndene stadig sakker akterut med tanke på inntekt. Bøndene har også for dårlige velferdsordninger knyttet til sykdom, fritid og ferie. Det er også en utfordring at mange i den eldre generasjonen ikke vil eller kan gi stafettpinnen videre før det er «for sent», ofte av økonomiske grunner.

Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag
Bodhild Fjelltveit

Tiltak for unge som vil bli bonde

Fjelltveit forteller at Bondelaget jobber for at Stortinget i inneværende periode skal legge frem en forpliktende plan for tetting av inntektsgapet. I tillegg fremhever hun følgende:

  • Velferdsordninger som tillater mer ferie og fritid – og fri i forbindelse med sykdom, svangerskap og fødsel. 
  • En prisutvikling på landbrukseiendommer som gjør det mulig å komme inn i næringen.
  • En tidligpensjonsordning som gjør det lettere å overlate gården til neste generasjon.
  • Ordninger som legger til rette for investeringer.
  • Hjelp og bistand i praktiske, økonomiske og juridiske spørsmål.

– I tillegg til å jobbe med rammevilkårene, er det viktig at bønder som er ferske i yrket kan få individuell rådgiving og oppfølging. Videre er vi opptatt av å skape sosiale møteplasser og sterke fellesskap, sier Fjelltveit.

I tillegg samarbeider Bondelaget med andre aktører som vil støtte unge bønder, som samvirkene, Norsk Landbruksrådgiving og forsikringsselskapene.

– Sist, men ikke minst: Det er veldig viktig at vi som er bønder er stolte og viser frem det fantastiske yrket vi har på en positiv måte. Stolthet smitter, fastslår Bondelagets nestleder.

– La de unge slippe til

Ole Martin Svelstad
Ole Martin Svelstad. Foto: Anne M. Steine/FoTobben

På Bergseng gård, ikke langt fra Dombås, overtok Ole Martin Svelstad og kona Helene Bergseng driften etter hennes far i 2018. Et nytt melkefjøs til ti millioner kroner er et synlig bevis på at de nye eierne satser på en fremtid i næringen.

Svelstad er enig med Fjelltveit om at det er viktig å fremsnakke yrket.

– Av og til blir jeg oppgitt over hvor negative folk er. Da vi bygde nytt fjøs, fikk vi mange kommentarer av typen «nei, at du orker» og «dette er det ikke noen fremtid i». Hvis det er budskapet folk oppfatter, er det ikke rart at vi sliter med rekrutteringen, mener han.

37-åringen berømmer svigerfaren for at han trakk seg tilbake selv om han kunne ha drevet gården i enda mange år. Det er et generelt problem at de unge ikke slipper til, mener Svelstad.

– Den eldre generasjonen kan nok ha sine grunner til å bli værende. Men for rekrutteringens del er det avgjørende at de unge får overta tidlig. I tillegg er det viktig at de får rom til å tenke nytt og utvikle driften. For den eldre garde går det en hårfin grense mellom det å gi gode råd basert på erfaring og det å være opphengt i fortiden, sier han.

Jon Hårstadhaugen legger vekt på at unge bønder må gå helhjertet inn for yrket.

– Man må virkelig like det man driver med. Dette er jo i stor grad også et valg av livsstil. At man får mindre frihet, er ikke til å unngå. For min egen del frister det for eksempel ikke lenger like mye med fest på lørdagskvelden. Jeg må jo opp grytidlig neste morgen uansett, sier han med et smil.

Ole Martin Svelstad
Ole Martin Svelstad. Foto: Anne M. Steine/FoTobben

Vil dele kunnskap om HMS og skadeforebygging

Rikard Bakken
Rikard Bakken i Gjensidige

Forsikringsselskapene selger ikke bare forsikring. De sitter på kunnskap som de gjerne vil dele med kundene sine, understreker fagsjef Rikard Bakken i Gjensidige.

– Vi har mye å bidra med på områder som HMS og forebygging av sykdom og smitte i buskapen. I tillegg gir vi rabatt til bønder som gjennomfører risikosjekken og iverksetter tiltak som sikrer folk, dyr og eiendom, sier han.

Fagsjefen mener det er smart av nye eiere å invitere forsikringsselskapet med på en grundig gjennomgang av bygningene, produksjonen og fremtidsplanene på gården.

– Ulike tiltak, som bruksendringer eller omlegging av produksjonen, endrer forsikringsbehovet. Hvis vi har feil informasjon om skaderisikoen og verdien på bygninger og eiendeler, kan det føre til at man ikke får full erstatning etter en skade. I verste fall kan man få avslag, sier Bakken.

Rikard Bakken
Rikard Bakken i Gjensidige

Hva skjer hvis du blir syk?

Videre må bønder undersøke hvilke rettigheter de har i folketrygden, anbefaler fagsjefen i Gjensidige. Som selvstendig næringsdrivende må du i større grad enn en lønnsmottaker ta vare på deg selv.

– I landbruket blir de økonomiske konsekvensene av en alvorlig sykdom eller ulykke fort store. Som forsikringsselskap er det vår oppgave å legge frem mulighetene og gi råd som setter folk i stand til å ta gode beslutninger på vegne av seg selv, familien og gårdsdriften, sier Rikard Bakken.

Sist oppdatert: